Sigmas nye 50mm-objektiv er blant de største og tyngste i sin klasse.

Omtale Sigma 50mm Art F1.4 DG HSM

Sigmas nye 50mm-objektiv er blant de største og tyngste i sin klasse.

Bedre objektiv enn Canon – til halve prisen

En stor og tung 50mm er ikke for alle, men tåler du vekten er dette objektivet du skal ha.

Sigma 50 mm Art F1.4 DG HSM

Brennvidde: 50 mm
Blender: f/1.4-f/16
Elementer: 13
Grupper: 8
Filterdiameter: 77 mm
Vekt: 815 gram
Størrelse: 85.4 x 99.9 mm
Spesialelementer: SLD og asfærisk
Optisk zoom: Nei
Stabilisator: Nei
Oppgitt nærfokusgrense: 40 cm fra bildebrikke
Makroforhold 1:5.6

Sigma 50 mm Art F1.4 DG HSM

Sigma har satset hardt på å fornye seg med høykvalitets optikk med gunstige priser de siste 2 - 3 årene. I denne artikkelen ser vi nærmere på Sigma 50mm Art F1.4 DG HSM, som selskapet selv mener er et rimelig alternativ for de som ønsker kvalitets 50mm-optikk.

50mm er en populær brennvidde, og det rimeligste alternativet for den som ønsker bedre lysstyrke enn det normalzoomen gir.  Før standardzoomene tok fullstendig over, var 50mm det objektivet som gjerne ble solgt med fleste kamerahus. På kameraer som bruker 35mm film samt digitale fullformatsmodeller regnes 50mm som «normalobjektiv» siden det gir et perspektiv som virker naturlig, og dermed er en veldig anvendelig brennvidde. 

I dag er mindre bildebrikker – gjerne kalt APS-C-størrelse – det vanligste på systemkameraer og på disse blir 50mm en kort tele. Det betyr litt for liten bildevinkel for generell bruk, men det er utmerket til for eksempel portretter.

De enkleste 50-millimetrene har gjerne lysstyrke rundt F1.8-F2.0 og en pris på omtrent 1000 kroner, mens den dyreste vi fant i prisguiden passer til Leicas M-system, heter Noctilux-M F0.95, og koster 79 000 kroner.

Mellom disse ytterpunktene er det et mye å velge mellom. Neste nivå i lysstyrke etter F1.8-modellene er F1.4 og disse objektivene er gjerne bedre både optisk og mekanisk, i tillegg til forskjellen i lysstyrke. De fleste produsentene har også en makroversjon med lysstyrke mellom F2.5 og F2.8, og det finnes dessuten flere mer eksotiske modeller med lysstyrke F1.2 eller bedre.

Pris
Sigmas objektiv koster per mai 2014 rundt 7000 kroner. Det virker kanskje ikke spesielt rimelig når Canons 50mm F1.8 II er tilgjengelig fra godt under 1000 kroner, og F1.4-objektivene til Canon og Nikon koster rundt 3000 kroner.

Sigma tar imidlertid mål av seg til å konkurrere både optisk og mekanisk med toppmodellene Canon 50mm F1.2 L til vel 13 000 kroner, Nikon 58mm F1.4 til 15 000 kroner og manuell fokus-objektivet Zeiss Otus 55mm F1.4 til 30 000 kroner. Og ja, sammenlignet med disse er Sigma 50mm Art F1.4 DG HSM relativt gunstig priset.

Vi fikk låne et eksemplar med Canon-fatning, men samme objektiv finnes også med NikonSigma- og Sony-fatning.

 Mange 50-millimetere er ganske kompakte og lette objektiv. Canons 50mm F1.8 II veier for eksempel 130 gram og Canons 50mm F1.4 knappe 300 gram. Sigma-objektivet er digert i forhold. Det er oppgitt til 815 gram, og med solblender og deksler veide det rundt 870 gram. Solblender følger forøvrig med, og det gjør også en liten polstret beholder for oppbevaring.

Bildet over viser Sigma 50mm Art F1.4 DG HSM sammen med Canon 50mm F1.2 L, Canon 50mm F2.5 Makro, og helt til høyre Panasonic 25mm F1.4 som gir 50mm ekvivalent bildevinkel på Micro Four Thirds kameraer. Sigma-objektivet er vesentlig lengre enn Canons 50mm F1.2 L med en lengde på rundt 10 cm, og 77 mm filterdiameter.

Byggekvaliteten er som forventet utmerket, men objektivet er ikke værtettet. Høy vekt er kun til ulempe mens man frakter utstyret rundt, men i bruk gir tyngden ekstra stabilitet, og det er god plass til venstre hånd på objektivet. Overflaten er ruglete der det er natulig å plassere hånden. Det er også en ganske bred og god fokusring.

Den eneste bryteren på objektivet er for å velge mellom autofokus og manuell fokusering. Det er ingen stabilisator, men det er heller ikke vanlig på denne type objektiver. Fokuseringen er intern, så objektivet endrer ikke lengde ved fokusering, og fronten roterer ikke, så bruk av polarisasjonfilter er problemfritt.

Sigma 50mm Art F1.4 DG HSM på Canon 1D X og Panasonic 25mm F1.4 på Olympus E-M1
Forskjellige filosofier: Sigma 50mm Art F1.4 DG HSM på Canon 1D X og Panasonic 25mm F1.4 på Olympus E-M1

 

Takk til FotoVideo og Canon Norge for utlån av objektiv og kameraer.

Bildekvalitet

Denne artikkelen er en omtale, som betyr at vi har ikke gjort noen full test av de optiske egenskapene, men på denne siden viser vi eksempler som illustrerer noen av egenskapene til objektivet. Vi brukte objektivet på to kamerahus, Canon Eos 1D X for å se på egenskaper med fullformat og Canon Eos 70D med APS-C-størrelse bildebrikke.

For å få et sammenligningsgrunnlagt brukte vi Canon 50mm F1.2 L og Canon 50mm F1.4. Vi starter med noen eksempler fra Akams testrom som er sammenlignbare med andre objektiv.

Fullformat – Canon 1D X

Alle bilder ble tatt med RAW+JPG-format, ISO 100, blenderprioriet og +1 eksponeringskompensasjon. Til tross for helt konstant lys valgte 1D X litt forskjellig eksponering for de tre objektivene. 1/3 EV kortere lukkertid for Canon 50mm F1.4 og 2/3 EV for Canon 50mm F1.2 i forhold til Sigma-objektivet.

For å få så lik prosessering som mulig har vi valgt å bruke RAW konvertert med standardinnstillinger med Adobe Camera RAW. Det vil si at hverken profiler eller fjerning av fargefeilbrytning er skrudd på. Siden fortegning og reell brennvidde er litt forskjellig fra objektiv til objektiv blir det også noen små forskjeller i utsnittene.

Velg objektiv og blender med nedtrekksmenyene og dra streken i midten av bildet for å sammenligne.

 

Utsnittet til høyre er fra senter av testplansjen, avstand en knapp meter. Sigmas objektiv virker skarpere enn de to Canon-objektivene på største blender, men også Sigmaen blir bedre med litt nedblending.

Vi antar de som er interessert i et objektiv som dette vil bruke det mye på store blendere og viser derfor kun utsnitt fra F1.4 til F5.6. Ytterligere nedblending ga for øvrig små endringer i bildekvaliteten før diffraksjon begynte å redusere skarpheten igjen, men med et fullformatskamera med bare 18 megapiklser er diffraksjon et minimalt problem selv med F16.

 

 

Dette utsnittet er fra nedre venstre hjørne av testplansjen. Hjørneskarphet er definitivt ikke viktig for alle typer bilder, men her viser Sigma-objektivet virkelig sin styrke og er tydelig bedre enn de to Canon-objektivene. I tillegg til bedre skarphet er det mindre vignettering på store blendere.

Vi testet forøvrig med kontrastbasert autofokus og fokuspunktet plassert så nærme hjørnet som mulig, og det ga klart bedre kvalitet i hjørnet med de to Canon-objektivene. Senter ble da tilsvarende dårligere, så de svake hjørnene skyldes i til dels buet fokusplan.

 

APS-C bildebrikke – Canon Eos 70D

Vi gjorde tilsvarende test med Canon EOS 70D som med 20 megapiksler og bildebrikke med godt under halvparten av arealet til 1D X har vesentlig høyere pikseltetthet. 70D bruker altså en mindre del av bildesirkelen, men krever mer av optikken i det området den bruker.

Her sammenligner vi ikke med andre objektiv, og viser kun F1.4 til F2.8 for Sigma-objektivet. Igjen er skarpheten bra allerede fra største blender, mens nedblending forbedrer bildekvaliteten ytterligere.

 

Hjørneskarpheten er god også med APS-C bildebrikke, og forbedres ytterligere med nedblending.

 

 

Nærbilde
Canon 70D med Sigma 50 mm Art F1.4 DG HSM, ISO 400, F2.8

Nærbilder

Dette er definitivt ikke noe makroobjektiv, med en nærgrense oppgitt til 40 cm fra sensorplanet og forstørrelse på bare 1:5.6. Vi fikk fokusbekreftelse på litt kortere avstand enn spesifikasjonen, rundt 38,5 cm fra bildebrikken og 24,5 cm fra fronten av objektivet.

Bildet til høyre er tatt med Canon 70D omtrent på nærgrensen og selv på så kort avstand var det bra skarphet i hjørnene. Så for motiv som litt større blomster eller avfotografering av dokumenter kan Sigmaen takket være flatt fokusplan og minimalt med fortegning gjøre en utmerket jobb.

 

Canon Eos 70D med Sigma 50mm Art F1.4 DG HSM, ISO 100, F2.8
Canon Eos 70D med Sigma 50mm Art F1.4 DG HSM, ISO 100, F2.8

Fargefeilbrytning

Vi fant minimalt med feilbrytningsproblemer på Sigma-objektivet. Noe er det alltid, og i områder utenfor fokusplanet var det lettere å se noen feil, men i praksis var det ubetydelige problemer.

Motlys

Sigmas 50mm takler motlys rimelig bra, men solen rett forfra ga redusert kontrast og litt flare. Bildet under viser Sigma 50mm Art F1.4 DG HSM til venstre og Canon 50mm F1.2 L til høyre for streken. Begge bilder er tatt på F11, kameraet på stativ og bare noen sekunders mellomrom. Sigma-objektivet klarer seg minst like bra som Canons. Forskjellen i utsnitt skyldes at reell brennvidde er litt forskjellig.

Dybdeskarphet

Stor blender betyr selvsagt god lysstyrke, men stor blender gir også muligheter for liten dybdeskarphet. På kort avstand gir en 50mm på F1.4 bare noen millimeter dybdeskarphet. Det at Sigma-objektivet yter bra allerede på full blender er selvsagt en fordel for de som kjøper det for å utnytte liten dybdeskarphet.

Bildet under viser tegning av høylys som ute av fokus. Det er beskåret litt i underkant og på venstre side.

Canon Eos 1D X med Sigma 50mm Art F1.4 DG HSM, ISO 800, F1.8
Canon Eos 1D X med Sigma 50mm Art F1.4 DG HSM, ISO 800, F1.8

 

Fokusering

Å få fokusering med lyssterk optikk er alltid vanskelig. Både liten dybdeskarphet på største blender og såkalt fokusshift, hvor fokusplanet flytter seg når objektivet blendes ned, gir utfordringer. Fokusshift er spesielt problematisk på speilreflekskameraer som fokuserer på største blender og så blender ned i det bildet tas.

Da er det godt å se at Sigma 50mm Art F1.4 DG HSM fungerer rimelig bra med hensyn til fokusshift. Vi testet på en knapp meters avstand og der var det en viss forskyvning bakover ved nedblending, men aldri så mye at fokuspunktet kom ut av dybdeskarphetsområdet. På lengre avstander er det ikke like enkelt å teste, men vi fikk aldri noen total fokusbom som skyldes fokusshift.

Sigma er det eneste firmaet foreløpig som har lansert en enhet som lar sluttbruker kalibrere objektiv slik at mindre fokusfeil kan justeres bort selv for kameraer uten mikro-fokusjustering. Både Canon Eos 1D X og Canon Eos 70D som vi brukte har imidlertid denne funksjonen.

Begge kameraer fokuserte for øvrig bra uten noen form for justering med kontrastbasert fokus i Live View. Med vanlig fasebasert speilrefleksfokusering var det imidlertid litt større variasjoner og med 70D var det en del frontfokus, men fokus kan altså justeres både i kamerahuset og i objektivet.

Totalt sett oppførte Sigma-objektivet seg minst like bra med hensyn til autofokus som Canon 50mm F1.2 L, og bedre enn Canon 50mm F1.4 - på de to husene vi hadde tilgjengelig. Fokuseringen var for øvrig ganske rask, og god fokusring gjorde at det var mulig å få til ganske nøyaktig manuell fokusering. 

Oppsummering

Stort, tungt, fast brennvidde, ingen stabilisator og pris på rundt 7000 kroner gjør at Sigma 50mm Art F1.4 DG HSM alltid vil være et objektiv for de spesielt interesserte. Men er du først fotoentusiast og har sansen for 50mm brennvidde bør dette objektivet høyt på ønskelisten.

Vi ser det som vesentlig bedre enn Canons 50mm F1.4, og faktisk også bedre enn Canon 50mm F1.2 L til nesten dobbel pris. Du får riktignok ikke F1.2 med Sigmaen, men det er mindre fortegning, samt bedre skarphet og oppløsning på store blendere.

Vi gir selvsagt en anbefaling til Sigma 50mm Art F1.4 DG HSM og ser frem til flere objektiver i denne serien!

Finn beste pris på Sigma 50mm Art F1.4 DG HSM i prisguiden

Går du i surr på hva alle forkortelsene på objektivet betyr?
Se vår komplette guide til objektivforkortelser

Gå til side

Sigma 50mm Art F1.4 DG HSM for Canon

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen