VALGET 2013: Vet du hva partiet ditt vil gjøre hvis de får makt?

Valget 2013 Oppsummering

(Bilde: Shutterstock / Stortinget / Signe Christine Urdal / Åsmund Holien Mo / Jørgen Nordby / Piratpartiet / Andrea Miranda Sand Bruer)

Vet du hva partiet ditt vil gjøre hvis de får makt?

Noen liker DLD, overvåkning og PC-lisens bedre enn andre.

Denne saken ble først publisert 27. august på Hardware Ekstra, og er nå åpnet opp til glede for alle lesere.

De siste ukene har vi spurt politikerne ut om deres IT-politikk. Vi har fått en rekke løse påstander, vage svar, og uforpliktende meninger fra enkelte politikere. Samtidig har vi fått en hel del klar tale og uttrykkelige lovnader, som vi har oppsummert i tabellen nedenfor.

Sprøstekt valgflesk og klar tale

Valget 2013

I denne artikkelserien har vi stilt norske politiske partier tolv identiske spørsmål om teknologi, og fortalt deg hva de svarte.

Til nå har vi ikke kommet med kritiske spørsmål, men heller gitt politikerne det de alltid sier de ønsker seg – anledning til å snakke om sin egen politikk. I dag oppsummerer vi alle svarene i kortform.

Les alle Fremskrittspartiets svar »
Les alle Arbeiderpartiets svar »
Les alle Rødt, MDG og Piratpartiets svar »
Les alle Kristelig Folkepartis svar »
Les alle Senterpartiets svar »
Les alle Høyres svar »
Les alle Sosialistisk Venstrepartis svar »
Les alle Venstres svar »

Ikonene i tabellen er ikke vår vurdering på om partiene har svart «riktig» eller «feil», men representerer deres egne syn på de mange problemstillingene vi har tatt opp.

På de neste sidene har vi også stilt opp i korte kulepunkter hva partiene svarte oss, men du kan selvsagt også når som helst åpne artikkelen for hvert enkelt parti for å lese deres egne ord, om du vil det. Se også faktaboksen til høyre, eller listen på siste side.

Lite samstemte

Du kan klikke på hver enkelt sak for å gå direkte til oppsummeringen av hva partiene svarte på dette spørsmålet.

Et grønt smilefjes betyr altså at de er positive til temaet, et gult at de er nøytrale eller uklare, mens et rødt betyr at de har stilt seg negative til saken.

For eksempel er alle positive til tilgjengeliggjøring av innhold, mens de fleste er negative til EUs datalagringsdirektiv:

Sak

FrP H V KrF SP Ap SV R MDG PP
Syn på datalagringsdirektivet Motstandere av DLD Klart ønske om å innføre DLD Motstandere av DLD Motstandere av DLD Motstandere av DLD Klart ønske om å innføre DLD Motstandere av DLD Motstandere av DLD Motstandere av DLD Motstandere av DLD
Syn på innholdsfilter på nett Vil ikke ha innholdsfilter Har ikke tatt stilling til spørsmålet Vil ikke ha innholdsfilter Vil ikke ha tvunget innholdsfilter Vil ikke ha tvunget innholdsfilter Vil ikke gå inn for tvunget innholdsfilter Vil ikke ha innholdsfilter Vil ikke ha innholdsfilter Vil ikke ha innholdsfilter Vil ikke ha innholdsfilter
Syn på den nye piratloven Motstandere av lovendringene Stiller seg bak lovendringene Motstandere av lovendringene Tilhengere av lovendringene Stiller seg bak lovendringene Forkjempere for lovendringene Svarer ikke troverdig Motstandere av lovendringene Motstandere av lovendringene Motstandere av lovendringene
Syn på ytre overvåkning Vil stanse overvåkning Svarer ikke på spørsmålet Vil stanse overvåkning Vil stanse overvåkning Svarer uklart Svarer ikke på spørsmålet Svarer uklart Vil stanse overvåkning Vil stanse overvåkning Vil stanse overvåkning
Innføre lisens på PC-er Lisens for PC er uaktuelt Lisens for PC er uaktuelt Har ikke tatt stilling til spørsmålet Lisens for PC er uaktuelt Går ikke inn for lisens Svarer ikke konkret Har ikke gått inn for lisens Har ikke tatt stilling til spørsmålet Lisens for PC er uaktuelt Lisens for PC er uaktuelt
Mål, teknologinøytral kultur Ønsker teknologinøytralitet Ønsker teknologinøytralitet Ønsker teknologinøytralitet Ønsker teknologinøytralitet Ønsker teknologinøytral pressestøtte Ønsker teknologinøytral pressestøtte Ønsker teknologinøytralitet Ønsker støtteordninger Ønsker teknologinøytralitet Ønsker teknologinøytralitet
Tilgjengeliggjøring av innhold Ønsker mer tilgjengeliggjøring Ønsker mer tilgjengeliggjøring Ønsker mer tilgjengeliggjøring Ønsker mer tilgjengeliggjøring Støtter mer tilgjengeliggjøring Ønsker mer tilgjengeliggjøring Ønsker mer tilgjengeliggjøring Ønsker mer tilgjengeliggjøring Ønsker mer tilgjengeliggjøring Ønsker mer tilgjengeliggjøring
Oppstarthjelp til IT-bedrifter
Satsing på 3D-skrivere
Mål, IT i skolen/IT-utdanning
Mål, IKT i helsesektoren
Egen IT-minister

En litt interessant ting er at partiene er stort sett ganske uenige når det kommer til IT-politikk. Det eneste alle partiene til en viss grad er samstemte på er at offentlig finansiert innhold bør bli tilgjengelig for folk flest.

Ingen av de to blokkene som ønsker seg regjeringsmakt har særlig samstemte syn på temaet. Arbeiderpartiet er for eksempel mer enige med Høyre enn med Sosialistisk Venstreparti, mens Kristelig Folkeparti har like mye til felles med Senterpartiet som de har med Fremskrittspartiet.

På de følgende sidene er partiene rangert relativt til hverandre, etter hvor like synspunkter de har på hvert enkelt spørsmål. Vi har fargekodet svarene deres på samme måte som i tabellen over; grønt betyr dermed at de er positive til temaet i et spørsmål.

IT-politikk går som du skal få se på tvers av de tradisjonelle skillelinjene i politikken, så dersom du vet hvilken retning du vil stemme, håper vi at det følgende kan hjelpe deg å plukke parti. Husk dog på at IT-politikken er ikke alt, og det kan være lurt å sjekke at du ikke er rivende uenig med partiene om andre tema også. Godt valg!

Bla videre til neste side for å lese oppsummert om hva partiene mener om personvern, sensur og overvåkning på Internett »

Privatliv og sensur

Det ene temaet vi har spurt om dreier seg om sensur og overvåkning på Internett. Disse spørsmålene handler om datalagringsdirektivet, åndsverkloven og innholdsfiltre – samt sikkerhet mot overvåkning fra utenlandske makter.

Datalagringsdirektivet

EUs datalagringsdirektiv (DLD) har vært en het potet siden før Høyre og Arbeiderpartiet fikk vedtatt at det skulle innføres i Norge, og vi har skrevet en rekke saker om direktivet. Blant annet har Danmark hatt heller dårlig erfaring med sin variant, og den norske telekom-bransjen er nærmest udelt negative til innføringen.

Vi ba derfor partiene fortelle oss i korte trekk hva er som er deres syn på DLD, og om de enten vil gjøre noe for å stanse det, eller sikre at det blir innført.

  • Piratpartiet:
    • Motstandere av DLD.
    • Partiet er mot enhver overvåkning uten konkret mistanke. Vil ha demokratisk reform for å gjøre det vanskelig å innføre «personvernkrenkende lover».
  • Miljøpartiet De Grønne:
    • Motstandere av DLD.
    • Partiet mener uvilkårlig overvåkning av alle borgere er skadelig for personvernet, journalistikken og demokratiet, og «ikke kompatibelt med en liberal rettsstat».
  • Venstre:
    • Motstandere av DLD.
    • Partiet vil arbeide for at direktivet ikke blir innført i norsk lovverk, og mener de har gode forutsetninger for å få gjennomslag for dette i en eventuell borgerlig regjeringsforhandling.
  • Fremskrittspartiet:
    • Motstandere av DLD.
    • Partiet er mot «døgnkontinuerlig overvåkning» av hele befolkningen, og ønsker at Internett skal fortsette å være en kanal for å spre frihet og demokrati.
  • Kristelig Folkeparti:
    • Motstandere av DLD.
    • Partiet mener en ny regjering må diskutere denne saken, og mener at når EU selv sier direktivet har store utfordringer «bør vi lytte».
  • Rødt:
    • Motstandere av DLD.
    • Partiet ønsker ikke overvåkning av norske borgere uten konkret mistanke, og vil foreslå å legge ned veto mot direktivet.
  • Senterpartiet:
    • Motstandere av DLD.
    • Partiet vil hindre innføringen av direktivet, og peker på at deres statsråder tok dissens i regjering, samt at representantene stemte mot direktivet på Stortinget.
  • Sosialistisk Venstreparti:
    • Motstandere av DLD.
    • Partiet er mot «allmenn overvåkning» og kommer til å fortsette å motarbeide direktivet, uansett om det blir fra Stortinget eller i regjering.
  • Arbeiderpartiet:
    • Klart ønske om å innføre DLD.
    • Partiet kommenterer ikke noen av utfordringene vi påpeker ved direktivet, og hevder at direktivet vil «styrke personvernet».
  • Høyre:
    • Klart ønske om å innføre DLD.
    • Partiet hevder data i dag lagres «ofte i for kort tid» og tidvis lengre enn tillatt. Hevder, som Arbeiderpartiet, at direktivet vil styrke personvernet.

Innholdsfilter på nett

Storbritannia holder for tiden på med innføring av et «pornofilter»; i form av et stykke lovverk som vil pålegge internettleverandører å blokkere tilgangen til en rekke nettsteder for alle nye abonnenter – men som abonnentene deretter skal kunne be om å få fjernet; en såkalt «opt-out»-løsning.

Dette er ment å sikre at barn ikke får tilgang til pornografisk materiale på nett, men har kommet under kritikk som et skritt på veien mot et sensurert Internett. EU har også vurdert et liknende tiltak, men gikk deretter bort fra det. Vi spurte partiene om denne typen tiltak er noe de kunne gått inn for.

  • Piratpartiet:
    • Vil ikke ha innholdsfilter.
    • Partiet er mot all sensur av internett.
  • Miljøpartiet De Grønne:
    • Vil ikke ha innholdsfilter.
    • Partiet er mot sensur av internett.
  • Sosialistisk Venstreparti:
    • Vil ikke ha innholdsfilter.
    • Partiet sier filtrering av nettsider vil omfatte mer enn det man ønsker å fjerne, og omtaler dette som et demokratisk problem.
  • Venstre:
    • Vil ikke ha innholdsfilter.
    • Partiet har programfestet å lovfeste nettnøytralitet for å sikre fri tilgang til nett, både for brukere og innholdsleverandører.
  • Fremskrittspartiet:
    • Vil ikke ha innholdsfilter.
    • Partiet mener det viktigste er at foreldre selv engasjerer seg, og peker på at sensur som starter begrenset lett pakker på seg.
  • Rødt:
    • Vil ikke ha innholdsfilter.
    • Partiet er prinsipielt mot porno, men ser på sensur som ineffektivt og problematisk, dels fordi det lett kan bane vei for mer sensur.
  • Senterpartiet:
    • Vil ikke ha tvunget innholdsfilter.
    • Partiet mener det er betenkelig om staten skal sensurere innhold, og mener det britiske tiltaket er for inngripende. Vil at tilbydere skal gi gratis pornofilter.
  • Kristelig Folkeparti:
    • Vil ikke ha tvunget innholdsfilter.
    • Partiet mener man bør være svært varsomme for alt som grenser mot sensur, men vil at internettilbydere skal tilby pornofilter gratis til de som ber om det.
  • Arbeiderpartiet:
    • Vil ikke gå inn for tvunget innholdsfilter.
  • Høyre:
    • Har ikke tatt stilling til spørsmålet.
    • Partiet sier de «sannsynligvis» ikke vil gå inn for et slikt filter.

Endringene i åndsverkloven

En ny åndsverklov trådte nylig i kraft. Enkelt sagt har denne to relevante konsekvenser; den åpner for lovpålegg om blokkering av nettsteder hvor spredning av opphavsrettsbeskyttet materiale foregår i stor skala, samt at private aktører skal kunne overvåke Internett-trafikk til og fra mistenkte fildelere uten konsesjon fra Datatilsynet.

Loven har fått kritikk for å innskrenke ytringsfriheten grunnet blokkerings-biten, og for å true personvernet grunnet overvåkningen; mens støttespillere peker på nødvendigheten av å sikre norske kunstneres inntekter og rettigheter. Det vi spurte partiene til var hvordan de stiller seg til denne loven.

  • Piratpartiet:
    • Motstandere av lovendringene.
    • Partiet mener loven legger opp til privatisert etterforskning, samt sensur.
  • Miljøpartiet De Grønne:
    • Motstandere av lovendringene.
    • Partiet mener det er politiet som skal stå for overvåkning, og er mot sensur.
  • Venstre:
    • Motstandere av lovendringene.
    • Partiet mener det er prinsipielt uholdbart å overføre politioppgaver til private, særlig når det er private som har interesser i saken.
  • Fremskrittspartiet:
    • Motstandere av lovendringene.
    • Partiet mener at kun politiet bør få utlevert opplysninger som knytter en person til en IP-adresse.
  • Rødt:
    • Motstandere av lovendringene.
    • Partiet mener det er politiet som skal etterforske lovbrudd, også på Internett.
  • Høyre:
    • Stiller seg bak lovendringene.
    • Partiet sier de er sterke forsvarere av opphavsretten, men stemte for at overvåkning kun skulle kunne utføres med konsesjon fra Datatilsynet.
  • Senterpartiet:
    • Stiller seg bak lovendringene.
    • Partiet sier de har jobbet i regjeringen for å begrense omfanget av lovendringene, og at personvernet styrkes ved at overvåkningen nå er nedfelt i lov; istedet for at den bedrives gjennom unntaksvise enkeltkonsesjoner.
  • Kristelig Folkeparti:
    • Tilgengere av lovendringene.
    • Partiet mener loven gir rettighetshavere nødvendige verktøy for å håndheve sine rettigheter på Internett, og gir ingen konkrete svar på hvordan loven vil ivareta personvern, ytringsfrihet og rettssikkerhet.
  • Arbeiderpartiet:
    • Forkjempere for lovendringene.
    • Partiet mener loven gir rettighetshavere nødvendige verktøy for å håndheve sine rettigheter på Internett, og gir ingen konkrete svar på hvordan loven vil ivareta personvern, ytringsfrihet og rettssikkerhet.
  • Sosialistisk Venstreparti:
    • Svarer ikke troverdig på spørsmålet.
    • Partiet stemte for lovendringene i sin helhet, men sier nå at mer overvåkning og registrering er uforsvarlig rettighetskrenking som ikke løser ulovlig fildeling.

Sikkerhet fra overvåkning

I kjølvannet av Snowden-avsløringene har overvåkning av Internett blitt satt ettertrykkelig på dagsordenen. At amerikansk og britisk etterretning kan overvåke det aller meste som skjer av kommunikasjon på Internett, inkludert e-poster mellom folkevalgte, journalister og andre, har satt sinnene i kok hos flere.

Vi spurte politikerne om de vil gjøre noe for å sikre at folket ikke overvåkes av fremmede makter, og i så fall, hvordan.

  • Piratpartiet:
    • Vil stanse overvåkning gjennom en rekke konkrete tiltak.
  • Miljøpartiet De Grønne:
    • Vil stanse overvåkning gjennom en rekke konkrete tiltak.
  • Fremskrittspartiet:
    • Vil stanse overvåkning gjennom diplomatiske kanaler og internasjonal rett.
    • Partiet har tidligere bedt regjeringen ta opp svensk overvåkning av norsk trafikk, og vil ha en stopp på dette. Mener det samme må gjelde for andre land også.
  • Venstre:
    • Vil stanse overvåkning gjennom diplomatiske kanaler.
    • Partiet ønsker å grunnlovsfeste personvernet, og vil at Norge skal opptre langt mer tydelig i den diplomatiske dialogen.
  • Rødt:
    • Vil stanse overvåkning gjennom diplomatiske kanaler.
    • Partiet mener myndighetene må opplyse befolkningen om risiko for fremmed overvåkning ved bruk av utenlandske internettjenester.
  • Kristelig Folkeparti:
    • Vil stanse overvåkning gjennom diplomatiske kanaler.
    • Partiet vil ikke ha et overvåkningssamfunn, og mener det er uheldig at andre land har mulighet til å spane på norske borgere.
  • Senterpartiet:
    • Svarer ikke direkte på spørsmålet.
    • Partiet mener vi i utgangspunktet ikke skal akseptere fremmed overvåkning, og mener dette skal være et virkemiddel for egne myndigheter, og underlagt folkevalgt kontroll.
  • Sosialistisk Venstreparti:
    • Svarer ikke direkte på spørsmålet.
    • Partiet sier det er uakseptabelt med brudd på personvernet, uansett hvem som står bak, og vil ha en tydelig politisk styring av norsk sikkerhetspoliti.
  • Høyre:
    • Svarer ikke på spørsmålet.
    • Partiet sier bare at de er bekymret for utviklingen, og mener det er viktig at individets rettigheter blir respektert på Internett.
  • Arbeiderpartiet:
    • Svarer ikke på spørsmålet.
    • Partiet mener regjeringen må sørge for at utenlandsk overvåkning av nordmenn kun skjer dersom den er mistankebasert og underlagt domstolskontroll.
    • Arbeiderpartiet svarer ikke på hvordan dette skal skje, eller hva de eventuelt har gjort mens de har ledet regjeringen.

Bla om til neste side for å se hva partiene svarer om digital kultur »

Digital kultur

Vi har også spurt om hva slags holdning partiene har til digital kultur. Ved siden av åndsverkloven har vi her spurt om hvordan partiene stiller seg til å gjøre offentlig innhold tilgjengelig på nett, likebehandling av papir og digitale medier, og «TV-lisens» på PC-er.

Fra fysiske til digitale medier

Med overgangen fra fysiske til digitale medier godt underveis ønsker flere, særlig i bransjene, å få innført et mer teknologinøytralt rammeverk for kultur. Dette inkluderer digitalt utlån fra biblioteker, fritak for merverdiavgift på digitale bøker og aviser, og likestilling av digitale og fysiske bøker når det kommer til innkjøp av lærebøker, med mer.

Vi spurte partiene hvilken politikk de har på dette feltet.

  • Piratpartiet:
    • Ønsker teknologinøytralitet.
    • Partiet vil ha vidtrekkende reformer for å sikre best mulig tilgang på kunnskap og kultur, ut over tema som pressestøtte, kopisperrer, utlånsregler og digitale lærebøker.
  • Venstre:
    • Ønsker teknologinøytralitet.
    • Partiet vil blant annet ha fritak for moms på digitale bøker og aviser, og likestilling i innkjøpsordninger; også for lærebøker. Ønsker også en nasjonal e-bokordning for bibliotekene.
  • Kristelig Folkeparti:

    • Ønsker teknologinøytralitet.
    • Partiet vil blant annet ha fritak for moms på digitale bøker og aviser, bedre digitale utvalg på bibliotekene, og likestilling mellom digitale og papirbaserte lærebøker.
  • Miljøpartiet De Grønne:
    • Ønsker teknologinøytralitet.
    • Partiet vil ha økt digitalisering, fritak for moms på digitale bøker og aviser, og fritt lisensierte lærebøker på alle nivåer.
  • Sosialistisk Venstreparti:
    • Ønsker teknologinøytralitet.
    • Partiet vil jobbe for digitalt utlån fra biblioteker, momsfritak på e-bøker og digitale aviser, og stille krav om at en økende andel av læremidler skal være digitale. Vil også jobbe for mer digitalt innsyn.
  • Fremskrittspartiet:
    • Ønsker teknologinøytralitet.
    • Partiet mener biblioteker må få bedre ordninger for å likestille e- og papirbøker, og har tatt til orde for lik moms på plattformer.
  • Høyre:
    • Ønsker teknologinøytralitet.
    • Partiet vil ha på plass et mer teknologinøytralt rammeverk for litteratur og kultur. Vil blant annet ha biblioteker mer tilpasset en digital hverdag, og øke digitalisering i museer og arkiver.
  • Arbeiderpartiet:
    • Ønsker teknologinøytral pressestøtte.
    • Partiet vil at papir- og nettaviser skal få pressestøtte på like vilkår, og arbeider med dette i regjering. Svarer ikke om andre felt enn dette.
  • Senterpartiet:
    • Ønsker teknologinøytral pressestøtte.
    • Partiet «støtter regjeringens omlegging» til en teknologinøytral pressestøtte, men har ikke konkludert på om nettaviser bør være momsfritatt.
  • Rødt:
    • Ønsker støtteordninger.
    • Partiet vil ha støtteordninger som legges opp for å sikre bredde og norsk kultur, men vil ikke gi «urimelige fordeler» til «internasjonale, kommersielle mediebedrifter».

«TV-lisens» på datamaskiner

Mer og mer av det norske folks mediekonsum foregår i dag via Internett, og NRK publiserer stadig mer innhold på denne plattformen. I Sverige har det på bakgrunn av denne utviklingen blitt innført «TV-lisens» på datamaskiner. Vi spurte partiene om det vil være aktuelt for dem å arbeide for å innføre i Norge.

  • Piratpartiet:
    • PC-lisens er uaktuelt.
    • Partiet er kritiske til både dagens løsning og en omlegging, blant annet fordi de ikke vil ha registrering av digitale enheter.
  • Fremskrittspartiet:
    • PC-lisens er uaktuelt.
  • Miljøpartiet De Grønne:
    • PC-lisens er uaktuelt.
  • Høyre:
    • PC-lisens er uaktuelt.
  • Kristelig Folkeparti:
    • PC-lisens er uaktuelt.
    • Partiet støtter opp om dagens lisensordning, og planlegger ikke å endre denne.
  • Sosialistisk Venstreparti:
    • Har ikke gått inn for PC-lisens.
  • Senterpartiet:
    • Går ikke inn for PC-lisens.
  • Rødt:
    • Har ikke tatt stilling til spørsmålet.
    • Partiet mener det er viktig at NRK har en trygg økonomi uavhengig av hvem som sitter på Stortinget, men har ikke tatt stilling til PC-lisens.
  • Venstre:
    • Har ikke tatt stilling til spørsmålet.
    • Partiet vil bevare NRK som en sterk og reklamefri allmenkringkaster, men mener lisensordningen står i fare for å bli utdatert så lenge den er knyttet til TV-apparater. Har ikke konkludert med hva som er best.
  • Arbeiderpartiet:
    • Svarer ikke konkret på spørsmålet.
    • Partiet påpeker at regelverket allerede praktiseres slik at det ikke er avgjørende hva slags apparat man benytter til å se på TV.

Digital tilgjengeliggjøring av offentlig innhold

Skattepengene finansierer svært mye innholdsproduksjon, fra Kartverkets kartfliser til Operaens oppsetninger. Enkelte ønsker at statlig finansiert innhold, som i begge disse eksemplene eksisterer digitalt, skal gjøres fritt tilgjengelig over Internett. Dette kan praktisk sett gjøres ved hjelp av alt fra store sentraliserte serverparker, eller ved hjelp av eksisterende fildelingsteknologi.

Vi spurte hvordan partiene stiller seg til slik tilgjengeliggjøring.

  • Miljøpartiet De Grønne:
    • Ønsker mer tilgjengeliggjøring.
    • Partiet mener forskning, programvare og data som er betalt av folket bør være fullstendig fritt tilgjengelig, mens offentlig finansiert kultur bør få opphavsrettslig beskyttelse i en begrenset periode.
  • Venstre:
    • Ønsker mer tilgjengeliggjøring.
    • Partiet mener offentlige data må være gratis tilgjengelig for alle, med mindre det foreligger klare juridiske grunner til å la være. Har flere tiltak knyttet til bruk av fribrukslisensiering samt styrking av Nasjonalbiblioteket.
  • Piratpartiet:
    • Ønsker mer tilgjengeliggjøring.
    • Partiet mener all offentlig finansiert informasjon skal være allment tilgjengelig, inkludert kart.
  • Rødt:
    • Ønsker mer tilgjengeliggjøring.
    • Partiet vil at offentlige data skal være fritt tilgjengelige.
  • Sosialistisk Venstreparti:

    • Ønsker mer tilgjengeliggjøring.
    • Partiet vil at så mye offentlig finansiert innhold som mulig skal gjøres gratis tilgjengelig på Internett.
  • Fremskrittspartiet:
    • Ønsker mer tilgjengeliggjøring.
    • Partiet er «ikke negative» til å gjøre alt staten sitter på tilgjengelig, men vil ikke si at alt skal slippes helt fritt. Ønsker å se nærmere på organisering først, men har blant annet foreslått mer frislipp av scenekunst.
  • Høyre:
    • Ønsker mer tilgjengeliggjøring.
    • Partiet har selv foreslått åpning av offentlige data, inkludert kartdata, i sin IKT-plan. Denne nevner imidlertid ikke offentlig finansiert kultur.
  • Kristelig Folkeparti:
    • Ønsker mer tilgjengeliggjøring.
    • Partiet er positivt innstilt til slik tilgjengeliggjøring, så lenge det ikke undergraver et kommersielt marked.
  • Arbeiderpartiet:
    • Ønsker mer tilgjengeliggjøring.
    • Partiet har som mål at offentlige datasett skal være åpne og tilgjengelige på nett, men nevner ikke kulturelt innhold.
  • Senterpartiet:
    • Støtter mer tilgjengeliggjøring.
    • Partiet støtter dagens utvikling med mer tilgjengeliggjøring. Har ikke tatt stilling til deling av for eksempel operaoppsetninger, men synes det er en «god tanke».

Bla om til neste side for å se partienes syn på IT i helse, skole og næringsliv »

Helse, skole og næringsliv

Vi har også spurt hvordan partiene stiller seg til å hjelpe oppstartsbedrifter innen IT, og hvordan de vil forholde seg til «den neste industrielle revolusjonen» – altså 3D-skrivere. De måtte også svare på hva som er de viktigste sakene når det gjelder bruk av IT i helsesektoren, IT-utdanning, og om de vurderer en egen IT-minister.

Oppstartshjelp til IT-bedrifter

Mens norsk industri stadig er i en utsatt posisjon kommer det stadig solskinnshistorier fra IT-sektoren. Bransjen selv etterlyser dog et bedre klima for oppstartsbedrifter, og ønsker seg tiltak som blant annet skatteletter, medeierskap og opsjoner – og flere later til å foretrekke slikt over offentlige tilskuddsordninger.

På denne bakgrunnen spurte vi partiene om de vil legge forholdene bedre til rette for oppstartsbedrifter innen IT, og i så fall, hvordan.

  • Arbeiderpartiet:
    • Klar målsetting om å styrke IT-bedrifter.
    • Partiet påpeker at IKT og Internett bidrar til stor verdiskapning, og vil at det offentlige skal legge til rette for næringen, men være forsiktige med å gripe inn på en måte som kan hemme innovasjon.
  • Miljøpartiet De Grønne:
    • Klar målsetting om å styrke IT-bedrifter.
    • Partiet ønsker blant annet å bruke åpne standarder ved offentlig satsing på teknologien, som de mener har svært stort potensial.
  • Fremskrittspartiet:
    • Ønsker å styrke IT-bedrifter.
    • Partiet mener norsk IT-bransje trenger bedre tilrettelegging, og har konkrete tiltak for å oppnå dette.
  • Venstre:
    • Ønsker å styrke IT-bedrifter.
    • Partiet vil legge til rette for alle oppstartsbedrifter, med særlig fokus på IKT. Har flere konkrete tiltak for å oppnå dette.
  • Sosialistisk Venstreparti:
    • Ingen klar prioritering av IT-bedrifter.
    • Partiet mener det er viktig med gode ordninger for å sikre gode vilkår for gründere, og har flere konkrete tiltak for å oppnå dette. Partiet nevner også at de vil styrke mulighetene for medeierskap, særlig innen IKT.
  • Kristelig Folkeparti:
    • Ingen prioritering av IT-bedrifter.
    • Partiet sier det er av avgjørende betydning for dem at det tilrettelegges for innovasjon, nyskapning og gründervirksomhet, og har flere konkrete tiltak for å oppnå dette.
  • Piratpartiet:
    • Ingen prioritering av IT-bedrifter.
    • Partiet vil legge økonomifaglige vurderinger til grunn for å styrke norsk næringsliv, uavhengig av sektor.
  • Høyre:
    • Ingen prioritering av IT-bedrifter.
    • Partiet ønsker å tilrettelegge bedre for små og mellomstore bedrifter, og sier at de har flere konkrete tiltak for å oppnå dette.
  • Senterpartiet:
    • Ingen prioritering av IT-bedrifter.
    • Partiet vil ha en næringspolitikk som retter seg mot hele landet, og har flere tiltak rettet mot oppstartsbedrifter generelt.
  • Rødt:
    • Svarer ikke konkret på spørsmålet.
    • Partiet svarer ikke på om de vil legge forholdene bedre til rette for noen bedrifter enn hva som er tilfelle i dag, utover at de vil bygge ut IT-infrastruktur og videreføre dagens satsing på Innovasjon Norge.

Satsing på 3D-skrivere

3D-utskrift har blitt omtalt som «den neste industrielle revolusjonen», og sies å kunne føre med seg en rekke positive effekter både for miljø, innovasjon og industri – blant annet.

Denne nye teknologien åpner altså for mye godt, men har samtidig en skyggeside, som muligheten til å skrive ut sine egne skytevåpen på kjøkkenbenken. Kritikere av dette argumentet påpeker imidlertid at man kan lage skytevåpen i garasjen ved hjelp av deler man kjøper i en jernvareforretning.

Vi spurte partiene om de vil regulere 3D-skrivere, satse på videreutvikling av slik teknologi i Norge, eller la utviklingen gå sin gang.

  • Miljøpartiet De Grønne:
    • Svært positive til 3D-skrivere.
    • Partiet ønsker blant annet å bruke åpne standarder ved offentlig satsing på teknologien, som de mener har svært stort potensial.
  • Piratpartiet:
    • Svært positive til 3D-skrivere.
    • Partiet mener 3D-skrivere har fantastisk potensial for blant annet industri, og at teknologien fortjener all støtte den kan få.
  • Sosialistisk Venstreparti:
    • Positive til 3D-skrivere.
    • Partiet sier det er viktig å ligge langt fremme i den teknologiske utviklingen, og mener det er viktig at norske myndigheter og næringsliv legger til rette for videreutvikling og bruk av 3D-skrivere.
  • Venstre:
    • Positive til 3D-skrivere.
    • Partiet sier de vil støtte opp om dette ved støtte til fri forskning og gründervirksomhet.
  • Rødt:
    • Positive til 3D-skrivere.
    • Partiet ser ikke nødvendighet av å regulere teknologien, og vil arbeide for at den videreutvikles i Norge.
  • Kristelig Folkeparti:
    • Positive til 3D-skrivere.
    • Partiet mener teknologien kan gi nye muligheter innen en rekke felt, og at det er viktig å se på de positive aspektene ved ny teknologi.
  • Høyre:
    • Nøytrale til 3D-skrivere.
    • Partiet sier utviklingen vi ser i dag er naturlig, og ikke noe myndighetene bør regulere.
  • Fremskrittspartiet:
    • Nøytrale til 3D-skrivere.
    • Partiet fokuserer i sitt svar på at våpenproblemstillingen er teoretisk, og sier de ikke vil regulere 3D-skrivere på grunnlag av dette.
  • Arbeiderpartiet:
    • Nøytrale til 3D-skrivere.
    • Partiet fokuserer i sitt svar på våpenproblemstillingen, og sier dagens våpenlovgivning er tilstrekkelig for å møte denne.
  • Senterpartiet:
    • Nøytrale til 3D-skrivere.
    • Partiet har ikke tatt stilling til problemstillingen, og sier at det ikke er grunnlag for å regulere 3D-skrivere nå.

Opplæring og utdanning innen IT

Folk flest kan kanskje slå på en datamaskin, men de færreste vet hvordan man programmerer. Dette er noe som flere sterke stemmer ønsker å gjøre noe med, og da fortrinnsvis ved å styrke IT-fokuset allerede i grunnskolen. Samtidig mener flere at IT-utdanningen på høyere nivåer behøver et løft.

Vi spurte derfor hvordan partiene stiller seg til IT-utdanning, både på grunnskolen og på høyere nivåer.

  • Høyre:
    • Klar målsetting om å styrke IT-utdanningen.
    • Partiet anser digital kompetanse som sentralt for flere aspekter ved fremtidens velferdssamfunn, og for å kunne delta fullverdig i et kunnskapssamfunn. Har en rekke konkrete tiltak for å løfte nivået på skolen.
  • Arbeiderpartiet:
    • Klar målsetting om å styrke IT-utdanningen.
    • Partiet anser IKT som grunnleggende ferdigheter på nivå med å lese og skrive, og ser på IT-utdanning på høyere nivå som sentralt for Norges fremtid. Har flere konkrete tiltak for å løfte nivået på skolen.
  • Fremskrittspartiet:
    • Klar målsetting om å styrke IT-utdanningen.
    • Partiet vil styrke høyere IT-utdanning, og øke kompetansen på IT hos både lærere og elever. Opptatt av at IKT-satsinger i skolen må være faglig forankret, ikke «teknologi for teknologiens skyld».
  • Miljøpartiet De Grønne:
    • Klar målsetting om å styrke IT-utdanningen.
    • Partiet vil erstatte oljeindustrien med blant annet IT innen 20 år, og ser på programmering i grunnskolen som første skritt på veien.
  • Piratpartiet:
    • Ønsker sterkere IT-utdanning.
    • Partiet mener det bør tilbys valgfag i programmering hvor mulig, men vil overlate detaljstyring til pedagogfaglig vurdering. Peker på at «markedet skriker etter IT-kompetanse», og at samfunnet er avhengig av påfyll.
  • Kristelig Folkeparti:
    • Ønsker sterkere IT-utdanning.
    • Partiet ser at IT-kompetanse vil bli mer etterspurt, og mener IT-utdanningen må ta høyde for dette. Mener det er viktig å styrke IT-kompetansen fra grunnskolen og oppover, og peker på viktigheten av holdningsdannelse.
  • Venstre:
    • Ønsker sterkere IT-utdanning.
    • Partiet er positive til at skoler tar i bruk IKT i undervisningen, og vil være åpne for å vurdere et eget IT-fag i skolen, men verne tiden til andre fag, som norsk, engelsk og matematikk.
  • Rødt:
    • Ingen klar målsetting for IT-utdanning.
    • Partiet mener det bør tilbys valgfag i programmering hvor mulig, og vil gi «økte grunnbevilgninger» til institusjoner innen høyere utdanning.
  • Sosialistisk Venstreparti:
    • Ingen klar målsetting for IT-utdanning.
    • Partiet har ingen konkrete mål, men sier de vil «styrke IT-fokuset» i grunnskolen, og vil at IKT skal få «større rom» i flere utdanningsløp. Nevner ikke hva de har gjort i regjering, tross ansvar for utdanning i to perioder.
  • Senterpartiet:
    • Ingen målsetting for IT-utdanning.
    • Partiet svarer blant mye annet at de «vil generelt arbeide for høy kvalitet på alle nivå i utdanningsløpet, dette gjelder selvsagt også i IT-utdanningen».

Helse og IT

Helse og IT har vært tema for mange medieoppslag de siste to stortingsperiodene, og vi har blant annet pekt på at det fortsatt utveksles pasientjournaler per telefaks og diskett. I tillegg til slike utfordringer, åpner imidlertid også moderne teknologi for en rekke muligheter innen helsevesenet.

Med slike muligheter og utfordringer spurte vi hvordan partiene ønsker å satse på IT innen helsesektoren.

  • Høyre:
    • Klar målsetting for IKT og helse.
    • Partiet vil blant annet gi pasienter bedre digital tilgang på sine egne helseopplysninger, bedre samordningen internt i helsevesenet, og utvikle telemedisin til en obligatorisk del av helsetilbudet.
  • Arbeiderpartiet:
    • Klar målsetting for IKT og helse.
    • Partiet vil blant annet ruste opp medisinsk teknisk utstyr, bedre kommunikasjonen mellom deler av helsevesenet, og styrke IT-fokuset i helse- og omsorgsutdanning.
  • Venstre:
    • Klar målsetting for IKT og helse.
    • Partiet vil ha en helhetlig reform i sykehussektoren, og ta i bruk nye digitale løsninger som ivaretar krav til både informasjonsutveksling og personvern. Vil ha stor satsing på telemedisin og annen velferdsteknologi.
  • Fremskrittspartiet:
    • Klar målsetting for IKT og helse.
    • Partiet sier de er «bekymret for vedlikeholdsetterslepet» i norsk helsevesen. De vil blant annet etablere felles kommunikasjon mellom alle deler av helsevesenet, fastsette felles standarder, og ivareta personvernet.
  • Kristelig Folkeparti:
    • Klar målsetting for IKT og helse.
    • Partiet vil gjøre helsetjenester mer tilgjengelig gjennom virkemidler som blant annet e-resepter og telemedisin. Vil bedre informasjonsflyt innad i helsevesenet, og sikre at personvernet ivaretas.
  • Sosialistisk Venstreparti:
    • Klar målsetting for IKT og helse.
    • Partiet sier helse og omsorg kan forbedres med teknologi, og nevner blant annet at man kan spare store beløp for samfunnet, mens mange eldre kan få en bedre alderdom, ved at eldre kan bli boende hjemme.
  • Senterpartiet:
    • Klar målsetting for IKT og helse.
    • Partiet peker på at samfunnet kan spare både tid og penger gjennom offensiv satsing på IKT i helsevesenet, og vil blant annet videreutvikle den nasjonal helseportalen på nett samt ha sterkere statlig styring.
  • Rødt:
    • Ønsker IT-opprustning av helsevesenet.
    • Partiet vil blant annet ha én pasientjournal for hele helsesektoren, og mener alle bør få tilgang til sine opplysninger på nett. Vil blant annet ta i bruk sensorer, som GPS, for å ivareta eldre og demente.
  • Miljøpartiet De Grønne:
    • Ønsker IT-opprustning av helsevesenet.
    • Partiet ønsker blant annet å styrke kommunikasjonen internt i helsevesenet, og ta i bruk åpne plattformer og åpen kildekode.
  • Piratpartiet:
    • Ønsker å ruste opp helsevesenet.
    • Partiet er opptatt av at IT i helsesektoren tas i bruk for å nå konkrete mål, og ikke som et mål i seg selv. Vil ivareta at slike mål defineres ut fra helsefaglig kompetanse, holder seg til grunnleggende rettigheter, og følge opp måloppnåelse i etterkant.

Egen IT-minister

Informasjonsteknologi blir, som innholdet i disse spørsmålene belyser, stadig en større, viktigere og mer inngripende del av alle menneskers liv. Derfor lurte vi på om noen partier vil vurdere å opprette en egen dedikert ministerpost, med et eget departement, som innehar kompetansen som behøves for å styre IT-lovgivningen i riktig retning.

  • Piratpartiet:
    • Har klar målsetting for eget IT-departement.
    • Partiet ønsker å samle IT-relaterte oppgaver fra en rekke departementer, og sikre faglig forankret styring av dette.
  • Kristelig Folkeparti:
    • Vil ha egen IT-minister.
    • Partiet mener dette ansvaret må være «tydelig plassert hos en minister».
  • Fremskrittspartiet:
    • Vil ha transportminister med ansvar for IKT.
    • Partiet vil opprette et departement med ansvar for all infrastruktur, inkludert IKT-infrastruktur.
  • Venstre:
    • Har ikke tatt stilling til spørsmålet.
    • Partiet sier et IT-departement er noe man kan vurdere, men at dette per i dag ikke er noe de har tatt til orde for. Mener det viktigste er høy kompetanse i alle departementer.
  • Miljøpartiet De Grønne:
    • Har ikke tatt stilling til spørsmålet.
  • Rødt:
    • Har ikke tatt stilling til spørsmålet.
  • Senterpartiet:
    • Svarer ikke på spørsmålet.
    • Partiet sier det er viktigste er at departementet som har det overordnede ansvaret for feltet har god samordning og styring av statens IT-politikk som en prioritert oppgave.
  • Sosialistisk Venstreparti:
    • Svarer ikke på spørsmålet.
    • Partiet sier det viktigste er at IT-politikk blir prioritert, ikke hvilket departement den organiseres under.
  • Høyre:
    • Svarer ikke på spørsmålet.
    • Partiet sier de ikke besvarer spørsmål om ministerposter eller departementer, da dette er opp til en ny statsminister å vurdere.
  • Arbeiderpartiet:
    • Svarer ikke på spørsmålet.
    • Partiet sier de ikke svarer på spørsmål om ministerposter eller departementer, da dette er opp til statsministeren å vurdere.

 

Hele saken om Fremskrittspartiets IT-politikk »

Hele saken om Arbeiderpartiets IT-politikk »

Hele saken om Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Piratpartiets IT-politikk »

Hele saken om Kristelig Folkepartis IT-politikk »

Hele saken om Senterpartiets IT-politikk »

Hele saken om Høyres IT-politikk »

Hele saken om Sosialistisk Venstrepartis IT-politikk »

Hele saken om Venstres IT-politikk »

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen