Olympus E-PL2

FYSISK:

Olympus E-PL2 veier tett oppunder halvkiloet, inklusive batteri, minnekort og Panasonic LUMIX G 20mm / F1.7 ASPH. Pancake, samt den elektroniske søkeren VF-2, som følger med E-P2 men er ekstrautstyr på E-PL2. Det betyr at det i denne kombinasjonen faktisk er ca 50 gram tyngre enn Fujifilm X100, som nok vil bli en direkte konkurrent når det kommer ut i mars. For denne kombinasjonen er heller ikke prisen veldig forskjellig, men satser man på kun kit-objektiv og ingen ekstern søker, er det klart at E-PL2 vil bli langt billigere.

Fysisk føles E-PL2 mer solid og påkostet enn forgjengeren E-PL1. Det føles ikke like strømlinjeformet og gjennomført som E-P2, men likevel synes vi forbedringen over E-PL1 er klar og tydelig. At E-PL1 føltes en smule spinkelt var en av klagene som gikk igjen fra brukere av det kameraet, i den grad folk hadde noe å klage på overhodet.

Det er nok så-som-så med værtettingen i dette kameraet, men normalt forsiktig bruk skal det tåle i mange år. Noe ekstremsportkamera er det dog såklart ikke.

I BRUK:

Grepet på høyresiden er utvidet i fremkant, og dekket med et høyfriksjonsbelegg som gir et helt greit grep om kameraet, i alle fall for de fleste men sånn noenlunde normal størrelse på hendene. Utløserknappen på toppen burde kanskje vært vinklet litt fremover, da den slik den er kan bli en smule krampeaktig å bruke når man komponerer bildet på skjermen, men bruker man søkeren er den helt OK plassert. Av-/på-knappen er like ved siden av, og sitter litt nedi en grop, slik at den er beskyttet for de fleste uhell. Det er ikke noe problem å slå kameraet på uten å ta øyet fra søkeren, siden man enkelt føler når fingeren er på rett sted, men siden det ikke vises noe bilde i søkeren når kameraet er avslått, er dette ikke like viktig som det er på kameraer med optisk søker.

De fleste kontrollene sitter på baksiden, på høyre side av skjermen, og som med alle andre mFT-kameraer fra Olympus ønsker vi oss muligheten til å låse disse på ett eller annet vis. Det er fryktelig lett å gjøre forholdsvis store endringer i innstillinger og oppsett av kameraet uten å merke det, siden man under fotografering har håndbaken oppå kontrollene. Spesielt gjelder dette kommandohjulet med fireveisknapp innebygget, samt en OK-knapp i midten, og det ble etter hvert mer regelen enn unntaket at noe var vådeendret mellom hver gang vi skulle ta et bilde.

Batterikapasiteten er desverre bare 290 bilder per lading, etter CIPA-standarden for testing av slikt, som blant annet forutsetter at 50% av bildene tas med blits. Tar man færre blitsbilder enn det kan man dermed gjøre regning med langt flere bilder per batteri, men vi synes likevel at et CIPA-tall på 290 er ALT for lite. Greit nok at man på slike kameraer som dette nødvendigvis må la størrelsen sitte i høysetet, men det burde med dagens teknologi være mulig å dytte mer ompa inn i et batteri på denne størrelsen.

SKJERM & SØKER:

Skjermen er på 3 tommer, eller 7,6 centimeter om du vil, og har 460 000 bildepunkter, noe som størrelsesmessig er helt normalt, men oppløsningsmessig noe under normalen. Vi kan se hakk i diagonale linjer, men for de fleste normale bruksområder fungerer skjermen mer enn greit nok.

Informasjonsvisningen på skjermen eller i søkeren er veldig bra, og vi liker spesielt godt at man får histogram i sanntid, selv om det er en smule grovt i oppløsningen.

Skal man se på bilder i søkeren eller på skjermen kan man zoome inn på dem med forstørrelsesglass-knappen, opp til 14x, men vi fant ingen måte å zoome ut igjen. Det ser ut til at man da må gå helt ut igjen og begynne på nytt. Heldigvis er det mulig å flytte synsfeltet rundt i bildet man har zoomet inn i, og veksle mellom bilder uten å miste det innzoomede synsfeltet. dette er det overraskende få kameraer som kan, og det gleder oss å finne det på E-PL2. Spesielt er dette nyttig når man raskt må vurdere og sammenligne skarphet på flere nesten identiske bilder.

BILDEKVALITET:

Vi tok en kjapp kikk på E-PL2s detaljoppløsning ved hjelp av sinekartet vårt, og vi likte det vi så. Nedenfor kan du se selv, med et vanlig utsnitt på pikselnivå til venstre, og en forstørrelse til høyre (gjort med nearest neighbour i Photoshop CS5).

Dette synes vi ikke var avskrekkende i det hele tatt, spesielt med tanke på at dette (og alle andre bilder fra E-PL2 i denne artikkelen) er JPG-bilde rett fra kameraet. Basert på bildet over vil vi anslå at Olympus E-PL2 kan klare i alle fall 2600 linjer per bildehøyde i beste JPG-kvalitet, og i RAW tipper vi basert på dette at det kan hamle opp med gamle storheter som Nikon D90, Nikon D300, Canon EOS 50D, og det ligger da faktisk ikke avskrekkende langt etter Nikon D700 heller!

Nedenfor har vi gjengitt de vanlige hovedkortbildene, men tatt i beste JPG-kvalitet i stedet for RAW.

200 ISO:

Olympus E-PL2, JPG Panasonic GF1, JPG

400 ISO:

Olympus E-PL2, JPG Panasonic GF1, JPG

800 ISO:

Olympus E-PL2, JPG Panasonic GF1, JPG

1600 ISO:

Olympus E-PL2, JPG Panasonic GF1, JPG

3200 ISO:

Olympus E-PL2, JPG Panasonic GF1, JPG

6400 ISO:

Panasonic GF1 strekker seg desverre ikke helt til ISO 6400, så her har vi sammenlignet med Nikon D90 i stedet:

Olympus E-PL2, JPG Nikon D90, JPG

Rent bortsett fra at fargene blir merkbart blassere jo høyere ISO-verdi vi bruker, synes vi at E-PL2 i det store og hele kan skilte med god bildekvalitet. Detaljgjengivelsen er godkjent over det hele, og mister ikke sporet før på 3200 ISO. På 1600 er altså detaljnivået, selv i JPG-filer som har vært utsatt for støyfjerning, helt OK. På 3200 begynner det imidlertid å bikke utfor, og 6400-ISO må betraktes som noe som kun bør brukes i ytterste nødsfall, og kanskje selv ikke da.

All erfaring tyder på at bildekvaliteten i RAW er merkbart bedre enn i JPG-filer rett fra kameraet, og vi forventer at det er tilfelle også med E-PL2. Dette er imidlertid noe vi vil komem tilbake til i en full test av kameraet.

KONKLUSJON:

Det ble ikke solgt mer enn ca 7500 speilløse systemkameraer i Norge i løpet av hele fjoråret, mens det i samme periode ble solgt hele 111 000 speilreflekskameraer. De speilløse utgjør med andre ord drøye 6,3% av det totale markedet for systemkameraer her til lands, men mye takket være modeller som Olympus E-PL2 kan dette utmerket godt komme til å endre seg i nær fremtid. Denne typen kameraer vil neppe ta igjen speilreflekser med det første, men at det er potensiale i denne typen kameraer er hevet over en hver tvil.

E-PL2 gir nemlig god valuta for pengene, og er absolutt konkurransedyktig på en rekke områder. Bildekvaliteten er god, autofokusen er betydelig raskere og mer kontant enn E-P1, og kameraet føles solid og velbalansert i neven. Noen barnesykdommer finner vi imidlertid fremdeles, og blant annet er batterikapasiteten litt i dårligste laget. I tillegg er det alt for lett å komme borti kontrollene på baksiden, slik at man gjør diverse innstillinger uten strengt tatt å mene det.

Dette til tross er vårt førsteinntrykk av E-PL2 godt. Kameraet er så absolutt lovende, og nøyaktig hvor lovende vil vi komme tilbake til i en full test ved en senere dato.

Les også: Olympus slipper etterlengtet oppfølger

Les også: Test: Hvilken er best uten speil?

Les også: Nytt lite systemkamera fra Olympus

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen