TEST: Pentax 645D

Test Pentax 645D

Feier det meste av banen

Billigst i sin klasse er det også.

I filmens dager var drømmen om mellomformat ikke helt virkelighetsfjern for de fleste av oss. Selv om man hadde dårlig råd fantes det muligheter i form av billige merker som Kiev eller Seagull, eventuelt kunne man satse på brukte kameraer fra Rolleiflex, Yashica, Bronica, eller et utall andre. Var man riktig kul hadde man Mamiya eller Hasselblad, eller noe annet som kostet en formue nytt, men som fremdeles var mulig å få til en halvfornuftig penge på bruktmarkedet. Eller Pentax, som hadde systemer for både 6x4,5 cm og 6x7 cm negativstørrelse.

Nå for tiden er alt digitalt, og digitalt mellomformat er bare å glemme for de fleste av oss. Det er så dyrt at selv med det billigste utstyret for øye må man legge igjen trekvart studielån for å ha en brukbar pakke. Det er ikke uten grunn at Akam aldri har testet et digitalt mellomformatkamera.

Inntil nå. Det tok et knapt år å få det til, men vi har endelig fått inn nordens eneste testeksemplar av Pentax 645D til test. Gamle sikleskader blir som nye.

Aller først, noen spesifikasjoner:

Pentax 645D
Leica M9-P
Canon EOS 5D Mark II
Sony A77
Oppløsning
39.5 mp
18 mp
21 mp
24 mp
Brikketype
CCD
CCD
CMOS
CMOS
Cropfaktor
0.79x
1.0x
1.0x
1.5x
Batterikapasitet
800 bilder
???
850 bilder
470 bilder
Pris per 25/12 2011

Sjekk flere spesifikasjoner på Pentax 645D i prisguiden


Fysisk

Vurdering:

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:


Kamerahus

Pentax er kjent for å lage kameraer som er mer solide enn andre i samme prisklasse, og det følger de opp når de lager mellomformatkameraet 645D. Tilsvarende kamera fra Hasselblad koster ca kr 150 000,- og skal du ha noe derfra til omtrent samme pris som 645D må du ned til 31 megapiksler. Vi tviler på at det er byggekvaliteten som utgjør prisforskjellen, for rent konstruksjonsmessig er det ikke mye å forbedre på Pentax 645D. Det er bygget i støpt aluminium og værtettet på alle bauger og kanter, akkurat som de øvrige speilrefleksene fra Pentax, og tåler nok dermed betydelig mer juling enn vi har tenkt å utsette noe lånekamera for.

Solid er også inntrykket vi sitter igjen med av kamerahuset på 645D. Ikke bare i robusthet, men også i mengden tankegang som er gått inn i designet. Det meste av dette skriver vi mer om på neste side, hvor vi tar for oss praktisk bruk, men rent fysisk er det mye å gi plusspoeng for her. Alt av knapper og hjul er godt profilerte og kontante i bruk, og det er fra første stund tydelig at dette er en arbeidshest for proffer. En god indikasjon på at det meste bher er tenkt på og nøye vurdert, er at Pentax 645D er utstyrt med to skruhull for stativskruer; en på undersiden og en på venstre side. Det gjør det praktisk og enkelt å skifte mellom høyde- og breddebilder, og alt man trenger er en ekstra hurtigplate for det stativhodet man bruker. En pen finesse!

Skjerm

Tilbake til toppen

Skjermen på 645D er god, men ikke ekstraordinær. Med 3" størrelse (7,6 cm) og 921 000 bildepunkter er den på høyde med det beste som er å finne fra andre produsenter, men bedre er den ikke. Likevel, Pentax har gitt kameraet sitt en skjerm som gjør jobben og gjør den godt - og det er mer enn hva Leica gjorde på M9-P.

Fysisk stikker skjermen litt ut fra omgivelsene, men ikke mye - bare brøkdelen av en millimeter - og ikke så mye at den er spesielt utsatt. Rent fysisk hadde det vært plass til en større skjerm på kameraets bakside, men det hadde med all sannsynlighet gått ut over plassering av knapper og brytere.

Skjermen på toppen er stor og tydelig, har masse informasjon, og kan lyses opp med et lett trykk på knappen ved siden av. Alt dette er vel og bra, men vi synes likevel ikke at Pentax har gjort det maksimale ut av det en så stor infoskjerm kunne gitt dem av muligheter. Hva med for eksempel å ha et live-histogram på toppskjermen, i tillegg?

Søker

Tilbake til toppen

Søkeren i Pentax 645D er god, men noe annet ville også vært skandaløst. Den er ikke veldig stor, formatet tatt i betraktning, faktisk bare litt større enn søkeren i Canon EOS 5D Mark II (som jo er stort nok for de fleste). Den er imidlertid klar og skarp, selv helt ut i hjørnene. Skal vi trekke frem noe negativt må det være at vi forventer at et kamera i denne klassen, både mht pris og kvalitet, har en søker som dekker 100%. Pentax 645Ds søker dekker imidlertid "bare" 98%. Forskjellen er ikke stor, men kan gi store utslag i komposisjon og arbeidsflyt for de proffene som dette kameraet tross alt er vinklet mot.

I søkeren er det mye informasjon å finne, og på utsiden er det en god og gummiert ring for diopterjustering. Øyemuslingen holder effektiv strølys ute, og gjør søkeren mer behagelig i bruk. På omtrent alle kameraer vi kjenner til i dag, er slike øyemuslinger ekstrautstyr, og av varierende kvalitetl.

Søkeren i 645D er god, og får en klar ståkarakter, men den er ikke perfekt. For eksempel er den litt kinkig å bruke når man av en eller annen grunn benytter forholdsvis lavt kamerastandpunkt. Da er det lett å få kink i nakken, og feil innsynsvinkel. Vi svner muligheten for å benytte skorsteinssøkjer, eller en prismesøker med 45 graders vinkel. Det er fremdeles med lengsel undertegnede husker den fabelaktige søkeren man fikk med en 45-graders prismesøker på et kamera i Hasselblads V-serie.

Søkeren er imidlertid alt annet enn liten. Her kan du se relativ størrelse sammenlignet med en del andre kameraer:

Alt i alt er Pentax 645D sjelden epokegjørende på det fysiske, men det er absolutt bunnsolid og vi finner fint lite å trekke for som ikke ganske enkelt er smak og behag. Regelrette feil finner vi ikke, selv om søkerdekningen på 98% skuffer en smule. Det er imidlertid fremdeles rom for forbedring hist og her, så toppkarakteren uteblir, men bare så vidt.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Vurdering:

For de fleste av oss er det temmelig begrenset hvor praktisk et kamera som 645D er i vanlig bruk, men så er dette heller ikke et kamera som er tiltenkt de fleste av oss, eller laget for å dekke vårt behov for vanlig bruk. Pentax 645D er laget for å være en fotografs arbeidshest, og det må det også vurderes som.

Pentax 645D virker stort, spesielt i det som vanligvis kalles tykkelse men som her vel er bedre beskrevet som lengde, men det er en effekt av den større registeravstanden som må til for ert mellomformatkamera med større speil som må vippes opp. I realiteten er ikke dette kameraet veldig mye større enn proffmodellene fra Canon eller Nikon, så ser man bort fra optikken er det ikke spesielt mye mer å bære på.



Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

Pentax 645D har et stort og fastmontert håndgrep på høyresiden, som gir et godt og stødig tak om kameraet, selv for de av oss som har fingre som en klase bananer. Balansen er god, men vil selvsagt variere noe etter hvor stort objektiv man benytter. Uansett er dette først og fremst et kamera som er laget for å benyttes på stativ, noe man legger merke til ganske kjapt. Speilet er større og tyngre enn i de speilreflekskameraene de fleste av oss er vant til fra før, og dermed er det også mer vekt som skal flyttes på når speilet slås opp og ned. Det gjør at det er langt vanskeligere å håndholde 645D stødig nok, i mange situasjoner, og med et kamera som dette må man derfor belage seg på å bruke stativ langt mer enn man kanskje er vant til fra før.

Det er imidlertid langt fra umulig å håndholde kameraet, men det krever trening og omtanke å få det stødig nok, selv i godt lys, for her glimrer finesser som bildestabilisator med sitt fravær. Heldigvis hjelper kameraets tyngde en del på dette - det er langt enklere å holde et kamera med en viss vekt stødig, enn en lett liten plastdings av et kamera.

Det meste av knapper og brytere ligger godt plassert, og de fleste som er viktige mens man fotograferer er både mulig å nå og huske plasseringen på, slik at man med litt trening kan gjøre en del endringer og justeringer uten å ta kameraet fra øyet.

Det eneste virkelig irriterende aspektet ved 645D vi har funnet, er at det bruker svært lang tid på å lagre og forhåndsvise bilder man har tatt. Greit nok, vi har ikke akkurat brukt verdens rasketste minnekort, og det er mye data som skal skrives og leses, men ventetiden er likevel for lang, spesielt når det gjelder forhåndsvisning.

Fokus

Tilbake til toppen

Autofokusen på 645D skal være den samme som på Pentax' utmerkede speilreflekskamera K-5. Om det vil si at det kun er fokussensor og slikt, eller om det også gjelder selve fokusmotoren, vet vi ikke, men faktum er at den virker ganske så presis. I det store og hele fungerer autofokusen helt greit, selv om den ikke er spesielt rask. Den er ikke noe vi ville fotografert sportsbegivenheter med, uten å prefokusere, men for det meste annet fungerer den greit nok om man har hodet litt med seg.

645D har 11 fokuspunkter, men for det meste fungerte det helt fint å benytte seg av kun det midterste. Det er uansett temmelig lite spredning på dem, og man vil sjelden har det travelt nok med et kamera som dette til at 11 fokuspunkter er nødvendig for å få motivet i fokus.

1/1000 sek f/9.0, ISO 200
1/1000 sek f/9.0, ISO 200

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

Pentax lover at 645D skal kunne holde et tempo på omtrent 1,1 bilder i sekundet, eller ett bilde omtrent hvert 0,9 sekunder. Det gjør det også i vår test, men det går tomt for damp langt tidligere enn Pentax lover. I vår test klarte 645D å opprettholde full fart i syv JPG-bilder i beste kvalitet, mens Pentax lover 15. Hva forskjellen skyldes vet vi ikke, men det er mulig Pentax opererer med lavere JPG-kvalitet, som dermed tar mindre plass i kameraets buffer. Vi tester alltid med beste JPG-kvalitet kameraet tilbyr.

Pentax 645D klarte omtrent samme tempo, i like lang serie, i RAW (PEF), og satte vi det til å ta både RAW og JPG samtidig, på hvert sitt Class 10-kort, ble resultatet ikke vesentlig forskjellig. Samme tempo, i like lang serie.

Det er selvsagt ikke bra at et kamera ikke klarer det det kan se ut som produsenten lover, men samtidig må man se kameraets bruksområde an også. 645D er ikke et kamera der opptakshastighet eller lange serier på full pupp er spesielt viktig for de fleste brukerne. Da hadde de ganske enkelt gått for et annet kamera, og ikke dette. I tillegg er det som nevnt godt mulig at Pentax og Akam måler på to forskjellige måter. Uansett synes vi opptakshastigheten må kalles godkjent for et kamera som dette, som for øvrig som nevnt har andre hastighetsmessige utfordringer enn akkurat dette.

Menyer

Tilbake til toppen

Menysystemet er til forveksling likt som det man finner på andre systemkameraer fra Pentax. Ikke veldig moderne og sexy, men heller ikke helt borti natta, slik som enkelte Pentax-kameramenyer var for noen år siden. Menyene er organisert i faner med forskjellig tema, som fotografering, bildevisning, og så videre. Med kommandohjulene kan man raskt og enkelt navigere mellom de ulike fanene, som hver består av flere sider, som man kan navigere mellom ved hjelp av piltastene (dvs fireveisvelgeren). Ingen av sidene er lengre enn skjermen, så man trenger aldri å skrolle nedover for å få se resten av en side, slik det var tidligere. Alt i alt et bra og gjennomtenkt system, om enn litt visuelt kjedelig - men det er jo heller ikke det viktige.

Foruten hovedmenyene, som du ser bilde av ovenfor, har 645D også et utall ulike andre menyer, som man får tilgang til fra diverse knapper og brytere. Det kan synes litt tilfeldig hvilke av disse som dukker opp på den monokrome LCDen på toppen (bracketing, for eksempel), og hvilke som har egne menyer på hovedskjermen på baksiden (som f.eks. hvitbalansen), men de ulike menyene på hovedskjermen fungerer i alle fall godt og er greit organisert. De funksjonene som ikke har slike menyer, men må ta til takke med toppskejrmen, er en del mer ikonbaserte og dermed vanskeligere å intuitivt "ta" uten øvelse. Kjøper man et 645D uten å være beredt på å bruke litt tid og innsats på å lære seg kameraet å kjenne, har man imidlertid bare seg selv å skylde på.

Batteri

Tilbake til toppen

Batteriet som brukes i 645D er det samme som brukes i Pentax K-5 og K-7, noe som er svært praktisk for dem som har både 645D og ett eller flere ekstrakameraer. Man klarer seg da med en enkelt lader, og samme ekstrabatteri(er) til alle kameraene, samtidig som man har reservelader uten å måtte kjøpe det i tillegg. Dette er smart av Pentax, for bare der har man en god grunn til å holde seg innad i systemet.

Batterikapasiteten er også god, og med 800 bilder per lading etter CIPA-standarden, holder 645D seg bra i konkurransen med andre. Det får riktignok litt hjelp av at det verken har blits, liveview eller bildestabilisering, men det er sluttresulttet som gjelder, og et CIPA-tall på 800, som i praksis betyr at man med litt flaks kan ta godt over 1000 bilder på en enkelt opplading, er absolutt bra.

1/15 sek, f/2.8, 1600 ISO
1/15 sek, f/2.8, 1600 ISO

Funksjoner

Tilbake til toppen

645D kan trygt sies å være spekket av funksjoner - samtidig som det ikke er det. Her er det nemlig gode innstillingsmuligheter rundt kameraets kjernefunksjoner, og samtidig en del ting som mangler. Videoopptak finner man for eksempel overhodet ikke, ei heller bildestabilisator av noe slag. Høyeste ISO-verdi er småsjabre 1600, og LiveView finner man heller ikke. Til gjengjeld finner man en del andre ting, som for eksempel digitalt vater, som du ser nede til høyre.

Man finner også muligheter for å fininnstille fargegjengivelse, både i kameraet selv og på hovedskjermen, automatisk korreksjon av skygger, høylys, vignettering og fargefeilbrytning, om man skulle ønske det. I tillegg kan man velge hvordan kameraets programautomatikk skal prioritere, for eksempel for å få lav dybdeskarphet, fryse bevegelser, hyperfokalavstand, eller til og med best mulig MTF. Kameraet vet nemlig hvilket objektiv som sitter på, og hvordan det oppfører seg, hvilken blender det er skarpest på, og så videre.

I tillegg til de vanlige PSAM-modiene, som på Pentax heter henholdvis P, Tv, Av og M, har Pentax også noen andre opptaksmodi som de er mer eller mindre alene om, nemlig Sv (sensitivity mode, det vil si en slags auto-ISO) og TAv. Sistnevnte er en slags kombinasjon av Tv og Sv, og gir deg rask, enkel og intuitiv kontroll over lukkertider, blenderverdier og ISO. Du stiller selv lukkertid og/eller blenderverdi, og kameraet følger opp med en passende ISO-verdi. Det er vanskelig å fatte hvor genialt dette er før man har prøvd det selv, men vi oppfordrer til å teste det ut for dem som har muligheten til å låne seg et Pentax-kamera med denne muligheten. At ikke alle andre har kopiert dette, er for oss ganske uforståelig. Joda, enkelte produsenter har noe som ligner, men som ikke fungerer like bra, og det er ikke i nærheten av Pentax-måten å gjøre det på.

Innebygget funksjon for multieksponering og intervallopptak finner man også, i tillegg til at kameraet allerede har klargjort støtte for GPS-enhet. Man kan også velge selv hva slags innstillinger kameraet skal huske fra gang til gang, og hvorvidt man vi benytte Pentax' eget råformat PEF, eller Adobes mer halvåpne DNG.

Som de fleste andre speilreflekser fra Pentax har også 645D muligheter for å sjekke dybdeskarpheten elektronisk, ved ganske enkelt å dreie av-/på-bryteren rundt utløserknappen andre veien. Essensielt tas det da et bilde som ikke lagres, og som man kan se på skjermen og bruke som grunnlag for å vurdere dybdeskarpheten. Dersom man skulle ombestemme seg, kan man trykke på AE-L-knappen og likevel lagre bildet, men da kun som JPG.

Som med de fleste andre proffkameraer trenger man en viss læringsperiode for å få fullt utbytte av Pentax 645D, men man får også en del hjelp av kameraet. Det er forholdvis enkelt å gjette seg frem til hva til gjør, hva slags muligheter som finnes, og hvilke som ikke finnes. Funksjonsutvalget gjør det også ganske klart at det her er snakk om et verktøy, ikke et leketøy. Med mindre du er en av dem hvor det er akkurat det er det samme da - det er noen av oss der ute.

Bildekvalitet

Vurdering:

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert eller mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

1/3200 sek, f/10.0, 200 ISO
1/3200 sek, f/10.0, 200 ISO

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

JPG og RAW på lav ISO


Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men fra RAW-filen. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Som første kamera noensinne sprenger Pentax 645D oppløsningsskalaen på sinekartet vårt:

Ikke uventet er bildekvaliteten fra Pentax 645D et hakk bedre i RAW enn fra JPG, men bildekvaliteten er fremdeles fremragende. Det sliter imidlertid litt med fargene i JPG, men dette kan fininnstilles med temmelig stor grad av nøyaktighet og frihet gjennom kameraets menyer. Vi har for øvrig valgt å bruke Pentax' eget PEF-format i testingen av kameraet, men det støtter også DNG.

Sammenligningbilder

Sammenlignet med Canon EOS 5D Mark II


Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Sammenlignet med Sony A77


Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Oppskalert:

Dette er de samme bildene som over, men sammenligningsbildene er her blitt oppskalert i Photoshop (nearest neighbour) for å gi tilnærmet samme utsnitt som bildet fra testkameraet.

Sammenlignet med Canon EOS 5D Mark II


Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Sammenlignet med Sony A77


Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Pentax 645D er neppe det råeste som finnes, men det er uten tvil det råeste kameraet vi noen sinne har testet. Det kan tilby en detaljgjengivelse som langt overgår selv det beste som de mer normale kameraene kan tilby, og det er langt fra merkelig at du (nesten) må opp i en sekssifret sum for å kalle dette ditt eget.

Canon EOS 5D Mark II og SLT-Sony A77 er definitivt i det øvre sjiktet av hva vanlige dødelige kjøper i våre dager. Selv om førstnevnte er en modell som er over tre år gammel, er det fremdeles ett av de beste speilreflekskameraene med stor brikke og høy oppløsning. Sony A77 er på sin side utstyrt med en minde, men nyere bildebrikke, og en enda høyere oppløsning enn 5D Mark II. I det hele tatt burde disse to kameraene absolutt kunne gi det meste av konkurrenter hard kamp om beinet, men faktum er at Pentax 645D forlater dem begge blødende i støvet når det gjelder detaljgjengivelse.

Forskjellen mellom de to sammenligningskameraene og 645D er så enorm at det strengt tatt ikke er sammenlignbart i det hele tatt - men vi har ikke noen alternativer. Det er en grunn til at digitale mellomformatkameraer i det hele tatt beksisterer, den høye prisen til tross, og her ser vi klart hvorfor. 645D er ikke bare i en klasse for seg, det er flere klasser NED til toppkameraer i andre klasser.

1/200 sek, f/7.1, 200 ISO
1/200 sek, f/7.1, 200 ISO

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Sammenligningsbilder


Nedenfor ser du de samme testbildeutsnittene som over, men tatt med ulike ISO-verdier. Akkurat som over, fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

200 ISO:

Sammenlignet med Leica M9-P

Sammenlignet med Canon EOS 5D Mark II

Sammenlignet med Sony A77

400 ISO:

Sammenlignet med Leica M9-P

Sammenlignet med Canon EOS 5D Mark II

Sammenlignet med Sony A77

800 ISO:

Sammenlignet med Leica M9-P

Sammenlignet med Canon EOS 5D Mark II

Sammenlignet med Sony A77

1600 ISO:

Sammenlignet med Leica M9-P

Sammenlignet med Canon EOS 5D Mark II

Sammenlignet med Sony A77

Bildestøy, konklusjon
Som man kunne forvente av et kamera med så stor bildebrikke som pentax 645D har, er bildestøyen godt under kontroll, selv på høyeste ISO, som for øvrig ikke er spesielt høy - "bare" 1600. Likevel, støy finnes, og den er klart synlig, spesielt på 1600 ISO. På 800 ISO og lavere er den imidlertid svært mye mindre tydelig, og bildekvaliteten er som forventet fantastisk. Støyen på 1600 ISO er et ørlite hår i suppa, men det er ikke stort, og i forhold til sammenligningskameraene heller ikke spesielt vondt på smak. Som forventet er det mindre støy å spore i bildene fra 645D enn fullformatkameraene, som igjen er et hakk bedre på dette enn Sony A77, som har APS-C-brikke.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Hvitbalanse, konklusjon
Pentax 645D sliter en del med hvitbalansen. Automatikken velger feil verdi, selv med våre dagslyslamper som eneste lyskilde. I noen tilfeller er feilen på over 1600 Kelvin, mens det normale er under 100. Katastrofalt er dette likevel ikke, av tre grunner: For det første er feilen ikke så stor at det ikke i stor grad kan korrigeres, selv i JPG-format. For det andre er dette et kamera som først og fremst er tiltenkt profesjonelle, som erfaring viser oftere tar RAW enn amatører. For det tredje har man mange og forholdsvis avanserte innstillingsmuligheter for hvitbalanse i kameraet, og dersom hvirbalansen er viktig, skal det ikke by på store problemer å få til et bedre resultat enn det kameraets egen automatikk klarer. Likevel, dette er en klar mangel ved kameraet, så noe må vi trekke for det.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


          ISO 100 / ISO 200 / ISO 400 / ISO 800 / ISO 1600

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger



Hvitt til svart (19-24)
Gråtonene i 645Ds fargegjengivelse er som hvitbalansemålingene tydet på en del for varme og tenderer dermed mot orange. Mørke gråtoner ser ut til å klare seg bedre enn lyse, for øvrig.


Hudtoner (1-2)
Hudtoner er litt for gulrøde til at vi er helt fornøyde, men feilen er ikke større enn at den er tilgivelig.


Blått, grønt og rødt (13-15)
Blått gjengis bra og temmelig nøyaktig, mens grønt tenderer mot gult og rødt har en enda større feilvisning. Om grønt eller rødt er de dominerende og viktige fargene i arbeidet ditt, bør du belage deg på å bruke et fargekart på første bilde i hver serie og korrigere fargefeilene i etterkant. Med en god arbeidsflyt vil ikke dette bety all verden med ekstraarbeid for en rutinert fotograf.


Gult, magenta og cyan (16-18)
Cyan klarer seg i likhet med blått forholdsvis bra, og gult er heller ikke helt borti natta, men på magente er ikke 645D helt så god som vi gjerne helst skulle sett.

Fargegjengivelse, konklusjon
Pentax 645D har en fargegjengivelse som er bra, men ikke så bra som den kunne eller burde vært. Joda, fargerommet er forholdsvis stort, og ingen av fargene er forferdelig feil, men i sin helhet er kameraet i utgangspunktet litt for varmt i fargene, det vil si at en del farger er mer gulrøde enn de skulle vært. Sannsynligvis har dette sammenheng med at autohvitbalansen ikke er så nøyaktig som den burde vært, og som Pentaxer flest har 645D i tillegg en tendens til å undereksponere en del. Sistnevnte har vi tidligere fått bekreftet fra Pentax' ingeniører, som kunne fortelle at det var et bevisst valg fra deres side for å sikre seg mot å blåse detaljer ut i høylysene.

Dette er i liten grad et problem for dem som skyter RAW og/eller har full kontroll på lyssettingen sin, noe vi vil tro dekker de fleste potensielle kjøperne av et Pentax 645D.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i brullupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situsjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang
Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Ovenfor ser du de avfotograferte plansjene, og nedenfor ser du resultatene fra målingene av dem, først med høy toleransegrense for bildestøy, og lenger nede med lav.

645D begynner bra, på ISO 100, men deretter går det bare nedover. Bedre blir det ikke om vi strammer inn på støytoleransen - snarere tvert imot.

Høylys og skygger, konklusjon
Pentax 645D har ikke høylys og skygger som sin sterke side. Skyggene forstyrres raskt av bildestøy, og som de fleste andre Pentax-kameraer undereksponerer det en del for å unngå å blåse høylysene ut i hvitt. Akkurat dette gjør ikke 645D så mye som andre, og det kan riktignok være en sunn strategi når man risikerer å blåse ut høylysene, men gjør man ikke det går taktikken ut over bildekvaliteten til ingen nytte.

Kameraet er langt fra katastrofakt på dette området, men det når ikke opp til selv kameraer med langt mindre bildebrikke - og pris - og må sies å være enda en indikasjon på at dette er et kamera for fotografer som har full kontroll på det meste, spesielt lys og eksponering.

Oppsummering: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Det er ingen tvil om at Pentax 645D har utmerket bildekvalitet, og blåser det meste annet ut av vannet nåt det gjelder dette, men samtidig er det langt fra feilfritt. Det sterkeste side innen bildekvalitet er uten tvil detaljgjengivelsen, men det sliter litt med en rekke andre ting, som bildestøy og dynamikkomfang, i tillegg til autohvitbalansen. Ingen av disse er nok til å dømme kameraet nord og ned - langt derifra - men det er likevel områder som gjør jubelen over den fantastiske detaljgjengivelsen en småflau smak i munnen.

Detaljgjengivelsen er imidlertid fantastisk nok til at det er grenser for hvor mye vi synes det kan trekkes for de negative tingene, og fremdeles ha en bildekvalitetskarakter som vi synes er representativ. Som alltid kan et kameras fordeler og ulemper ikke entydig oppsummeres med et antall stjerner - skal man ta en velbegrunnet avgjørelse om å kjøpe eller ikke, må man sette seg bedre inn i saken enn å bare se på karakterer. Gjør man ikke det når man vurderer å bruke 100 000 kroner på et kamera, har man bare seg selv å takke.

Pentax 645D er ikke et kamera som trives i hendene til nybegynnere, og det er det selvsagt heller ikke laget for å gjøre. Dette er først og fremst et arbeidsverktøy, noe prisen og salgstallene i Europa burde tilsi. Når det er solgt 500 eksemplarer av et kamera på et helt kontinent, og det anses som bra, er det ganske klart at det ikke er noe for hvermannsen det gjelder.

Med 645D har imidlertid Pentax gjort noe smart. Det er selvsagt begrenset hva de kommer til å tjene på dette, men hva så? Et mellomformatkamera med denne kvaliteten, og til denne prisen - som faktisk er lav i forhold til kvaliteten - er en svært god ambassadør for merket, og det finnes knapt en bedre måte å annonsere at "dette kan vi" for et teknologiselskap. Bugatti tapte for eksempel penger på hvert eneste eksemplar de solgte av Veyron, men takket være den har de fått veldig mye oppmerksomhet.

Fysisk:

Pentax 645D er bygget med den tradisjonelle Pentax-kvaliteten, og tåler en god omgang juling. Vi finner få ting å påpeke i negativ retning, og de vi finner er langt fra avgjørende. Veldig bra!


Praktisk bruk:


Heller ikke her er det store feil å finne, men noen små mangler som trekker litt mere ned. Ting som LiveView, bildestabilisator og videoopptak finner du ikke på dette kameraet, men det meste av det det har er preget av den sedvanlige Pentax-omtanken.


Bildekvalitet:


Utmerket bildekvalitet, i all hovedsak, men bommer ganske grovt på autohvitbalansen. Undereksponerer en del, og får derfor problemer med dynamikkomfanget. Til dels mye bildestøy i forhold til brikkestørrelsen, men alt dette tilgir vi på grunn av den fantastiske detaljgjengivelsen. Det hører også med i vurderingen at dette er et kamera tiltenkt proffer som vet hva de gjør - ikke amatører som må ha et kamera som holder dem i lanken.

Valuta for pengene

Pentax 645D er rimelig i forhold til andre kameraer av samme type, men det koster tross alt sine grunker, og ikke rent få av dem. Dermed er det behov og budsjett som avgjør hva slags valuta for pengene man får ut av dette. Kjøper du deg en 645D uten å vite hva du gjør, har du lagt det store egget og kommer etter alle solemerker til å besøke nærmeste fotobrukthandel. Har du dine behov klart for deg, og vet hva kameraet kan og hvordan du skal få det til å gjøre det, har du et arbeidsredskap av klasse.

645D er imidlertid udiskutabelt i en helt annen klasse enn de fleste kameraer, enten på pris, eller på ytelse, og må vel da kunne sies å være mye for pengene.

Alternativer

Det finnes ikke mange reelle alternativer det ute, men noen er det jo:

  • Hasselblad H4D-40: Samme oppløsning som 645D, men med en pris som er halvannen gang så høy. Likevel, Hasselblad er ikke akkurat kjent for dårlig kvalitet, så for noen kunder er den prisen kanskje verdt det.
  • Hasselblad H4D-31: Koster "bare" ca 10 000 kroner mer enn 645D, men har til gjengjeld "bare" 31 megapiksler.
  • Leica S2: Oppløsningen er på S2 noen megapiksler lavere enn 645D, men til gjengjeld er prisen ikke langt unna det dobbelte. Uten objektiv.
  • Mamiya 645DF med bakstykke: Her får man et kamera man kan sette ulike bakstykker på, akkurat som med Hasselblad H4D, og i 22-megapikslersversjonen av dette må man ut med ca 78 000 kroner, objektiv inkludert. Skal man ha utgaven med 40 megapiksler, for å holde sammenligningen med 645D, blir prisen mye, mye høyere - sannsynligvis noe rundt det dobbelte av 645D.


Styrker og svakheter

 
  Fantastisk detaljgjengivelse
  Relativt mye bildestøy
 
  Alt i alt svært god bildekvalitet
  Svak autohvitbalanse
 
  Stor og klar søker
  Undereksponerer noe
 
  Mange funksjoner for proffene
  Mangler LiveView og videoopptak
 
  Relativt godt utbygget system
  Ingen form for bildestabilisator
 
  Solid bygget
  Litt svakt dynamikkomfang
 
  Billigere enn konkurrentene
  Ganske dyrt

Passer for:

  • Brukere som trenger et proff-nivå mellomformatkamera på begrenset budsjett.
  • Brukere som har full kontroll på hvordan man bruker et arbeidsverktøy av et kamera som dette.
  • Brukere som trenger fabelaktiv bildekvalitet i et solid kamerahus.

Passer ikke for:

  • Brukere som ikke har profesjonelle behov eller budsjett.
  • Brukere som ikke har nødendig kunnskap og erfaring for et slikt kamera.
  • Brukere som trenger superlange teler.
  • Brukere som har dårlig rygg og ikke klarer å bære på dette.

Konklusjon

Pentax 645D er agressivt priset av Pentax, og ligger således litt i skjæringspunktet mellom proffnivå og velbeslått entusiastnivå. Så langt er det nok helst proffer som har vært kjøperne, men det går ikke an å stikke under stol at dette nok er et kamera som også apellerer til de entusiastiske amatørene med penger på bok. Og der er gjerne et enda større marked enn det rent profesjonelle.

Pentax 645D er et svært godt kamera, det er det ingen tvil om. Det bærer preg av å være solid konstruert, har avanserte og gjennomtankte funksjoner, og bildekvaliteten er - men noen små irriterende hår i suppa - avsindig bra. Prisen er nok for høy for de fleste av oss, men sammenlignet med hva du må ut med for et tilsvarende kamera fra en annen produsent, er det rett og slett ganske rimelig.

Vi var lenge i tvil om vi kunne anbefale Pentax 645D eller ikke. At kvaliteten var på plass val vi ikke i tvil om, men kan vi anbefale folk å bruke nærmere hundre tusen kroner på et kamera? Ja, tatt i betraktning prisen på alternativene, så kan vi det, var det vi falt ned på. 645D kan selvsagt ikke anbefales ukritisk til alle - kanskje ikke engang en særlig stor gruppe - men er du først i markedet for noe på dette nivået, skylder du deg selv å ikke se bort fra Pentax 645D. Til det er det for bra - og faktisk også for billig, tro det eller ei.

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen