Test

Panasonic Lumix G2

Introduksjon

 

Digitale systemkameraer uten speil er et ganske nytt fenomen hvis vi ser bort fra målsøkerkameraer fra Epson og Leica. Olympus og Panasonic lanserte Micro Four Thirds (fortkortes MFT) for to år siden og Panasonic G1 ble det første MFT-kameraet høsten 2008. Siden det har både Samsung og Sony lansert konkurrerende system, og det vil være svært overraskende om ikke Canon, Nikon og Pentax lanserer konkurrerende modeller i løpet av relativt kort tid.

Det har kommet flere MFT-kameraer fra både Olympus og Panasonic siden G1 og for et år siden lanserte Panasonic GH1 som de fleste oppfattet som en oppgradering av G1 med støtte for video. Det gjorde tydeligvis ikke Panasonic for G1 ble lenge solgt i parallell med GH1 og nå har ennå to G1-erstatninger blitt lansert – G2 og G10.


Vi forstår Panasonics behov for en rimeligere versjon av GH1 for selv et år etter lanseringen ligger GH1 på 11000 og oppover i butikkene – med en 14-140mm standardzoom. Mye av prisen ligger imidlertid i objektivet og en GH1 med en 3x standardzoom ville gitt en mye lavere pris.

Panasonic valgte imidlertid å lansere G2 og G10 for å få ned prisen. Vi antar årsaken er en kombinasjon av Panasonics ønske om å beholde GH1 (og en etterfølger til dette) på et høyere prisnivå og ønske om å introdusere noen endringer i kamerahus og elektronikk. Ved første øyekast er G2 og G10 til forveksling lik GH1, men G10 mangler vridbar skjerm og plassering av knapper er også litt endret. Innvendig er det også forskjeller, igjen er G10 enkleste alternativ med den dårligste videofunksjonen og en dårligere elektronisk søker.

G2 som vi ser på i denne testen er en GH1 “light” med nesten samme kamerahus, skjerm og elektroniske søker. Det viktigste manglene i forhold til GH1 er multiformat sensor, stereo mikrofoner og 1080p video. G2 er også forbedret i forhold til GH1 på noen områder, nytt er touchscreen og støtte for SDXC-kort. Vi var imponert da vi testet GH1 og G2 er også et meget bra kamera. Testen starter her, og et sammendrag begynner i neste avsnitt.


Fysisk

G2 er et relativt kompakt systemkamera, mindre og lettere enn speilreflekser og litt større enn de miste speilløse systemkameraene uten søker. Vi bedømmer byggekvalitet som meget bra og ergonomien er også bra størrelsen tatt i betraktning.

Knappene er litt små, men det er uunngåelig på et såpass lite kamera. Panasonic har flyttet litt rundt på knapper og kontrollhjul i forhold til G1 og GH1 og den nye plasseringen fungerer bra. G2 har to røde knapper, en for å starte filming og en for å gå i intelligent auto (iA) modus. Begge er plassert ganske nærme hverandre på toppen av kameraet, og det er ikke helt ideelt.

G2 har fått en ny 14-42mm F3.5-F5.6 standardzoom med noe mindre brennviddeområde enn tidligere (14-45mm). Den er litt lengere, men mer bruk av plast gjør den lettere. Det er et helt OK objektiv tatt prisen i betraktning (rundt 400 kroner ved kjøp sammen med G2), men vi oppfatter den forrige versjonen som et litt bedre objektiv.

G2 har samme søker som i G1 og GH1 og det betyr markedets beste elektroniske søker. LCD-skjermen er mer middels med tre tommers diagonal og 460000 punkter. Skjermen er imidlertid hengslet i siden og det er et stort pluss.

Batterilevetid er en liten svakhet for denne klassen kameraer hvis vi sammenligner med speilreflekser. Problemet er at det ikke finnes noen optisk søker så det må alltid genereres video for søkerbildet og det krever en del strøm. G2 klarer 360 bilder på en ladning testet med CIPA-standarden og det holder for mange, men et ekstra batteri (eller to) er en fordel hvis man ikke kan lade jevnlig.

I bruk

G2 kan appellere både til kompaktkamerabrukere som ønsker bedre bildekvalitet og speilrefleksbrukere som ønsker seg noe mer kompakt eller bedre videomuligheter. Vi oppfatter at G2 kan dekke begge behov rimelig bra.

Speilrefleksbrukere vil stort sett finne det de er vant til, inklusiv ganske bra fokusytelse, RAW-støtte, valg mellom sRGB eller aRGB fargerom, full manuell kontroll og en elektronisk søker som faktisk funger for manuell fokus. Kameraet virker raskt med noen få unntak: Litt liten buffer i RAW-modus og i seribildemodus er det vanskelig å følge motiv som beveger seg fordi søkerbildet ikke oppfriskes raskt nok. Autofokusen sliter også med i slike situasjoner.

Bortsett fra at objektivdekslet må tas av manuelt og blitsen må slås opp trenger ikke G2 være noe vanskeligere å bruke enn det billigste kompaktkamera. G2 bruker samme type teknologi, sensoren er bare en del større og iA-funksjonen (intelligent auto) gjør at kameraet fikser alt selv.

G2 støtter 720p video som kan lagres med AVCHD Lite eller Motion JPG format. Lyden er i utgangspunktet mono, men med ekstern mikrofon får man også stereo lyd.

Bildekvalitet

Bildekvaliteten til G2 bød ikke på noen store overraskelser, og det hadde vi heller ikke forventet. G2 er tross alt tredje generasjon kamera som bruker nesten samme sensor og endringene i bildekvalitet er i kategorien finpussing.

G2 har i likhet med alle MFT en sensor som er like stor som den i speilrefleksene til Olympus, og noe mindre enn de som brukes i begynner- til middelklasse speilreflekser fra Canon, Nikon, Pentax og Sony og mindre sensor betyr litt dårlig ytelse på høy Iso enn de beste speilreflekskonkurrentene, men mye bedre enn kompaktkameraer med liten sensor.

Vi fant ingen spesielle svakheter i bildekvaliteten til G2, men hvor bra det blir avhenger selvsagt også av objektivet som brukes. Standardzoomen virket litt soft på noen bilder og gir heller ikke samme oppløsningsevne som et objektiv som Olympus 35mm F3.5 Makro som vi sammenlignet med på noen testbilder.

Ønsker man å få maksimalt ut av kameraer er det uansett optikk en fordel å bruke RAW-format som gir litt bedre detaljnivå. Her snakker vi imidlertid om små forskjeller som kun vil være synlig på store forstørrelser. G2 fikset eksponering og hvitbalanse bra og fjerner/reduserer fortegning og fargebrytningsfeil for JPG-filer.

Konklusjon

 

 


  - Bildekvalitet på speilrefleksnivå - Litt begrenset utvalg av MFT-optikk
  - Stille i forhold til speilreflekser - Lukkeren er bråker litt
  - Stor elektronisk søker med høy oppløsning - For treg oppdatering av søker i seriebildemodus
  - Vridbar LCD-skjerm - Ikke stabilisator i kamerahuset
  - Bra videofunksjon, men GH1 er bedre    
  - Kompakt kamerahus og optikk    
  - Touch screen    
         

Bildegallerier

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

 

Panasonic Lumix DMC-G2   Les mer »

Kommentarer (17)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen