Harald Krogh, divisjonsdirektør i Telenor. (Bilde: Rolf B. Wegner, Hardware.no)

– Økt nettrafikk er ikke et problem

NTNU-forsker mener Telenor og andre operatører har diktet opp problemet.

Hardware.no/TeleCruise: Telenor og resten av bransjen mener selv de står overfor en solid utfordring med den stadig økende nettrafikken. Dette får NTNU-forskeren Bjørn Villa til å se rødt. Han mener det snarere er en oppdiktet problemstilling.

På konferansen Telecruise 2013 holdt begge parter innlegg, samtidig som de møtte hverandre til paneldebatt i etterkant.

Nettbruken øker

Telenor hevder på sin side at nettbruken øker kraftig, og dette gjelder spesielt alt som er relatert til video, sier Harald Krohg, divisjonsdirektør i Telenor.

De ser en vekst på rundt 50 prosent i året, og det er en kontinuerlig utfordring å skalere utstyret i forhold til bruken. For å ta unna all trafikken blir det gjort store grep, og innen året regner Krohg med at en ny infrastruktur er på plass.

Det er en kjent sak at vi bruker Internett stadig mer. Trafikken øker hele tiden, og antall tilknyttede enheter i de tusen hjem blir stadig flere. Nå er det ikke bare datamaskinen som skal være koblet til verden, men også telefonen, nettbrettet, TV-en, DVD-spilleren, mediaboksen og kjøleskapet. Alle enhetene vil ha en nettilkobling, og det stopper ikke her.

I tillegg til antall enheter som kobler seg på, er det stadig flere mennesker som oppdager hvor mye man kan bruke Internett til, deriblant mennesker som tradisjonelt sett ikke har vært de største nettbrukerne. Dette er gjerne de eldre brukerne, som plutselig har begynt å ta i bruk strømmetjenester.

Ifølge Villa er bruken likevel ikke spesielt stor enda. Han peker til tall som viser at norske nettkunder i snitt bruker rundt 300 kbit/s kontinuerlig gjennom det han omtaler som "peak hour", altså den tiden på døgnet når flest kobler seg opp.

– Vi er ikke USA

Selv om nettbruken øker, gjør ikke fortjenesten til nettleverandørene nødvendigvis det samme. Infrastrukturen blir skalert etter forventet bruk, samt en passende buffer. Når Internett-bruken øker vil man før eller siden risikere å treffe taket rent trafikkmessig, og før den tid er operatører som Telenor nødt til å ta et valg.

Nettleverandørene kan enten øke prisen, for dermed å kunne levere bedre ytelse. Alternativt kan de la ytelsen være der den er, og heller gi en dårligere tjeneste til samme pris, forklarer Krohg. Han forteller at Telenor foretrekker den første modellen.

Men NTNU-forskeren mener Telenor bruker helt feil utgangspunkt:

– Vi er ikke USA, vi er Norge, sier Villa. Han mener det blir feil å bruke statistikk fra det store utland på forhold her hjemme. Villa mener det er enklere å bygge her, og ikke minst billigere. Siden vi er så små kan vi benytte utstyr som er billig, men som fremdeles har nok kapasitet i forhold til antall brukere.

Villa har selv bygget nett, både for Telenor og Netcom. Ifølge han er det både enkelt og billig å utvide kapasiteten. Setter man inn en ny boks i nettverket nå, yter den mange ganger det en tilsvarende boks gjorde for noen år siden, og det til en brøkdel av prisen.

Divisjonsdirektøren i Telenor mener imidlertid at argumentet ikke holder vann, og at realiteten er en helt annen. Hos Telenor investeres det rundt fire milliarder kroner i året på utbygging, og det er mye mer enn bokser som må byttes ut. De strekker mer og mer fiber, så det er også infrastrukturen mellom boksene som må byttes ut. Slikt koster penger.

Tre betalingsmodeller

For å hente inn igjen denne kostnaden, ser telenor for seg tre alternative prismodeller. Det første alternativet er at vi fortsetter som før, der alle kan bruke så mye av båndbredden som de vil. Utfordringen med denne prismodellen er at folk vil bruke mer enn de faktisk trenger, fordi de allerede har betalt for det.

Det andre alternativet er å la de som bruker Internett mest, faktisk betale mest. Et slikt prinsipp appellerer til rettferdighetssansen, samtidig har det også enkelte problemer.

Hovedproblemet er at forbrukerne aldri vil vite hva noe faktisk koster, og dermed vil unnlate å gjøre noe de ellers ville ha gjort. Forbrukerne har ingen forutsetning for å vite hvor mye det vil koste å se Dagsrevyen på NRK Nett-TV, ei heller begreper om hva den siste oppdateringen fra Microsoft faktisk kostet dem.

En tenkt scenario her er at forbrukerne kjøper en en viss mengde datatrafikk i måneden. Så snart denne er oppbrukt vil nettoperatøren kunne skru ned ytelsen betraktelig, alternativt kan forbrukeren kjøpe en pakke med ytterligere datatrafikk.

La leverandørene betale

Det tredje alternativet er å la de som sender trafikk inn på nettene være de som betaler, for eksempel Netflix, YouTube og NRK. Aktører som YouTube får inn 72 timer med innhold hvert eneste minutt, og dette er noe som bare øker hele tiden. YouTube skaper masse trafikk, som de ikke betaler direkte for selv.

Det er dette siste alternativet som Telenor synes å foretrekke. Prispunktene er satt i markedet allerede, det å øke prisen direkte mot forbrukerne er ikke nødvendigvis enkelt. Dermed må nettleverandørene få betalt indirekte, ved at innholdsleverandører som Netflix og YouTube må betale for trafikken de sender inn.

Hvis disse aktørene må betale for å sende trafikk inn på nettet, er det naturlig å tenke seg at prisen på disse tjenestene vil øke.

Akkurat hvilken modell Telenor, og da trolig resten av bransjen, ender opp med er enn så lenge ikke klart.

Internett står nå for mer og mer av dagliglivet:
Se hvordan Internett har kuppet TV-hverdagen vår »

Hva mener du? Bør Telenor greie å bygge ut uten å øke kostnadene, slik Villa mener? Eller bør Telenor øke prisene, enten direkte eller indirekte? Diskuter gjerne i kommentarfeltet under.

Telecruise arangeres av Mediehuset Tek, som også eier Hardware.no

Kommentarer (33)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen