Test

Pat Metheny - Day Trip

Jazzist Pat, jazzist Pat, hvor er din sorte og hvite katt? Uavhengig av om navnet Pat Metheny ringer i dine ører eller ei, faktum er at han er en av dagens mest suksessrike og betydningsfulle musikere i sin sjanger. Spørsmålet er bare hvorvidt man blir blasert og mer kapitalistisk enn kreativ, av slik status.

Kan sine basiller

Pat Metheny leverer solid og klassisk, hverken mer eller mindre. Foto: Dennis Katz
Pat Metheny leverer solid og klassisk, hverken mer eller mindre. Foto: Dennis Katz

Denne gangen uten sitt faste band, Pat Metheny Group, leder han en trio ellers bestående av Christian McBride på bass og Antonio Sanchez på trommer gjennom en musikalsk dagstur bestående av ti låter. For både gamle rutinert kjennere og nye ydmyke lyttere, som undertegnede, utmerker "Day Trip" seg fort som bunnsolid og behagelig håndverk stappfullt av jazzbasiller og finurlige små saker. Men er det egentlig noe nytt?

Jazzgitarist Pat Metheny setter allerede med den første låtå Son Of Thirteen tonen på denne plata, i den grad det er mulig å sette en fast tone på et musikalsk vesen som lever, puster, danser og snirkler seg gjennom kjente rytmer og landskap. Her er rolige satser og gladjazz-takter satt side om side, i en dagstur som drar innom flere geografiske inspirasjonskilder.

Lekegrind

Akustisk gitar, elektrisk gitar, sakte eller rolig, Pat levner på elegant vis ingen tvil om at han fikser det meste. Nettopp derfor er det nærmest skuffende å ikke finne et monn av egenart på "Day Trip". Når det er sagt utmerker likevel flere stykker seg, om ikke som nyskapende låter, så i alle fall som solide musikksnutter med spor av både munterhet og vemod. Ett av dem er uten tvil ni minutter lange When We Were Free. Og ikke før har vi nådd et behagelig emosjonelt bunnpunkt, så plukker Pat og hans to kolleger oss opp igjen med elektriske toner, glade rytmer og en eím av livsglede i The Red One.

Musikerne er innom flere rytmer og følelser ettersom låtene skifter fra klassiske At Last You`re Here til mer fartsfylte Let´s Move og fra samba-lignende melodier i Snova til det som skal være en slags musikalsk ettertanke til orkanen som ødela jazzhovedstaden New Orleans i 2005 i låta Is This America? (Katrina 2005).

Som førstegangslytter er det vanskelig å si hvorvidt Methenys manglende egenart skyldes sviktende kreativitet eller et genuint ønske om å hylle sine inspirasjonskilder, som nokså tydelig varierer fra John Coltrane til brasilianske rytmer a la Bossa Nova. På den ene siden kan det standardiserte uttrykket Metheny har lagt musikken sin på være en aldri så liten strek i regningen. På den andre kan det tolkes dithen at jazzgitaristen og sine kolleger tar seg tid til å vise sin begeistring for og anerkjennelse av gamle mestere. Uansett åpner "Day Trip" opp dørene til Pat Methenys musikalske fortid, en dør det er mer enn litt fristende å rive opp på vidt gap for de som først nå stifter bekjentskap til en som lenge har vært i gamet.

Konklusjon

Jazzist Pat er alt annet enn tidlig ute, men så står han da fjellstøtt på sin musikalske rute. Platte ordspill til side; Pat Metheny har med "Day Trip" laget et album han på ingen måte skal skamme seg over. Snarere tvert imot pulserer sangene av liv, melankoli og rytmisk stålkontroll. Likevel er det vanskelig å skille ut noe genuint eget i musikken trioen Metheny, McBride og Sanchez her har laget. Hvorvidt det skyldes kunstnerisk metthet eller bevisst inspirasjonshyllest vites ikke.

Pat Metheny Day Trip   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen