Panasonic Lumix Fx100

Introduksjon

Panasonics FX-serie består av kompakte og lommevennlige kameraer med relativt høy finish. De konkurrerer mot Canons Ixus-modeller, Sonys W-serie samt en rekke modeller fra andre fabrikanter. Vi ser her på Fx100 som er toppmodellen med 12 megapiksler.


Panasonic var tidlig ut med bildestabilisator og har nå denne finessen i alle sine modeller. 28mm vidvinkel er en annen egenskap som skiller Fx100 og flere andre Fx-modeller fra den store mengden. Fx100 ble lansert i mai 2007 så det har vært på markedet en stund. Det var PMA messe mens vi testet kameraet og da fornyet Panasonic Fx-serien, men det kom ingen direkte erstatning for Fx100. Den populære modellen Fx33 (8 megapiksler) ble derimot oppgradert til Fx35 og fikk 10 megapiksler, og er dermed nærmeste alternativ fra Panasonic.

Les hele testen her.

Fysisk

Fx100 er utstyrt med en 3.6x zoom og sensor med 12 megapiksler. Kamerahuset er laget i metall og selv om det finnes mange mindre modeller er Fx100 helt klart et kamera i den ultrakompakte klassen.

I bruk

Det er vanskelig finne de helt store forskjellene til andre kameraer i denne klassen, men Fx100 er litt tregt på fokusering og oppstart.

Bildekvalitet

Ingen store overraskelser når det gjelder bildekvalitet. Resultatene blir bra under ideelle forhold, men i dårlig lys må ISO skrus opp og det går ut over bildekvaliteten.

Konklusjon

 

 


  - 28mm vidvinkel og 3.6x zoom - Litt tregt
  - Bildestabilisator - Mangler søker
  - Batterikapasitet - Bildekvalitet ved høy ISO
  -   - Svak blits
  -   - F5.6 ved full tele
         
         

 

Bildegallerier

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

 

Fysisk

 

Kamerahus

Vurdering:

Med 12 megapiksler og 3.6x zoom er Fx100 Panasonics mest avanserte kamera i denne kompakte klassen. Kamerahuset er i metall (vesentlig) og vi må bare si at det virker solid nok. Bruk av metall gir litt høyere vekt så selv om Fx100 har beskjedene mål (Panasonic oppgir 97x54x25 mm) veier kameraet 177 gram inklusiv stropp, minnekort og batteri.

Bildet over viser Fx100 til høyre sammen med Canon G9 som vi testet nylig og Sony W200 som er en direkte konkurrent til Fx100.

Det som er av knapper og kontroller sitter på toppen og baksiden av kamerahuset til høyre for skjermen. På et så lite kamera er det begrenset hva man får plass til, men fireveiskontrolleren er på plass sammen med DISPLAY og FUNC-knappene.

Øverst sitter modusrattet halvveis innfelt i kamerahuset og plassert slik at det kan sees både bakfra og fra oversiden.

På oversiden er utløserknappen og zoombryteren, og helt ytterst til høyre sitter en knapp ”E.Zoom” som zoomer gjennom hele zoomområdet med ett trykk. Neste trykk (hvis du startet fra vidvinkel) gir imidlertid digital zoom selv om denne er skrudd av, så vær forsiktig med bruk av denne knappen.

På undersiden er det en luke for både batteri og minnekort. Stativfestet er plassert helt ute til siden.


På høyre side er det plassert en luke som skjuler kontakter for USB, A/V ut og batterieliminator.

Ergonomien må nødvendigvis lide litt for å få til et kamera i denne størrelsen. Det er ikke noe grep og knapper og ratt blir små. Spesielt DISPLAY og FUNC-knappene burde vært større, men vi synes likevel Panasonic har gjort en grei innsats og knappene på Fx100 er bedre enn på Sony W200 som er et kamera i samme størrelse. Panasonic har laget området der tommelen plasseres ruglete for å gi bedre friksjon og det hjelper litt, men en gummiert overflate ville vært mer effektivt.

 

Optikk

Vurdering:

Fx100 er utstyrt med et 3.6x Leica zoomobjektiv. Spesifikasjonene er relativt ordinære, men bedre vidvinkel (28mm) og litt større zoomområde gjør at Fx100 hever seg litt i forhold til typiske 3x zoom kameraer med 35-105mm.

Blender f2.8 på vidvinkel er nærmest standard for denne typen kameraer, og det er blender f5.6 ved full tele også, men litt større modeller har gjerne litt bedre blender ved tele.
Panasonic utstyrer alle kameraer med bildestabilisator, og det skal de ha ros for selv om konkurrentene også har stabilisator når man kommer opp i prisklassen til Fx100.

Optisk kvalitet kommer vi tilbake til på siden om bildekvalitet.

 

Skjerm og søker

Vurdering:

Fx100 har en 2.5 tommers LCD skjerm med 207000 piksler. Både størrelse og oppløsning er helt OK selv om både litt større skjermer og litt høyere oppløsning begynner å bli ganske vanlig. Fx100 mangler optisk søker.
LCD-skjermens egenskaper i sterkt lys var middels, bedre enn Sony W200 og dårligere enn Canon G9 som var det to testkameraene vi sammenlignet med. Også på lysstyrke og innsynsvinkel var G9 bedre, mens ved normale lysforhold inne var forskjellen liten. ”DISPLAY-knappen” nederst til høyre for skjermen gir en ”LCD Mode” meny hvis man holder den inne ett sekund. Der kan man velge sterkere bakgrunnsbelysning eller en ”High Angle” modus som gjør at bildet blir mer synlig hvis kameraet holdes over hodehøyde. Denne knappen brukes også for å velge hvor mye tilleggsinformasjon som skal vises i skjermbildet. Histogram og hjelpelinjer tilgjengelig og man kan velge mellom to ulike typer hjelpelinjer i menyen.

Batteri

Vurdering:

Panasonic har utstyrt Fx100 med et oppladbart Li-Ion batteri. Ekstern lader følger med og batterikapasiteten er slett ikke verst, spesielt med tanke på at dette er et ganske lite kamera med begrenset plass til batteriet. Batterieliminator kan leveres som ekstrautstyr. Kortplassen for SD-kort er plassert ved siden av batteriet.

 

 


 

 

 

 

I bruk

Funksjoner

Vurdering:

Panasonic Fx100 er et rent pek-og-klikk kamera og modusrattet har flere alternativer for automatikk, men ikke for full manuell kontroll. ”I” som vist på bildet under er innstilling for ”Intelligent Iso” hvor kameraet prøver å gjette hvilken Iso verdi som skal til for å oppnå skarpt bilde – uten å gå så høyt at det går ut over bildekvaliteten. Skulle vi vært negative så kunne vi sagt at man da har valget mellom Iso 80 og 100, men det skal vi jo ikke.

Kamerasymbolet til venstre for I-en gir vanlig programautomatikk. Her har man mulighet for eksponeringskompensasjon og kan sette ISO til det man ønsker, men nærmere manuell kontroll kommer man ikke med Fx100.

Modusrattet har også et hjertesymbol som setter kameraet i ”Simple mode” hvor det styrer alt selv og det finnes en rekke motivprogram.

Bildeparametre har en god del justeringsmuligheter. I hovedmenyen finnes det et punkt ”Color Effects” som gir noen ferdigprogrammerte valg. Alternativene er (oversatt fra engelsk): Varm, Kald, Svart-Hvitt og Sepia. Neste punkt i menyen heter ”Picture Adjust” og gir mulighet for å stille Kontrast, Oppskarping, Fargemetning og Støyfjerning i tre nivåer.

Iso kan stilles fra 80 til 1600 i vanlig programmodus og JPG-komprimeringen kan justeres i to nivåer. Fx100 bruker normalt 4:3-format, men 3:2 og 16:9 kan velges i menyen (med noe redusert oppløsning).

Lysmåleren har default matrisemåling med gjennomsnittsmåling og spot som alternativ. Autofokusen har tilsvarende alternativ med automatisk valg blant 9 eller 3 punkter samt fast senterfokusering og spot (et ekstra lite punkt i senter). Ansiktsgjenkjenning mangler på Fx100, men har kommet på noen nyere modeller fra Panasonic.

 

Stabilisator


Som nevnt tidligere i testen har alle Panasonics kompaktkameraer bildestabilisator som baserer seg på et bevegelig element i objektivet. Panasonics system er normalt et av de bedre, men vi har ikke gjort noen grundig test av dette denne gangen.

Makro

Panasonic oppgir nærgrensen i makromodus med vidvinkel til 5cm. Vi fikk fokusbekreftelse ved ca. 4cm. Mange kameraer fokuserer ned til 1cm eller ennå nærmere så 4-5cm med 28mm gir en vesentlig dårligere makroeffekt enn 1cm ved 35mm. Testbildet til høyre viser da også at Fx100 får med mye mer av standardmotivet enn mange av konkurrentene. Minste område er omtrent 60x45mm. Fortegningen er beskjeden, spesielt med tanke på at bildet er tatt med 28mm vidvinkel. Hjørneskarpheten er derimot dårlig. Ved full tele er nærgrensen ca 24cm.

Uten makromodus varierer nærgrensen fra 20 til 40cm avhengig av brennvidden.

Video

Videomodus er slett ikke verst. Dagens ”standard”, det vil si VGA (640x480 punkter) med 30 bilder i sekundet finnes og er default innstilling, men det er også mulighet for bedre oppløsning. Fx100 klarer 15 bildet i sekundet med 1280x720 punkter og (kanskje mer nyttig) 30 bilder i sekundet med 848x480 punkter. Videofunksjonen velger man med modusrattet og oppløsning enten fra hovedmenyen eller FUNC-menyen. For å få tilgang til widescreen må man først inn i hovedmenyen og sette kameraet til 16:9-format. Videomodus tillater ikke bruk av optisk zoom.

 

Autofokus

Vurdering:

Panasonic har ofte relativt bra fokushastighet på sine kompaktkameraer, men Fx100 greide ikke å hevde seg helt i toppen. Testene er gjort med standard innstillinger. Panasonic har også to egne innstillinger for raskere fokus som vi har ikke testet disse.

Praktisk bruk bekreftet testresultatene våre. For de fleste motiv var ikke fokushastighet noe problem. Da jeg testet kameraet på en litt aktiv 4-åring ble det dessverre mye uskarpe bilder – i den grad motivet fortsatt var tilstede når bildet ble tatt.

I dårlig lys skrur Fx100 på en hjelpelampe og det hjelper på korte avstander. Den kan skrus av hvis man ønsker det og Fx100 greier fortsatt å fokusere selv i ganske mørke rom. Nøyaktigheten til autofokusen var bra så lenge motivet ikke beveget seg.

 

Hurtighet

Vurdering:

Oppstart er tid fra kameraet skrus på til første bilde er tatt. Fx100 var blant de tregeste vi har testet den siste tiden.

Utløserforsinkelse måles med kameraet prefokusert. Uten blits var forsinkelsen ikke målbar med vår testmetode. Med blits målte vi den til omtrent tre tideler og det er dårligere enn kameraene vi sammenligner med her.


Antall bilder på ti sekunder er målt med kameraet satt til standard innstillinger og beste JPG-kvalitet. SD-kortet var et Sandisk Extreme III 2GB kort, og resultatet gjennomsnittlig.


Med blits er resultatet også ganske gjennomsnittlig.


Vi gjør alle hastighetstester med kameraene satt til enkeltbilde. Mange modeller, inklusiv Fx100 har også mulighet for seriebilder, men vi har ikke testet hastigheten på denne.

Overføringshastighet måles med kameraet koplet til en PC med USB-kabel. Panasonic bruker fortsatt gammel USB-standard med tilhørende elendige resultat.


Betjening / Brukervennlighet

Vurdering:

Betjening og brukervennlighet er aldri like bra på et lite kamera som på litt større modeller. Fx100 blir rett og slett for lite for å få god ergonomi. Det har ikke spesielt godt grep og enkelte av knappene er for små. Dette er et problem som er felles for alle modeller i denne størrelsen så er det lommekamera som gjelder så er ikke Fx100 verre enn konkurrentene.

Vi synes Panasonics menyer generelt er bra og ryddige. Løsningen med en hovedmeny og en FUNC-meny for viktige valg fungerer bra, selv om FUNC-knappen på Fx100 er så liten at den er vanskelig å treffe, både med og uten votter. Jeg savnet også joysticken som Panasonic har på for eksempel ultrazoomen FZ18 og menyene blir ikke like kjappe å bruke uten denne.

 

Bildekvalitet

 

Bildekvalitet

Vurdering:

Se bilder i full størrelse i galleriet.

Vi brukte de samme tre modellene for mange sammenligninger som i testen av Canon G9 så noen avsnitt på denne siden er svært like tilsvarende tekst fra den testen. Det første Fx100-kameraet hadde fått en skade før vi fikk det til test som vi ikke så gikk ut over bildekvaliten (på noen bilder) før testen var nesten ferdig. Vi har derfor retestet med et nytt kamera og erstattet noen av Fx100-bildene som ble brukt i G9-testen.

Vi oppfatter Fujifilm F50fd og Sony W200 som mer direkte konkurrenter til Fx100 enn G9, men tar med testbilder fra G9 også siden det er brukt som referanse i noen bilder lenger nede på siden.

Oppløsning

Første serie med bilder er ved kameraenes antatt beste JPG-innstilling og laveste ISO. Det betyr 80 for Panasonic Fx100 samt 100 for Fujifilm F50fd og Sony W200. F50fd gir best oppløsning mens forskjellene mellom de andre er små.

Fujifilm F50fd
Panasonic Fx100
Sony W200

I tabellen under er alle bildene tatt med ISO 1600. Støyreduksjonen har tatt mye av detaljene, men F50fd greier seg best. Her havner Fx100 på sisteplass.
.

Fujifilm F50fd - Iso 1600
Panasonic Fx100 - Iso 1600
Sony W200 - Iso 1600

 

MTF-testen gjøres ved hjelp av Imatest på et utsnitt av samme oppløsningstavle som er brukt på bildene over. Verdiene vi målte for det første Fx100 var katastrofalt dårlige og var årsaken til at vi oppdaget at kameraet ikke var helt OK (feilen slo ikke ut på alle bilder). Resultatene vist under er fra det andre testkameraet, og resultatet i målepunktet er bra. Skarpheten var imidlertid litt ujevn og dårligere ut mot venstre bildekant. Dette var imidlertid et problem vi ikke fant igjen i andre bilder og vi har derfor ikke lagt stor vekt på det i karakteren for bildekvalitet.

 

Neste serie er hovedkortbildene. Venstre kolonne viser hele bildene mens de to neste er utsnitt i 100% fra henholdsvis midten og nedre venstre hjørne. Det ultrakompakte Panasonic Fx100 gir noe bedre hjørneskarphet enn Canon G9 – og de andre kameraene vi sammenligner med.

Panasonic Fx100

     

Canon G9

     

Fujifilm F50fd

     

Sony W200

     

Tabellen under viser utsnitt fra hovedkortet ved ISO 400, 800 og 1600 (se tabellen rett over for laveste ISO-verdi). Den enkeltes kvalitetskrav er selvfølgelig helt avgjørende for hva som er ”bra nok”, men ved ISO 400 klarer alle kameraene å gjengi brukbart med detaljer, og dette er den høyeste ISO-verdien som kan anbefales. Og med anbefales mener vi ikke at det gir fantastiske resultat, men at bildene blir helt OK til mindre kopier eller webbruk. Ved høyeste ISO ser Fujifilm F51fd best ut (eller skal vi si minst ille). Fujifilm har altså klart å beholde litt av forspranget de hadde selv om deres SuperCCD sensor nå har like mange megapiksler som konkurrentene. G9 og Fx100 gjør det omtrent likt, muligens med G9 et hakk foran, mens W200 gir det mest grøtete bildet.

Iso 400
Iso 800
Iso 1600
Panasonic Fx100    
Canon G9    
Fujifilm F50fd    
Sony W200    

Under vises standardbildet fra Rådhuset i Oslo. Alle bilder er tatt samtidig med de tre kameraene. Det er ikke mulig å få eksakt samme utsnitt siden alle kameraene opererer med stegvis zoom og dermed ikke kan stilles eksakt likt, men bildene bør likevel være rimelig sammenlignbare. Alle er tatt med kameraenes laveste ISO og beste JPG-innstilling.

Under vises noen utsnitt i 100% av bildene over. Forskjellen mellom Fx100 og G9 er ikke så stor, men vi vurderer G9-bildet som et hakk bedre. Sony W200 er håpløst uskarpt ut mot hjørnet av bildet. Nederste rad viser utsnitt med litt mer enn murstein – og at at W200 var korrekt fokusert.

Canon G9
Panasonic Fx100
Sony W200

Støy

Diagrammet under viser støynivåer målt med Imatest. Panasonic har de siste årene vært kjent (eller beryktet) for å ha markedets kraftigste støyreduksjon – noe som går på bekostning av detaljer. Fx100 er ikke noe unntak på dette området, men målingene viser at Canon som tidligere har vært litt mer forsiktig med støyreduksjonen nå har støynivåer på omtrent samme nivå.

Mens ISO-eksempelet fra hovedkortet gjengir et motiv med ganske jevn belysning har bildene under mye større variasjon i belysningen. Korrekt eksponering er dermed mye vanskeligere for et kompaktkamera har ikke stort nok dynamisk omfang for å gjengi detaljer i både lyse og mørke områder.

Bildene over viser at Canon og Panasonic har valgt veldig lik eksponering. Sony W200 har derimot valgt en mørkere eksponering. Selv med en bildestørrelse på 560 piksler (bredde) som på bildene over er det klart at både Fx100 og G9 har mye utbrente høylys. Forgrunnen er utvilsomt i mørkeste laget fra W200, men jeg synes likevel W200 har valgt et bedre kompromiss enn de to andre. Under er utsnitt som viser hvor ille de lyse områdene ser ut i full størrelse.

Bildene over ble tatt med kameraenes laveste ISO-verdi. Eksemplene under viser ISO 100 til 1600.

Utsnittene under er i 100% og viser alle ISO-verdier fra 100-1600. Litt deprimerende er det at man i 100% forstørrelse kan se litt støy i mørke jevne flater allerede ved ISO 100 selv om dette ikke vil være synlig på mindre kopier.
Ved ISO 400 er det klart mindre detaljer fra alle kameraer.
Ved ISO 800 er det verre og Fx100 har fjernet rødfargen i de to skiltene på stolpen.
Ved ISO 1600 blir støyen veldig fremtredende og vil være synlig selv i små kopier og bruk på nettet – se de 560 piksel brede versjonene over.

G9 - Iso 100
Fx100 - Iso 100
W200 - Iso 100
G9 - Iso 200
Fx100 - Iso 200
W200 - Iso 200
G9 - Iso 400
Fx100 - Iso 400
W200 - Iso 400
G9 - Iso 800
Fx100 - Iso 800
W200 - Iso 800
G9 - Iso 1600
Fx100 - Iso 1600
W200 - Iso 1600

Eksponering og dynamisk omfang

Fx100 håndterer vanlige bilder med middels kontrast bra, men som bildene litt lenger opp på siden viste skal det ikke mye til for å få utbrente høylys. Vi målte dynamisk omfang med Imatest og Fx100 er ganske gjennomsnittlig med EV 5-6 (høy kvalitet) ved Iso 100 og synkende verdier når Iso økes.

Farger/Hvitbalanse

Fx100 ga relativt god nøyaktighet, både med manuell og automatisk hvitbalanse.

 

Kromatisk Aberrasjon

Vi fant nesten ingen problemer med feilbrytning på bilder fra Fx100. Meget bra resultat, men ikke overraskende – Panasonic er gjerne bra på dette området.

Blits

Fx100-blitsen er liten, ikke spesielt kraftig og sitter veldig nærme objektivet. Liten avstand til objektivet er med på å øke sjansen før røde øyne i blitsbilder. Det største problemet med Fx100 og blits er imidlertid rekkevidden, for svak blits og lyssvakt objektiv ved tele gjør rekkevidden plagsomt kort. Ved ISO 100 er maksimal avstand for blitsen (oppgitt av Panasonic) ved full tele 1(!) meter. Bruker du Iso 400 oppgis rekkevidden til 4 meter med vidvinkel og 2 meter med tele. Nå er blitsrekkevidden dårlig på de fleste kompaktkameraer, så det er litt urettferdig å henge ut Fx100. Men Fx100 er i utgangspunktet godt egnet som ”innekamera” takket være OK vidvinkel og den dårlige blitsrekkevidden ødelegger litt for dette bruksområdet.

Oppsummering bildekvalitet

Fx100 oppførte seg jevnt over omtrent som forventet. 12 megapiksler gir god oppløsning under ideelle forhold, men mange piksler på en liten sensor krever kraftig støyfjerning i bildene når ISO økes. Selv ved laveste ISO kan man se støy ved 100% forstørrelse.


Konklusjon

Vi har testet mange bra Pansonickamerer i det siste, men synes ikke Fx100 når helt opp sammenlignet med for eksempel TZ3 og FZ18 som begge var topp valg i sine klasser. Fx100 er et helt greit kamera i lommestørrelse, men ergonomi, bilde-til-bilde hastighet og fokuseringshastighet er bare middels. LCD-skjermen er bra, men Fx100 mangler søker. 3.6x zoom er ett pluss, mange av konkurrentene nøyer seg med 3x – og dårligere vidvinkel.

Fx100 er et rent pek-og-klikk kamera uten manuell kontroll. Selv lukker- eller blenderprioritert automatikk mangler og eneste mulighet for overstyring av eksponering man har er eksponeringskompensasjon. Bildeparamtre som fargemetning, kontrast, oppskarping og støyfjerning kan derimot stilles individuelt og det er en fordel selv om de fleste kjøpere av denne typen kameraer neppe vil benytte seg av disse justeringsmulighetene.

Bildekvaliteten utmerker seg ikke spesielt verken positivt eller negativt. Bildene blir bra i gunstige forhold, det vil si med nok lys og ikke alt for høy kontrast. I svakt lys blir det mye støy og støyfjerning hvis ISO økes. Panasonic fikk mye kritikk for håndtering av støy en periode, men har for eksempel i FZ18 forbedret seg. Fx100 oppfatter vi som et lite skritt tilbake igjen med synlig støy på en del bilder allerede ved laveste ISO. Fx100 har ganske svak blits og dårlig blender ved full tele. Det er synd for med 28mm vidvinkel kunne Fx100 vært godt egnet for bilder inne.

Selv om vi har ramset opp en del negative sider ved Fx100 så skal det sies at dette er ankepunkter som gjelder i større og mindre grad for alle kompaktkameraer i denne klassen. Så er det et kamera i denne størrelsen du er på jakt etter er ikke Fx100 spesielt dårligere enn konkurrentene.

Noe vi ikke helt forstår er hvem som trenger 12 megapiksler i denne typen kameraer. Selv i et kamera som Canon G9 er det vanskelig å se poenget med så mange piksler, og G9 retter seg tross alt mot entusiaster som kan ha litt spesielle krav. For pek-og-klikk kameraer med 3-4x zoom som Fx100 – og tilsvarende modeller fra Canon, Casio, Fujifilm, Nikon, Olympus, Pentax og Sony – virker 12 megapiksler bortkastet.

Men er lommeformat, 12 megapiksler og 28mm vidvinkel absolutte krav er faktisk Fx100 eneste alternativ i dag. Kan du greie deg med lavere oppløsning finnes det modeller med minst like god bildekvalitet, kortere ventetid mellom to bilder, lavere pris og mindre bildefiler.

 

 


  - 28mm vidvinkel og 3.6x zoom - Litt tregt
  - Bildestabilisator - Mangler søker
  - Batterikapasitet - Bildekvalitet ved høy ISO
  -   - Svak blits
  -   - F5.6 ved full tele
         
         

 

 

Panasonic Lumix DMC-FX100

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen