Nostalgi PC-en gjennom 15 år

Hovedkort for store gutter: Asus P2L97-DS. (Bilde: Vegar Jansen, Hardware.no)

– To kjerner? Pøh, vi hadde to prosessorer

Her har du en liten gjennomgang av de siste 15 årene med hjemmedatamaskineri.

Spoler vi tiden 15 år bakover skriver vi 1998, året Hardware.no ble til. Ikke alle våre lesere vil huske denne tiden like godt – noen av dere var sikkert ikke engang påtenkt – men gamle travere vil helt klart minnes de smått kaotiske tidene da den personlige datamaskinen tok sine første skritt mot den gjengse forbruker.

US Robitics var et kjært navn i gamledager.
US Robotics var et kjært navn i de gamle modemdager.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

Det var en tid fylt med teknologi som vi sjelden ser i eller rundt dagens datamaskiner: IDE- og SCSI-grensesnitt, Master/Slave-problematikk, CRT-skjermer, coax-nettverk og Internett via modem.

Men fikk du øye på en typisk stasjonær PC på et gutterom i ’98, så den i bunn og grunn ut som en av dagens modeller. Kanskje litt kjedeligere og i PC-brungrå farge, men stort sett det samme. Okei, en ny PC er kjappere, og har kanskje vannkjøling, støydemping og litt mer spenstig utseende, men den fungerer på akkurat den samme måten.

Kraftig skjermregime

Alltid gøy å dra på LAN med disse...
Alltid gøy å dra på LAN med disse beistene.

Umiddelbart er nok skjermen den største synlige forskjellen – på den tiden var det altså CRT-teknologien som regjerte, noe som betydde skjermer på størrelse og tyngde med små akvarier. LCD-teknologi var riktignok oppfunnet, men på slutten av 90-tallet kostet slike skjermer så mye at ingen normale folk ville ta seg råd til en slik.

I tillegg har dagens skjermer vokst. Da LCD-panelene omsider ble rimelige nok for hvermannsen, sånn rundt 2004, begynte de også å ese ut i bredden. Innen få år fikk vi flere tommer og 16:10 bredde/høydeforhold som standard. I dag har dette dreiet til 16:9, blant annet fordi det er rimeligere å produsere.

De siste årene har vi også fått skikkelig berøringsfunksjonalitet og stadig høyere oppløsninger.

Mus med kule

Datamusa er en annen komponent som har forandret seg fra den gangen. Ikke innen form eller funksjon, men selve sensoren. Den gangen var det ikke laser eller optikk som gjaldt – musa hadde en kule som rullet mot underlaget, og det var denne rullingen som fikk skjermpekeren til å bevege på seg.

Ulempen med denne analoge teknologien var at støv og skitt hadde en tendens til å plukkes opp av kula og settes av på pinnene som oversatte kulas bevegelser til elektriske signaler. Det bød etterhvert på ujevn gange, så rengjøring av mus var noe de fleste hadde peiling på.

Den deilige disketten

Diskettstasjonen må også nevnes. I 1998, og i flere år etterpå, var dette en ren nødvendighet. Relativt få personer hadde Internett, nettverk var kronglete, bærbare PC-er var latterlig dyre og USB-minnepinnen var ikke oppfunnet. Minnekort fantes riktignok, men var verken billig eller utbredt. Derfor var disketten en god venn i ’98. En typisk 3,5-tommers diskett kunne by på hele 1,44 MB lagringsplass – nok til en liten haug med skoleoppgaver, og «alle» PC-er hadde jo en diskettstasjon.

Undertegnedes første harddisk fra 1996: 5,25-tommers Quantum Bigfoot på 2,1 GB. Heldigvis økte kapasiteten relativt fort.
Undertegnedes første harddisk fra 1996: 5,25-tommers Quantum Bigfoot på 2,1 GB. Heldigvis økte kapasiteten relativt fort.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no
Iomega Zip var en diskettstasjon, her i en «moderne» utgave som kunne lese disketter på hele 250 MB..
Iomega Zip var en diskettstasjon, her i en «moderne» USB-strømforsynt utgave som kunne lese disketter på hele 250 MB.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

Lagring og lagringskapasitet er for øvrig kanskje det området der det har skjedd mest siden 1998. Allerede den gangen var det store omveltninger i markedet – CD-ROM-stasjonen var nokså standard (men brenner var for dyrt for de fleste), og MP3-formatet hadde nettopp gjort sitt inntog. I og med at folk begynte å høre på og dele digital musikk, og at nettilgangen var for dårlig for noe annet enn å ha alt lokalt, ble det fort et større press på rimeligere lagring.

I en kort periode var Iomegas Zip- og Jaz-disketter et kjekt og portabelt alternativ, men det tok ikke så veldig mange måneder før harddiskprodusentene slo tilbake med disker som ga mer plass for pengene. På slutten av 90-tallet hadde en god geek alltid med seg en intern 3,5-tommers harddisk i sekken – gjerne i en 5,25-tommers brønneskuff så den enkelt kunne kobles til vennenes datamaskin.

Ved årtusenskiftet dukket også minnepinnen opp, og siden da har de store forandringene stort sett gått på pris, hastighet og kapasitet. Med tiden har riktignok minneteknologi blitt så billig at vi har fått rene minnedisker: SSD. Men dette har strengt tatt ikke forandret måten vi bruker lagring på – det er kun en kjappere teknologi.

Neste side: Vi ser på RAM og tilleggskort >>>

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen