(Bilde: Sindre Eldøy - Hardware.no)

Ny type minne kan gjøre SSD-en overflødig

Vi har besøkt Intels forskningslaboratorium.

Hardware.no/Barcelona: Rundt om i verden har prosessorgiganten Intel flere store laboratorium, der det forskes på fremtidens teknologi. Ett av dem ligger i Barcelona, som denne uken har feiret 10-års jubileum.

Vi ble med på festen, og her handlet det definitivt ikke om den kommende Haswell-arkitekturen eller andre kjente kommersielle produkter. Konferansen dreide rundt visjoner for fremtiden, altså teknologi som forsatt ligger på tegnebrettet.

Ny type minne kan gjøre SSDen overflødig

En ny type Non-volatile memory (NVM) kan ta over for SSDen om noen år.
En ny type Non-volatile memory (NVM) kan ta over for SSDen om noen år.
Figur over ytelsesøkning med NVM-teknologi.
Figur over ytelsesøkning med NVM-teknologi.

På konferansegulvet møtte vi raskt Enrich Herrero, som kunne fortelle mye om Non-Volatile Memory (NVM). Dette er minne hvor dataene, i motsetning til SDRAM som brukes som systemminne i dag, ikke slettes når maskinen slås av. Med et system utstyrt med en ny type NVM-teknologi vil vi kunne se både svært redusert oppstartstid av operativsystemet, og stor ytelsesøkning i ulike programmer.

Med dagens harddisker får vi tilgang til dataene i blokker på 4 KB. I en løsning med NVM vil man få tilgang på enkeltbyte, slik at vi slipper å laste data som vi ikke har behov for. NVM-lagringsmediet kan potensielt gjøre SSD-ene overflødig. Dagens SSD-er brukes i dag til lagring av informasjon som er viktig for systemets ytelse. Eksempler er operativsystem og programvare, og dette kan også den kommende NVM-teknologien kan brukes til.

Enrich kunne fortelle at de regnet med at NVM-teknologien vil ha en ytelse på høyde med dagens SDRAM-systemminne, uten å si noe mer om hva slags type det var eller hvilke arbeidsfrekvenser det vil være snakk om.

Vi kan ikke forvente å se NVM som et media for lagring av mye data med det første. I første omgang vil det trolig komme i form av en løsning med rå ytelse, men med begrenset kapasitet. Av grensesnitt kan blant annet PCI Express være aktuelt. Enrich ser heller ikke bort ifra at det også kan komme løsninger som kobler NVM til systemminnet, eller at systemminnet består av en kombinasjon av dagens Volatile Memory og Non-Volatile Memory. Det kan også komme til å dukke opp både integrerte løsninger og løsninger tilsvarende dagens SDRAM, hvor vi kan bestemme ytelse og kapasitet selv.

Ved å gå fra et ordinært lagringsmedium til NVM-teknologien Intel arbeider med, vil vi potensielt kunne få et lagringsmedium som er flere hundre ganger raskere enn dagens raskeste konkurrenter. For å få maksimalt ytelsesutbytte av NVM opplyser Intel-forskeren at programvaren må kodes om.

Brukervennlig 3D-skanning

I fremtiden kan du vise frem kosebamsen din på facebook som en 3D-figur.
I fremtiden kan du vise frem kosebamsen din på facebook som en 3D-figur.

Ved en annen stand stod 3D-skanning på dagsordenen. Her ønsket forskere at 3D-skanning skulle bli en billig, god og enkel teknologi for folk flest. Har du lyst til å kunne skanne foten din, for så å laste bildet på nett og bestille spesialtilpassede sko fra det store utland? Da er dette teknologien for deg.

Forskerne var ikke med på utvikling av hardware, og kunne derfor ikke si noe om når du får tak i slik teknologi. De så imidlertid for seg at vi kan mobiltelefoner to kameraer, og at Intel vil produsere kraftige nok prosessorer for mobiltelefoner til å håndtere 3D-behandlingen.


Brukersensitiv strømsparing

Forskeren Enric Herrero viste frem spennende strømsparingteknologi. Ved å ha en prosessor med mange kjerner, og fordele programmene ut på de ulike kjernene, vil maskiner i fremtiden kanskje kunne forstå hvilke programmer brukeren benytter. Dette kan være løsningen for oss som hater å måtte velge mellom en bærbar med laber ytelse eller en som går tom for strøm etter bare et par timer.

Under kjøleren befinner det seg en Pentium-prosessor med 48 kjerner.
Under kjøleren befinner det seg en Pentium-prosessor med 48 kjerner.

Med denne teknologien kan prosessorkjerner som brukes til for eksempel film eller spilling kjøre med full arbeidsfrekvens og ytelse. Kjerner som brukes av programmer i bakgrunnen vil derimot gå i gå i strømsparingmodus – for eksempel et antivirusprogram. Det vil dermed virke som om maskinen går for full hals, når den i realiteten er i sparemodus.

Herrero demonstrerer teknologien ved hjelp av en PC som hadde en Pentium-prosessor med 48 kjerner. Om dette indikerer at vi om noen år vil se bærbare maskiner med så mange kjerner, gjenstår å se.





Kommuniser med byen din

Sanntidsmalinger fra en målestasjon.
Sanntidsmalinger fra en målestasjon.
Programvare for byens innbyggere.
Programvare for byens innbyggere.
Målestasjoner som denne er allerede plassert i sentrum av Dublin for å teste systemet.
Målestasjoner som denne er allerede plassert i sentrum av Dublin for å teste systemet.

Intel viste også frem et system de kalte CityWatch. Dette bestod kort fortalt av bokser montert rundt om kring i byer, som måler miljøparametre som for eksempel temperatur og karbonmonoksid (CO). Boksene er koblet til en skybasert server, slik at du har kontinuerlig og direkte kontroll over miljøforholdene i byen. Dette kan selvsagt brukes av bystyret til overvåkning og planlegging, men kan også brukes av den enkelte innbygger.

Med en smarttelefon eller et nettbrett med Intel-komponenter kan du for eksempel planlegge en rute du har lyst å løpe. CitiWatch vil da hente inn data fra ruten du planlegger, og gi deg informasjon om miljøforholdene langs løypa. Dette kan være info som om det er mye karbonmonoksid i luften eller høy forekomst av pollen. Er miljøforholdene ugunstige vil programmet anbefale en alternativ rute.

Systemet er allerede i en testfase i Irlands hovedstad Dublin, hvor det er plassert flere målestasjoner i sentrum av byen. Intel opplyser at målestasjonene vil kunne leveres med ulike sensorpakker. Hvor kostbart systemet blir har de imidlertid ikke noe klart svar på.





Bli med til neste side, så ser vi på mer fremtidig teknologi »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen