Anmeldelse
Penélope Cruz som Lena i Brutte omfavnelser.

Omfavnelser i HD

Mateo Blanco, eller Harry Caine som han nå heter, er en blind manusforfatter som jobber sammen med agenten Judit og sønnen hennes Diego. En dag blir han oppsøkt av en som kaller seg Ray X, og dette er begynnelsen på en gjenfortelling av Harry Caine/Mateo Blancos fortid som involverer filmkunst, kjærlighet og blodig sjalusi. Og ikke minst den vakre Lena i Penélope Cruz' herlige skikkelse.

Pedro Almodóvar er en av Spanias mest kjente og, ikke minst, spennende regissører. Fra før av har han blant annet lagd de prisbelønte og feiende flotte filmene Alt om min mor og Snakk til henne, som jeg skal benytte anledningen til å anbefale på det varmeste. Almodóvar er leken og uforutsigbar i filmene sine, og han fortsetter tradisjonen med Brutte omfavnelser.

Glimrende pastisjering

Almodóvar er først og fremst en glitrende historieforteller. En av måtene dette kanskje kommer tydeligst frem på, er når ulike karakterer i filmene hans begynner å fortelle om sine ideer til historier og liknende. I Brutte omfavnelser innebærer dette interessante utlegninger om forholdet mellom en far og hans sønn med Downs syndrom, om forholdet mellom en homofob far og hans homofile sønn, og en fortelling om vampyrer som jobber på blodbanken.

Disse små historiene-i-historien er et sjakktrekk fra Almodóvar – de bidrar til å gjøre opplevelsen av fortellingen som frisk og spennende, samtidig som de også kommenterer den overordnede historien. Brutte omfavnelser byr også på flere øyeblikk med glimrende pastisj – spesielt siden en vesentlig del av handlingen foregår rundt innspillingen av den skjebnesvangre filmen med Lena i hovedrollen. Disse grepene bidrar til å gjøre filmen mer selvrefleksiv, men uten å dra oss ut av fiksjonen. Resultatet blir en følelsesmessig engasjerende film – med smarte undertoner.

Stilsikkert

Selv om Brutte omfavnelser kan bli sett på som kunstnerisk strebende, setter den fremdeles følelsesladde øyeblikk i høysetet. Den lille fortellingen om Lenas kreftsyke og døende far på begynnelsen er et godt eksempel på nettopp dette – hvordan selv små hendelser kan bidra til å gjøre oss bedre kjent med rollefigurene og føle dere sorg. Det tragiske kjærlighetsforholdet mellom Mateo og Lena er selve høydepunktet på dette området, og det er derfor fint å se at Almodóvar tar seg tid med å bygge opp under tragedien ved å inkludere små hendelser til å begynne med.

Som i andre filmer av Almodóvar er det visuelle uttrykket preget av sterke farger – spesielt rødt. Sammen med det sterke skuespillet utgjør dette stilsikre signaturer som det er en fryd å se blir gjort levende og aldri kjedelig. Fortellingen er engasjerende til siste slutt mye på grunn av de elementene jeg har nevnt, men også fordi historien i seg selv er rimelig udødelig og klassisk. Da er det godt å se at gjenfortellingen er såpass dyktig utført som den er her.

Konklusjon

Følg oss på Twitter
Følg Audiovisuelt på Twitter

Brutte omfavnelser føyer seg inn i rekken av lekne og fargerike Almodóvar-filmer med seriøs tematikk og sterke skuespillerprestasjoner. Man vet aldri helt hvor en film av Almodóvar bærer hen, men samtidig er det noe betryggende med måten han håndterer både historie og skuespill på. Dette gjør at vi aldri blir fremmedgjorte i Almodóvars univers, men heller føler oss hjemme blant alle de flotte fargene og – ikke minst – de spennende karakterene.

Brutte omfavnelser kommer ut på Blu-ray 17. mars.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen