Panasonic GH3

mFT for proffene

Vi har lekt litt med Panasonic GH3

Akams utsendte fikk tidligere i dag 15 minutter alene med Panasonic GH3, deres nye toppmodell som mange lesere nok har ventet på.

Det er ikke helt lett å danne seg et førsteinntrykk på så kort tid, men så blir dette også nettopp det: Et førsteinntrykk. Et komplett inntrykk er det umulig å få til på 15 minutter uansett. Vi pleier vanligvis å forlange godt over 15 dager på det...

Foto: Panasonic

GH3 er større enn de fleste mFT-kameraer, og nesten på størrelse med en del mindre speilreflekser. Dermed er det først og fremst på optikken at man sparer plass, ikke på selve huset. Fordelen er imidlertid at GH3 dermed også kan ha ergonomi som en speilrefleks, men det har det faktisk ikke: Det er bedre. Dette vil selvsagt være individuelt, men i undertegnedes temmelig gjennomsnittlige never lå i alle fall GH3 uvanlig godt. Ikke for stort, ikke for lite, og grepet ble fast og godt uten å gi inntrykk av at noe måtte strekkes eller strammes. Stroppfestet på høyresiden lå også høyt nok til at det ikke var i veien, som de ofte er på mFT-kameraer.

Foto: Are Thunes Samsonsen

Uten batterigrep ble det LITT liten plass til lillefingeren, men bare litt, og grepet på GH3 er etter vår mening fremdeles bedre enn på de fleste andre speilløse kameraer.

Betjeningen var også bra, syntes vi. Det er mange knapper, men ikke FOR mange, og hva de gjør kan du selv bestemme for mange av dem. Hele fem Fn-knapper har det, og en ekstra dersom du bruker batterigrepet. Sammen gir disse knappene, egendefinerbare eller ikke, en brukervennlighet som de fleste entusiaster nok vet å sette pris på, siden man sannsynligvis vil slippe å tilbringe så mye tid med å navigere i menyene og i stedet har direkte tilgang til de fleste funksjoner og innstillinger vha knapper.

Foto: Are Thunes Samsonsen

Helt perfekt var imidlertid betjeningen ikke. Selv om det var hyggelig at en AF-L/AE-L-knapp ga mulighet for tommelfokus, så er den knappen plassert bittelitt for langt unna til å være fullt så komfortabel i bruk som vi helst skulle sett at den var. Likevel, den er der og den er ikke direkte ubehagelig i bruk heller, så nå er vi godt nede på flisespikke-nivå.

Foto: Are Thunes Samsonsen

Søkeren var også et kapittel for seg. Undertegnede er i utgangspunktet ikke spesielt glad i elektroniske søkere, og har hittil foretrukket de optiske, med ganske så klar margin. I det siste har imidlertid de elektroniske søkerne blitt så gode at det tar to-tre minutter før man rett og slett glemmer at det er en elektronisk søker man bruker. Dette gjaldt søkerne i Sonys A99, Nex-6, Olympus OM-D. Og nå også GH3. Detaljgjengivelsen er god, fargegjengivelsen sitter godt, og det er ingen forsinkelse å spore, selv ikke når vi forsøker å fremprovosere den. I tillegg kan elektroniske søkere skilte med noe man aldri får i optiske: Forhåndsvisning av bildet slik det blir med de eksponeringsinnstillingene som gjelder.

Foto: Are Thunes Samsonsen

Vi fikk tatt en del bilder med GH3, men vi får dessverre ikke gjengi dem i full størrelse, siden kameraet vi fikk leke med var en prototype med langt fra ferdig firmware. I tillegg var kameraet en stund innstilt på ISO 3200 uten at vi merket det. Klarer du å se hvilke bilder det gjelder?

Bildene finner du på neste side.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen