TEST: Pentax 645D

Test Pentax 645D

Feier det meste av banen

Billigst i sin klasse er det også.

Praktisk bruk

Vurdering:

For de fleste av oss er det temmelig begrenset hvor praktisk et kamera som 645D er i vanlig bruk, men så er dette heller ikke et kamera som er tiltenkt de fleste av oss, eller laget for å dekke vårt behov for vanlig bruk. Pentax 645D er laget for å være en fotografs arbeidshest, og det må det også vurderes som.

Pentax 645D virker stort, spesielt i det som vanligvis kalles tykkelse men som her vel er bedre beskrevet som lengde, men det er en effekt av den større registeravstanden som må til for ert mellomformatkamera med større speil som må vippes opp. I realiteten er ikke dette kameraet veldig mye større enn proffmodellene fra Canon eller Nikon, så ser man bort fra optikken er det ikke spesielt mye mer å bære på.



Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

Pentax 645D har et stort og fastmontert håndgrep på høyresiden, som gir et godt og stødig tak om kameraet, selv for de av oss som har fingre som en klase bananer. Balansen er god, men vil selvsagt variere noe etter hvor stort objektiv man benytter. Uansett er dette først og fremst et kamera som er laget for å benyttes på stativ, noe man legger merke til ganske kjapt. Speilet er større og tyngre enn i de speilreflekskameraene de fleste av oss er vant til fra før, og dermed er det også mer vekt som skal flyttes på når speilet slås opp og ned. Det gjør at det er langt vanskeligere å håndholde 645D stødig nok, i mange situasjoner, og med et kamera som dette må man derfor belage seg på å bruke stativ langt mer enn man kanskje er vant til fra før.

Det er imidlertid langt fra umulig å håndholde kameraet, men det krever trening og omtanke å få det stødig nok, selv i godt lys, for her glimrer finesser som bildestabilisator med sitt fravær. Heldigvis hjelper kameraets tyngde en del på dette - det er langt enklere å holde et kamera med en viss vekt stødig, enn en lett liten plastdings av et kamera.

Det meste av knapper og brytere ligger godt plassert, og de fleste som er viktige mens man fotograferer er både mulig å nå og huske plasseringen på, slik at man med litt trening kan gjøre en del endringer og justeringer uten å ta kameraet fra øyet.

Det eneste virkelig irriterende aspektet ved 645D vi har funnet, er at det bruker svært lang tid på å lagre og forhåndsvise bilder man har tatt. Greit nok, vi har ikke akkurat brukt verdens rasketste minnekort, og det er mye data som skal skrives og leses, men ventetiden er likevel for lang, spesielt når det gjelder forhåndsvisning.

Fokus

Tilbake til toppen

Autofokusen på 645D skal være den samme som på Pentax' utmerkede speilreflekskamera K-5. Om det vil si at det kun er fokussensor og slikt, eller om det også gjelder selve fokusmotoren, vet vi ikke, men faktum er at den virker ganske så presis. I det store og hele fungerer autofokusen helt greit, selv om den ikke er spesielt rask. Den er ikke noe vi ville fotografert sportsbegivenheter med, uten å prefokusere, men for det meste annet fungerer den greit nok om man har hodet litt med seg.

645D har 11 fokuspunkter, men for det meste fungerte det helt fint å benytte seg av kun det midterste. Det er uansett temmelig lite spredning på dem, og man vil sjelden har det travelt nok med et kamera som dette til at 11 fokuspunkter er nødvendig for å få motivet i fokus.

1/1000 sek f/9.0, ISO 200
1/1000 sek f/9.0, ISO 200

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

Pentax lover at 645D skal kunne holde et tempo på omtrent 1,1 bilder i sekundet, eller ett bilde omtrent hvert 0,9 sekunder. Det gjør det også i vår test, men det går tomt for damp langt tidligere enn Pentax lover. I vår test klarte 645D å opprettholde full fart i syv JPG-bilder i beste kvalitet, mens Pentax lover 15. Hva forskjellen skyldes vet vi ikke, men det er mulig Pentax opererer med lavere JPG-kvalitet, som dermed tar mindre plass i kameraets buffer. Vi tester alltid med beste JPG-kvalitet kameraet tilbyr.

Pentax 645D klarte omtrent samme tempo, i like lang serie, i RAW (PEF), og satte vi det til å ta både RAW og JPG samtidig, på hvert sitt Class 10-kort, ble resultatet ikke vesentlig forskjellig. Samme tempo, i like lang serie.

Det er selvsagt ikke bra at et kamera ikke klarer det det kan se ut som produsenten lover, men samtidig må man se kameraets bruksområde an også. 645D er ikke et kamera der opptakshastighet eller lange serier på full pupp er spesielt viktig for de fleste brukerne. Da hadde de ganske enkelt gått for et annet kamera, og ikke dette. I tillegg er det som nevnt godt mulig at Pentax og Akam måler på to forskjellige måter. Uansett synes vi opptakshastigheten må kalles godkjent for et kamera som dette, som for øvrig som nevnt har andre hastighetsmessige utfordringer enn akkurat dette.

Menyer

Tilbake til toppen

Menysystemet er til forveksling likt som det man finner på andre systemkameraer fra Pentax. Ikke veldig moderne og sexy, men heller ikke helt borti natta, slik som enkelte Pentax-kameramenyer var for noen år siden. Menyene er organisert i faner med forskjellig tema, som fotografering, bildevisning, og så videre. Med kommandohjulene kan man raskt og enkelt navigere mellom de ulike fanene, som hver består av flere sider, som man kan navigere mellom ved hjelp av piltastene (dvs fireveisvelgeren). Ingen av sidene er lengre enn skjermen, så man trenger aldri å skrolle nedover for å få se resten av en side, slik det var tidligere. Alt i alt et bra og gjennomtenkt system, om enn litt visuelt kjedelig - men det er jo heller ikke det viktige.

Foruten hovedmenyene, som du ser bilde av ovenfor, har 645D også et utall ulike andre menyer, som man får tilgang til fra diverse knapper og brytere. Det kan synes litt tilfeldig hvilke av disse som dukker opp på den monokrome LCDen på toppen (bracketing, for eksempel), og hvilke som har egne menyer på hovedskjermen på baksiden (som f.eks. hvitbalansen), men de ulike menyene på hovedskjermen fungerer i alle fall godt og er greit organisert. De funksjonene som ikke har slike menyer, men må ta til takke med toppskejrmen, er en del mer ikonbaserte og dermed vanskeligere å intuitivt "ta" uten øvelse. Kjøper man et 645D uten å være beredt på å bruke litt tid og innsats på å lære seg kameraet å kjenne, har man imidlertid bare seg selv å skylde på.

Batteri

Tilbake til toppen

Batteriet som brukes i 645D er det samme som brukes i Pentax K-5 og K-7, noe som er svært praktisk for dem som har både 645D og ett eller flere ekstrakameraer. Man klarer seg da med en enkelt lader, og samme ekstrabatteri(er) til alle kameraene, samtidig som man har reservelader uten å måtte kjøpe det i tillegg. Dette er smart av Pentax, for bare der har man en god grunn til å holde seg innad i systemet.

Batterikapasiteten er også god, og med 800 bilder per lading etter CIPA-standarden, holder 645D seg bra i konkurransen med andre. Det får riktignok litt hjelp av at det verken har blits, liveview eller bildestabilisering, men det er sluttresulttet som gjelder, og et CIPA-tall på 800, som i praksis betyr at man med litt flaks kan ta godt over 1000 bilder på en enkelt opplading, er absolutt bra.

1/15 sek, f/2.8, 1600 ISO
1/15 sek, f/2.8, 1600 ISO

Funksjoner

Tilbake til toppen

645D kan trygt sies å være spekket av funksjoner - samtidig som det ikke er det. Her er det nemlig gode innstillingsmuligheter rundt kameraets kjernefunksjoner, og samtidig en del ting som mangler. Videoopptak finner man for eksempel overhodet ikke, ei heller bildestabilisator av noe slag. Høyeste ISO-verdi er småsjabre 1600, og LiveView finner man heller ikke. Til gjengjeld finner man en del andre ting, som for eksempel digitalt vater, som du ser nede til høyre.

Man finner også muligheter for å fininnstille fargegjengivelse, både i kameraet selv og på hovedskjermen, automatisk korreksjon av skygger, høylys, vignettering og fargefeilbrytning, om man skulle ønske det. I tillegg kan man velge hvordan kameraets programautomatikk skal prioritere, for eksempel for å få lav dybdeskarphet, fryse bevegelser, hyperfokalavstand, eller til og med best mulig MTF. Kameraet vet nemlig hvilket objektiv som sitter på, og hvordan det oppfører seg, hvilken blender det er skarpest på, og så videre.

I tillegg til de vanlige PSAM-modiene, som på Pentax heter henholdvis P, Tv, Av og M, har Pentax også noen andre opptaksmodi som de er mer eller mindre alene om, nemlig Sv (sensitivity mode, det vil si en slags auto-ISO) og TAv. Sistnevnte er en slags kombinasjon av Tv og Sv, og gir deg rask, enkel og intuitiv kontroll over lukkertider, blenderverdier og ISO. Du stiller selv lukkertid og/eller blenderverdi, og kameraet følger opp med en passende ISO-verdi. Det er vanskelig å fatte hvor genialt dette er før man har prøvd det selv, men vi oppfordrer til å teste det ut for dem som har muligheten til å låne seg et Pentax-kamera med denne muligheten. At ikke alle andre har kopiert dette, er for oss ganske uforståelig. Joda, enkelte produsenter har noe som ligner, men som ikke fungerer like bra, og det er ikke i nærheten av Pentax-måten å gjøre det på.

Innebygget funksjon for multieksponering og intervallopptak finner man også, i tillegg til at kameraet allerede har klargjort støtte for GPS-enhet. Man kan også velge selv hva slags innstillinger kameraet skal huske fra gang til gang, og hvorvidt man vi benytte Pentax' eget råformat PEF, eller Adobes mer halvåpne DNG.

Som de fleste andre speilreflekser fra Pentax har også 645D muligheter for å sjekke dybdeskarpheten elektronisk, ved ganske enkelt å dreie av-/på-bryteren rundt utløserknappen andre veien. Essensielt tas det da et bilde som ikke lagres, og som man kan se på skjermen og bruke som grunnlag for å vurdere dybdeskarpheten. Dersom man skulle ombestemme seg, kan man trykke på AE-L-knappen og likevel lagre bildet, men da kun som JPG.

Som med de fleste andre proffkameraer trenger man en viss læringsperiode for å få fullt utbytte av Pentax 645D, men man får også en del hjelp av kameraet. Det er forholdvis enkelt å gjette seg frem til hva til gjør, hva slags muligheter som finnes, og hvilke som ikke finnes. Funksjonsutvalget gjør det også ganske klart at det her er snakk om et verktøy, ikke et leketøy. Med mindre du er en av dem hvor det er akkurat det er det samme da - det er noen av oss der ute.

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen