Øyloffing i nordnorsk farvann

Med utgangspunkt i Bodø, skal sommercruiset vårt bringe oss langs store deler av den vakre nordlandskysten, og det med et av Hurtigrutas mest ærverdige skip ­ M/S Lofoten, bygd i 1964. For jeg og kjæresten min, oppvokst på det vest-agderske flatlandet, er det som en reise til et fjernt land.

Jeg har kjøpt ny kamerasekk, som rommer både mitt Nikon D70 med børster, linsevæske og alt, såvel som den tunge femhundremillimeteren fra Sigma. Om havørnene skulle komme, vil jeg ha zoomen parat like bak ryggen. Jeg har også utstyrt meg med et hendig ettbeinsstativ for å få ekstra støtte i de nordnorske bølgene.

 Dag 1

Alternativ tekst mangler
Skuta fortøyd under månen. Sigma 50-500 @116mm 1/50s f/10, ettbeinsstativ.

I strålende vær legger vi ut fa Bodø. Nesten hele turen skal forløpe i det flotteste solskinn, vil det vise seg. Men tilbake til begynnelsen: M/S Lofoten er staselig. Innvendig er det messing, mahogny og sjarm. Motoren, også den fra 1964, durer behagelig under oss. Og selv om lugaren ikke akkurat er romslig, har den en slags sjel, den óg.

Under middagen saumfarer vi medpassasjerene. Kjæresten min og jeg er i slutten av tjueårene, og er klart blant de yngste i dette selskapet. Flesteparten av de reisende er grånende ektepar. Vi lar oss begge imponere av hvordan den bugnende middagsbuffeen får de ellers beherskede menneskene til å gå i strupen på hverandre i kampen om godbiter.

Første stopp er Nordfugløy. Vi fraktes i land med hurtiggående gummibåter som M/S Lofoten har hatt i liggende i baugen nettopp til det formålet. Nordfugløy er kjent for sin "sandfoss", hvor et flere hundre meter langt teppe av sand later til å fosse ned bratte fjellveggen. Det er knyttet flere sagn til fenomenet. Den naturlige forklaringen er at sanden på et tidspunkt har blåst inn fra stranda. Deretter har den jevnlig rent ned bergsiden, før vinden like jevnlig har blåst de samme sandkornene tilbake opp fjellet. Guidene oppfordrer oss til å prøve å klatre sanden til topps. Det gjør vi, og drar full nytte av vår stadige ungdom.

Alternativ tekst mangler
Ritualene ved passering av polarsirkelen var et nødvendig onde.

 

 Dag 2

Vi seiler videre mot Brønnøysund. Ute på akterdekket oppdager jeg rivalen min. Han er en tysker med direktørutseende, seint i femtiårene. Akkurat som meg har han ettbeinsstativ, men hans er kan elegant nok brukes som spaserstokk. Hva verre er, har han et eksklusivt, bildestabilisert zoomobjektiv. Jeg hadde forventet å være den eneste med skikkelig zoom ombord. Hans zoom er bedre. Direktøren tripper overlegent forbi og knipser bilder fra rekka. Kjæresten sier jeg ikke må ta det så tungt, og oppfordrer meg til å stagge min fotografiske misunnelse.

Turen til merkunderlige Torghatten får vonde følelser til å svinne. Fjellet er karakteristisk gjennomhullet i midten av en 160 meter lang og 35 meter bred åpning, erodert av vann og is. Midt inne i dette hullet mister jeg tilsynelatende objektivdekselet mitt, bare for å finne det igjen tilbake på skipet, under en lomme i kamerasekken.


Dag 3

Alternativ tekst mangler
Utsikt over skjærgården rundt Træna. Nikkor 18-70 @18mm, 1/320 s, f/9.

I morgentimene legger båten til utenfor Træna, ytterst på Helgeland. På land følger vi en oppadgående bekmørk tunnell som munner ut helt oppe i høyden av de ruvende fjellformasjonene. På topp vanker det kaffe fra guidene, og en fremragende utsikt over øyriket møter oss. Jeg merker fortsatt en viss sjalusi idet den tyske direktøren passerer med sitt hvite zoomobjektiv.

Seinere på dagen reiser vi inn til Svartisen. Selv i tykk havtåke er den skinnende blå breen imponerende, eller kanskje er det nettopp derfor. Fotograferingen blir dog litt vanskelig.

Dag 4

Havørn! Jeg fomler med kameraet, som jeg har pakket altfor godt inn av frykt for sjøsprøyten fra gummibåten. Vi skvulper like ved land utenfor Værøy, og jeg rekker så vidt noen bilder før den mektige fuglen forsvinner bak klippene. Skarvene på skjærene er mer fotovillige, der de tørker fjærene med utspilte vinger. Noe skuffet må jeg ellers konstatere at lundene og de andre alkefuglene har trukket ut på havet etter endt ruging.

Samme kveld blir kjæresten min og jeg angrepet av måker, idet vi uforvarende vandrer inn i et hekkeområde utenfor Reine sentrum. Jeg prøver rolig å forklare kjæresten min at det kun dreier seg om skinnangrep, idet en annen fiskemåke sneier hodet mitt med et vindgufs. Vi gjør retrett.

Kommentarer (3)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen