Sniktitt Panasonic Lumix DMC-LX7

(Bilde: Are Thunes Samsonsen)

Legger lista høyt

Vi fikk leke oss litt med Panasonics nye entusiastkompakt

For noen uker siden var et samlet europeisk pressekorps i Budapest for å bli vist sommerens nyheter fra Panasonic. En av de viktigste nyhetene var ikke uventet etterfølgeren til deres svært populære entusiastmodell Panasonic LX5, Panasonic LX7.

Panasonic LX7 er ikke store tassen.
Panasonic LX7 er ikke store tassen.Foto: Are Thunes Samsonsen, Akam.no

Panasonics LX-serie ble introdusert med salige LX1, og dengang var Canons G-serie hovedkonkurrenten. Siden dengang har Panasonic sluppet LX2, LX3 og for noen år siden LX5 - før nå altså LX7. Nå er imidlertid konkurransebildet et helt annet. G-serien har kanskje fjernet seg en smule fra LX-seriens nisje, men til gjengjeld har gud og hvermann av kameraprodusenter meldt seg på i racet. Canon har S-serien med S100 i spissen, Nikon har sin konkurrent, Sony kom nettopp med sin RX100, og Samsung annonserte for ikke lenge siden sin EX2F som en etterfølger til deres egen EX1, og Olympus har XZ-1 og vanntette TG-1, bare for å nevne noen få kandidater. Til og med BenQ har nå meldt seg på i denne konkurransen.

Skal LX7 kunne hamle opp med denne ulveflokken må det dermed ganske klart være bra saker, og ha fått en del forbedringer siden dengang forgjengeren var noe av det yppeste som kunne skaffes av kompaktkameraer.

Vi fikk ikke veldig lang tid med LX7 i Budapest, men noen skudd fikk vi da knipset med det, og et slags generelt inntrykk kunne dannes.

Ikke helt ferdig
Før vi går videre må vi imidlertid gjøre oppmerksom på at alle eksempelbilder i denne artikkelen som er tatt med LX7, er fra et uferdig eksemplar av kameraet. Firmwaren var ikke ferdigstilt, fikk vi vite, og Panasonic var helt klare på at bildekvaliteten fra kameraene ikke ville være representativ. Det er nok dog trygt å anta at bildekvaliteten ikke vil være dårligere enn dette i det ferdige produktet.

Mye det samme
Det første vi la merke til da vi fikk kameraet i neven, var hvor likt det var LX5. Noen endringer er det, men ikke mer enn at gjenkjennelsesfaktoren var stor og umiddelbar. Og godt er det, for LX5 var ikke akkurat et dårlig kamera, og at Panasonic er bevisst på målgruppen er nok bare av det gode. Mange av de potensielle kjøperne av LX7 vil nok være tidligere LX-eiere, og å endre på for mye vil kunne skremme disse over på andre merker og modeller.

Blenderring og lysssterk optikk
Det som er av endringer fra forrige modell er imidlertid store og viktige, som for eksempel blenderringen. Denne gir svært god og rask kontroll over hvilken blender man bruker, noe som er essensielt når man har så store blendere å leke med som LX7 kan tilby. Selv om bildebrikken er forholdsvis liten får man med f/1.4 så liten dybdeskarphet at dette ikke er innstillinger som bør brukes uten at man er klar over det.

Vi fikk naturlig nok ikke målt optisk kvalitet på optikken på den korte tiden vi hadde LX7 mellom nevene, men et kompaktkamera med f/1.4 på tilsvarende 24 mm og f/2.3 på tilsvarende 90 mm er temmelig imponerende uansett. Plutselig blir dette et lite og kompakt lommekamera som potensielt kan hamle opp med kameraer til mange ganger prisen når det gjelder kontroll over der ferdige bildet. Greit nok, kanskje ikke på alle vis, men i alle fall langt mer enn før.

Godt grep
Grepet på forsiden er en av de småtingene Panasonic har endret litt på, og som vi først merket da vi kom hjem og fikk se bildene. Det er så lenge siden vi sit brukte LX5 at grepets utforming var gått i glemmeboken, men LX7s grep var godt nok til at vi ikke reagerte på det på noe som helst vis, så Panasonics endringer på dette området har i alle fall ikke hatt negative følger, så vidt vi kan se.

Betjening
Knapper og grep for øvrig på LX7 er også mye det samme som før, med noen unntak. For det første har hjulet på toppen fått bedre profilering, slik at det blir enklere å dreie med tommelen. I alle fall i teorien - hjulet på vårt preproduksjonseksemplar satt ganske fast, men dette kan godt bli justert litt på det ferdige produktet, kunne Panasonic fortelle. Uansett er dette en avveining mellom praktisk og rask betjening, og faren for å gjøre utilsiktede justeringer dersom man kommer borti hjulet.

På baksiden finner vi stort sett de samme knappene som på LX5, men noen funksjoner har blitt flyttet litt rundt på og byttet knapp. Nederste knapp på fireveisvelgeren har for eksempel nå blitt knapp for justering selvutløser og opptakshastighet, mens den før var en generisk Fn-knapp. samtidig har DISPLAY- og Q.MENU-knappene byttet plass fra LX5 til LX7, uvisst av hvilken grunn. Ingen av disse endringene medføret etter vår mening vesentlige problemer eller fordeler, og den største endringen på kameraets bakside var i stedet at Panasonic på LX7 har lagt til en egen vippebryter for kontroll over fokusering og ND-filteret. Vi brukte denne heller lite, men den så ut til å fungere greit nok etter hensikten, og betydelig bedre enn dersom man hadde vært nødt til å bruke kameraets ørige betjeningsmuligheter for å kontrollere disse funksjonene.

LX7 har også fått oppdatert tilbehørsporten, slik at det nå støtter Panasonics nye og svært mye bedre elektroniske søker - den samme som enkelte av deres nyere mFT-kameraer også bruker.

I Budapest var det smellheite 38 grader i skyggen, og strålende sol. LX7 hadde mindre problemer med varmen enn undertegnede, og det var sjelden vi hadde problemer med å komponere bildet på skjermen, trass den sterke solen. Av og til måtte skygge oppsøkes for å gjøre detaljerte endringer i menyer og slikt, men i praktisk bruk holdt skjermen ganske greit selv i det sterke sollyset.

På den korte tiden fikk vi dessverre ikke sett nærmere på LX7s videofunksjon eller muligheten til å lage time-lapse-video i kameraet. Dette er sider ved kameraet som vi må komme tilbake til i en full test ved en senere anledning.

Bilder
I Budapest ble vi ledet ned i et mørkt rom, (nesten) kun opplyst av stearinlys, hvor vi fikk prøve ut LX7s lavlysegenskaper. Og det skuffet ikke. Fokusen var rask og presis, og vi opplevde praktisk talt ikke at kameraet måtte "jage" etter fokus. Bildestabilisatoren gjorde generelt en god jobb, men måtte gi tapt ved spesielt lange eksponeringer.

f/1.4, 1/10 sek, 400 ISO.
f/1.4, 1/10 sek, 400 ISO.Foto: Are Thunes Samsonsen, Akam.no
f/2.8, 1/250 sek, 80 ISO.
f/2.8, 1/250 sek, 80 ISO.Foto: Are Thunes Samsonsen, Akam.no
f/4.5, 1/2000 sek, 80 ISO.
f/4.5, 1/2000 sek, 80 ISO.Foto: Are Thunes Samsonsen, Akam.no

Som tidligere nevnt var firmwaren ennå ikke ferdig på kameraene vi fikk leke oss med i Budapest, så bildekvaliteten som sådan kan vi ikke mene noe konkret om. Vi synes imidlertid at objektivets kantskarphet ser lovende ut, selv på f/1.4 og tilsvarende 24 mm, hvor vi ville forventet at det var på sitt dårligste.

f/1.4, 1/60 sek, 100 ISO.
f/1.4, 1/60 sek, 100 ISO.Foto: Are Thunes Samsonsen, Akam.no

Det er vanskelig å konkludere bastant basert på den korte tiden vi fikk med kameraet, og attpåtil med et uferdig kamera, men vi sitter igjen med et inntrykk av at Panasonic - som forventet - har gjort en god jobb med LX7. Her har de ikke fikset det som virket på LX5, og det som er endret er endret til gangs - og til det bedre. Størrelsen er ikke veldig forskjellig fra før, men alt tyder på at ytelsen er det. Dette lille sjarmtrollet av et kamera kan utmerket godt komme til å bli årets mest spennende kompaktkamera. På den annen side er det Photokina-år i år, og masse nytt kommer til å dukke opp i september. Skal LX7 kunne hamle opp med det som potensielt kan komme på markedet i løpet av høsten, MÅ Panasonic nødvendigvis legge lista høyt. Og nettopp det ser det jaggu ut til at de har gjort også.

Les også: SNIKTITT: Sony RX100 - Sikker vinner

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen