Refleksjon Olympus E-5, fortsatt en våt skuffelse?

Olympus E-5, fortsatt en våt skuffelse?

I september i fjor slaktet Simon Aldra flaggskipet fra Olympus, en dag etter lanseringen. Nå har han faktisk prøvd kameraet selv, og gir det en ny titt.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg sannsynligvis var litt unyansert i september. Og at jeg kanskje burde ha ventet til jeg faktisk hadde fått lekt meg litt med E-5 før jeg virkelig slaktet det.

Mange fullmåner har fulgt, og jeg tenkte mindre og mindre på det. Men så sluttet kameraet mitt å fungere. Praktisk nok på siste dag av den selvoppnevnte ferien jeg ga meg selv før jeg begynte en sommer med jobbing. Takket være Erik og Are her hos Akam fikk jeg heldigvis låne et E-5, som kunne gjøre nytten mens E-3 var på en månedslang ferie hos Olympus verksted i Tsjekkia.

Så, hva tenker jeg nå?

September 2010: ”E-3 har sine problemer. Kameraet gir alt for mye støy under realistiske forhold. ISO1600 kan til nød gå an, men ISO3200 er definitivt en vederstyggelighet. Dagens algoritmer for støyfjerning forbedrer dette, og problemet med banding ble stort sett løst allerede med E-30 (for ikke å snakke om EP-1, EP-2 og EPL-1), noe som jo er positivt med den "nye" sensoren. Den yter minst like bra som EPL-1. Og det er fint. Men EP-2 har jeg testet. Og selv om det med litt støyfjerning kan levere på høyere ISO er ISO6400 definitivt også en... vederstyggelighet. ISO3200 kan gå an, men jeg er ingen fan.”

Juli 2011: Jeg er delt på dette. På en side syns jeg E-3 gjør en bedre jobb på lave ISO-verdier. Jeg føler at E-3 kan levere litt penere og mer appellerende tegning i området ISO 200-800. Det ser rett og slett ut som at E-5 gir noenlunde kontrollerbar støy på ISO1600 (og det er en fordel), men ikke klarer å levere filene jeg virkelig liker på alle lavere ISO-verdier. En stor fordel er at E-5 er merkbart skarpere enn E-3. Dette går ikke bare på høyere oppløsning (jeg kan nevne at ingen av objektivene mine fremstår som uskarpe på E-5, tross relativt høy pikseltetthet), selv om det spiller en rolle – det handler også om et svakere anti-aliasingfilter, slik at de enkelte pikslene fremstår som skarpere enn de gjør på E-3. Over fjøla er nok ISO-ytelsen til E-5 bedre enn E-3 (og støyfjerning, for eksempel i Adobe Camera Raw kan gjøre underverker), men det er et irritasjonsmoment for meg. Det er definitivt ikke godt nok for verken 2010 eller 2011. Sorry.

Les Akams test av Olympus E-3

September 2010: ”Et desto større problem med E-3 er likevel autofokusen. I svært, svært lite lys kan E-3 rett og slett slite. Dette løser seg noe ved bruk av blits og focus assist, men det har også sine problemer. I en reportasjesetting vil jeg faktisk ikke ha en blits på kameraet. Den er stor, er svært merkbar og kommer i veien. For ikke å snakke om situasjoner der en er på avstand, og et svakt rødlys faktisk ikke når ti meter. Man kan jobbe seg rundt dette, og det er noe jeg også gjør, men sikrere autofokus er noe ikke bare jeg, men svært mange andre også har ønsket seg de siste årene. At følgefokusen også sliter like mye som en mus i en musefelle så snart det blir litt mørkt er også slitsomt. Det kan også jobbes rundt, men det er like fullt irriterende.”

Juli 2011: Dette var et av de virkelig store ankepunktene mine. På autofokus i godt lys er både E-3 og E-5 svært gode. Noe som gjør at de er på linje med alle moderne speilreflekskamera. Men her snakker vi om toppmodeller rettet mot et profesjonelt marked. Om E-5 er bedre er vanskelig å si. Jeg syns autofokusen var normalt responsiv, og kunne ikke finne noen merkbar forskjell mellom E-3 og E-5s autofokus. Samme antall fokuspunkter, samme ytelse, samme måte å velge fokuspunkter og samme moduser. På C-AF var ikke E-5 direkte imponerende, akkurat som E-3. I lite lys var det stort sett samme ytelse, så langt jeg kunne se. Fokuslys fra blitsen hjelper jo litt, men jeg er for flau til å bruke det. Olympus, om dere hører meg, sett på en jævla lyspære, som Nikon gjør med D3000! Det hadde hjulpet..

Les David Angels Akam-test av Olympus E-3

September 2010: ”Movie mode er bedre enn ingen movie mode. Filming med dSLR har fått mye pes, men også mye ros. Det skader ikke. Men det er virkelig et problem å arbeide med 30fps når resten av Europa ikke jobber med 30fps. Jeg liker også at vi får litt mer oppløsning å leke med. 12 megapiksler er mer enn 10, og det gir mer detaljer i bildene. Optikken følger tross alt opp på sin side. Et mindre slitsomt low pass-filter kombinert med moire-reduksjon i software virker også som en god ide. Større skjerm er fint, det samme er høyere ISO og xD-kortenes død.”

Juli 2011: Jeg er egentlig enig med meg selv. Olympus burde virkelig ha gitt E-5 flere muligheter for video. End. xD-kortets død feirer jeg fortsatt med Champagne daglig, og å gå tilbake til skjermen på E-3 etter E-5s skjerm med høyere oppløsning er mildest talt en tilvenningsgreie. Man tar bilder, ser bakpå kamera og tenker ”hvorfor er bildet ute av fokus?”. Og skjermen på E-5 er ikke i toppklasse oppløsningsmessig uansett. Ekstra oppløsning er som sagt greit.

September 2010: ”Vi får se.”

Juli 2011: Nå har jeg sett. Til en viss grad. Lesere med svært godt syn (og evnen til å lese den forrige refleksjonen) har nok merket seg at jeg hopper elegant over spørsmålet om dette er Olympus siste speilrefleks. Det er flere grunner til det, men fremfor alt er det slik at å bruke et E-5 i noen uker ikke gir meg noe øyeblikkelig innblikk i Olympus strategiske planer videre. Med det lagt til side er det kanskje på tide med en konklusjon av noe slag.
Jeg har brukt E-5 i noen uker med jobbing. Jeg skal ikke lyve, å få E-3 tilbake var en ørliten nedtur. Særlig siden det er mye jeg ikke har fått testet godt nok (særlig video).

La en ting være klart: E-5 er på nesten absolutt alle punkter en klar forbedring fra E-3. Det er like responsivt og stort sett er det som å arbeide med E-3, bare pittelitt bedre. Som arbeidskamera kan jeg med letthet bytte mellom de to.

Les Simons slakt av Olympus E-5

Er jeg like skuffet og forbannet nå som i september? Nja. Men jeg er skuffet over hvor lite som er endret fra E-3. Da Olympus lanserte E-3 var jeg svært glad. Fordi E-3 faktisk var en relevant rival for Canons 40D og D300, ikke på helt samme nivå i forhold til ISO-ytelse, men bedre på en del punkter. E-3 og E-5 gir en byggekvalitet og vern mot vær og vind som du ikke ser i denne prisklassen, du må opp til kameraer som Nikon Dx-serien eller Canon 1D-serien for å få noe lignende. Det er faktisk veldig greit å slippe å tenke på vær og omgivelser. Men E-5 faller på litt for mange andre punkter. Jeg så en grunn til å kjøpe E-3. E-3 var en revolusjon. E-5 er evolusjon. Bra, men er det bra nok?

Dæven. Kanskje jeg blir Canon-mann?

Simon

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen