TEST: Pentax 645D

Test Pentax 645D

Feier det meste av banen

Billigst i sin klasse er det også.

Bildekvalitet

Vurdering:

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert eller mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

1/3200 sek, f/10.0, 200 ISO
1/3200 sek, f/10.0, 200 ISO

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

JPG og RAW på lav ISO


Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men fra RAW-filen. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Som første kamera noensinne sprenger Pentax 645D oppløsningsskalaen på sinekartet vårt:

Ikke uventet er bildekvaliteten fra Pentax 645D et hakk bedre i RAW enn fra JPG, men bildekvaliteten er fremdeles fremragende. Det sliter imidlertid litt med fargene i JPG, men dette kan fininnstilles med temmelig stor grad av nøyaktighet og frihet gjennom kameraets menyer. Vi har for øvrig valgt å bruke Pentax' eget PEF-format i testingen av kameraet, men det støtter også DNG.

Sammenligningbilder

Sammenlignet med Canon EOS 5D Mark II


Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Sammenlignet med Sony A77


Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Oppskalert:

Dette er de samme bildene som over, men sammenligningsbildene er her blitt oppskalert i Photoshop (nearest neighbour) for å gi tilnærmet samme utsnitt som bildet fra testkameraet.

Sammenlignet med Canon EOS 5D Mark II


Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Sammenlignet med Sony A77


Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Pentax 645D er neppe det råeste som finnes, men det er uten tvil det råeste kameraet vi noen sinne har testet. Det kan tilby en detaljgjengivelse som langt overgår selv det beste som de mer normale kameraene kan tilby, og det er langt fra merkelig at du (nesten) må opp i en sekssifret sum for å kalle dette ditt eget.

Canon EOS 5D Mark II og SLT-Sony A77 er definitivt i det øvre sjiktet av hva vanlige dødelige kjøper i våre dager. Selv om førstnevnte er en modell som er over tre år gammel, er det fremdeles ett av de beste speilreflekskameraene med stor brikke og høy oppløsning. Sony A77 er på sin side utstyrt med en minde, men nyere bildebrikke, og en enda høyere oppløsning enn 5D Mark II. I det hele tatt burde disse to kameraene absolutt kunne gi det meste av konkurrenter hard kamp om beinet, men faktum er at Pentax 645D forlater dem begge blødende i støvet når det gjelder detaljgjengivelse.

Forskjellen mellom de to sammenligningskameraene og 645D er så enorm at det strengt tatt ikke er sammenlignbart i det hele tatt - men vi har ikke noen alternativer. Det er en grunn til at digitale mellomformatkameraer i det hele tatt beksisterer, den høye prisen til tross, og her ser vi klart hvorfor. 645D er ikke bare i en klasse for seg, det er flere klasser NED til toppkameraer i andre klasser.

1/200 sek, f/7.1, 200 ISO
1/200 sek, f/7.1, 200 ISO

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Sammenligningsbilder


Nedenfor ser du de samme testbildeutsnittene som over, men tatt med ulike ISO-verdier. Akkurat som over, fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

200 ISO:

Sammenlignet med Leica M9-P

Sammenlignet med Canon EOS 5D Mark II

Sammenlignet med Sony A77

400 ISO:

Sammenlignet med Leica M9-P

Sammenlignet med Canon EOS 5D Mark II

Sammenlignet med Sony A77

800 ISO:

Sammenlignet med Leica M9-P

Sammenlignet med Canon EOS 5D Mark II

Sammenlignet med Sony A77

1600 ISO:

Sammenlignet med Leica M9-P

Sammenlignet med Canon EOS 5D Mark II

Sammenlignet med Sony A77

Bildestøy, konklusjon
Som man kunne forvente av et kamera med så stor bildebrikke som pentax 645D har, er bildestøyen godt under kontroll, selv på høyeste ISO, som for øvrig ikke er spesielt høy - "bare" 1600. Likevel, støy finnes, og den er klart synlig, spesielt på 1600 ISO. På 800 ISO og lavere er den imidlertid svært mye mindre tydelig, og bildekvaliteten er som forventet fantastisk. Støyen på 1600 ISO er et ørlite hår i suppa, men det er ikke stort, og i forhold til sammenligningskameraene heller ikke spesielt vondt på smak. Som forventet er det mindre støy å spore i bildene fra 645D enn fullformatkameraene, som igjen er et hakk bedre på dette enn Sony A77, som har APS-C-brikke.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Hvitbalanse, konklusjon
Pentax 645D sliter en del med hvitbalansen. Automatikken velger feil verdi, selv med våre dagslyslamper som eneste lyskilde. I noen tilfeller er feilen på over 1600 Kelvin, mens det normale er under 100. Katastrofalt er dette likevel ikke, av tre grunner: For det første er feilen ikke så stor at det ikke i stor grad kan korrigeres, selv i JPG-format. For det andre er dette et kamera som først og fremst er tiltenkt profesjonelle, som erfaring viser oftere tar RAW enn amatører. For det tredje har man mange og forholdsvis avanserte innstillingsmuligheter for hvitbalanse i kameraet, og dersom hvirbalansen er viktig, skal det ikke by på store problemer å få til et bedre resultat enn det kameraets egen automatikk klarer. Likevel, dette er en klar mangel ved kameraet, så noe må vi trekke for det.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


          ISO 100 / ISO 200 / ISO 400 / ISO 800 / ISO 1600

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger



Hvitt til svart (19-24)
Gråtonene i 645Ds fargegjengivelse er som hvitbalansemålingene tydet på en del for varme og tenderer dermed mot orange. Mørke gråtoner ser ut til å klare seg bedre enn lyse, for øvrig.


Hudtoner (1-2)
Hudtoner er litt for gulrøde til at vi er helt fornøyde, men feilen er ikke større enn at den er tilgivelig.


Blått, grønt og rødt (13-15)
Blått gjengis bra og temmelig nøyaktig, mens grønt tenderer mot gult og rødt har en enda større feilvisning. Om grønt eller rødt er de dominerende og viktige fargene i arbeidet ditt, bør du belage deg på å bruke et fargekart på første bilde i hver serie og korrigere fargefeilene i etterkant. Med en god arbeidsflyt vil ikke dette bety all verden med ekstraarbeid for en rutinert fotograf.


Gult, magenta og cyan (16-18)
Cyan klarer seg i likhet med blått forholdsvis bra, og gult er heller ikke helt borti natta, men på magente er ikke 645D helt så god som vi gjerne helst skulle sett.

Fargegjengivelse, konklusjon
Pentax 645D har en fargegjengivelse som er bra, men ikke så bra som den kunne eller burde vært. Joda, fargerommet er forholdsvis stort, og ingen av fargene er forferdelig feil, men i sin helhet er kameraet i utgangspunktet litt for varmt i fargene, det vil si at en del farger er mer gulrøde enn de skulle vært. Sannsynligvis har dette sammenheng med at autohvitbalansen ikke er så nøyaktig som den burde vært, og som Pentaxer flest har 645D i tillegg en tendens til å undereksponere en del. Sistnevnte har vi tidligere fått bekreftet fra Pentax' ingeniører, som kunne fortelle at det var et bevisst valg fra deres side for å sikre seg mot å blåse detaljer ut i høylysene.

Dette er i liten grad et problem for dem som skyter RAW og/eller har full kontroll på lyssettingen sin, noe vi vil tro dekker de fleste potensielle kjøperne av et Pentax 645D.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i brullupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situsjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang
Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Ovenfor ser du de avfotograferte plansjene, og nedenfor ser du resultatene fra målingene av dem, først med høy toleransegrense for bildestøy, og lenger nede med lav.

645D begynner bra, på ISO 100, men deretter går det bare nedover. Bedre blir det ikke om vi strammer inn på støytoleransen - snarere tvert imot.

Høylys og skygger, konklusjon
Pentax 645D har ikke høylys og skygger som sin sterke side. Skyggene forstyrres raskt av bildestøy, og som de fleste andre Pentax-kameraer undereksponerer det en del for å unngå å blåse høylysene ut i hvitt. Akkurat dette gjør ikke 645D så mye som andre, og det kan riktignok være en sunn strategi når man risikerer å blåse ut høylysene, men gjør man ikke det går taktikken ut over bildekvaliteten til ingen nytte.

Kameraet er langt fra katastrofakt på dette området, men det når ikke opp til selv kameraer med langt mindre bildebrikke - og pris - og må sies å være enda en indikasjon på at dette er et kamera for fotografer som har full kontroll på det meste, spesielt lys og eksponering.

Oppsummering: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Det er ingen tvil om at Pentax 645D har utmerket bildekvalitet, og blåser det meste annet ut av vannet nåt det gjelder dette, men samtidig er det langt fra feilfritt. Det sterkeste side innen bildekvalitet er uten tvil detaljgjengivelsen, men det sliter litt med en rekke andre ting, som bildestøy og dynamikkomfang, i tillegg til autohvitbalansen. Ingen av disse er nok til å dømme kameraet nord og ned - langt derifra - men det er likevel områder som gjør jubelen over den fantastiske detaljgjengivelsen en småflau smak i munnen.

Detaljgjengivelsen er imidlertid fantastisk nok til at det er grenser for hvor mye vi synes det kan trekkes for de negative tingene, og fremdeles ha en bildekvalitetskarakter som vi synes er representativ. Som alltid kan et kameras fordeler og ulemper ikke entydig oppsummeres med et antall stjerner - skal man ta en velbegrunnet avgjørelse om å kjøpe eller ikke, må man sette seg bedre inn i saken enn å bare se på karakterer. Gjør man ikke det når man vurderer å bruke 100 000 kroner på et kamera, har man bare seg selv å takke.

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen