Solen er på et vis en eneste diger kjernefysisk fusjonsreaktor. Kald fusjon, en hellig gral eller diger bløff avhengig av hvem du spør, er litt enklere å håndtere. (Bilde: Shutterstock 93387163)

Ny reaktor kan gjøre olje nesten verdiløst

«Kald fusjon» har lenge vært fri fantasi, men nå kan det finnes på ordentlig.

Atomkraft har flere fordeler over andre typer energiproduksjon. Det slipper ikke ut noen drivhusgasser, det er forholdsvis billig å ha gående, og det kan skape enorme mengder strøm. Samtidig har dagens teknologi noen klare ulemper også – avfallet fra kraftproduksjonen er livsfarlig i flere tusen år, og en alvorlig nok ulykke kan få rent katastrofale følger.

Begge disse ulempene skyldes imidlertid at vi i dag benytter oss av atomspalting, såkalt fisjon, for å fremstille elektrisiteten fra kraftverkene. Dersom vi kunne smeltet sammen atomer fremfor å spalte dem – fusjon fremfor fisjon – ville vi unngått disse problemene, og faktisk fått større fordeler. Problemet er at fusjon krever helt ekstreme mengder energi å få i gang, og har ikke vist seg praktisk mulig ennå.

Latterliggjort og foraktet liksom-teknologi

Selv om vanlige fisjonbaserte atomkraftverk bare slipper ut vanndamp, og stort sett er svært trygge, er det mange som er skeptiske til dem – for hvis det først går galt med et slikt, kan det gå fryktelig galt. Med fusjon slipper man den risikoen, men fusjonsreaktorer er enn så lenge bare en teoretisk mulighet.
Selv om vanlige fisjonbaserte atomkraftverk bare slipper ut vanndamp, og stort sett er svært trygge, er det mange som er skeptiske til dem – for hvis det først går galt med et slikt, kan det gå fryktelig galt. Med fusjon slipper man den risikoen, men fusjonsreaktorer er enn så lenge bare en teoretisk mulighet.Foto: Shutterstock 106783052

Én mulig måte å løse alle disse problemene på har i et par tiår fått forskere til å vekselvis humre og fnyse i forakt, og kalles «kald fusjon». I stedet for å herje med ekstremt høyt trykk og vanvittige temperaturer er tanken at man skal kunne skape kjernefysisk fusjon nærmest ved romtemperatur, og kanskje attpåtil med det samme trykket vi har til vanlig her på jordoverflaten.

Kald fusjon, også kjent som lavenergi kjernefysisk reaksjon – eller LENR, etter det engelske low-energy nuclear reaction – høres kanskje litt for godt ut til å være sant, særlig når det har blitt brukt uante antall milliarder dollar og euro på vanlig fusjonsforskning. Til nå har det også vært nettopp dét.

Det finnes ingen aksepterte teoretiske modeller hvor kald fusjon kan være mulig å oppnå, og påstander om at noen likevel skal ha fått det til har enten blitt avslørt som rent juks eller avfeid som fri fantasi. For hver gang temaet har dukket opp, og så vist seg å være oppspinn, har også hovedvekten av verdens fysikere blitt mer overbevist om at kald fusjon faktisk er, og alltid vil være, fullstendig umulig.

Nå kan dette være i ferd med å endre seg.

En svindler og lurendreier

Slik forestiller Rossi og hans partnere seg at en kommersiell E-Cat-reaktor kan se ut. Det er altså ikke nødvendigvis snakk om å bygge gigantiske kraftverk mer.
Slik forestiller Rossi og hans partnere seg at en kommersiell E-Cat-reaktor kan se ut. Det er altså ikke nødvendigvis snakk om å bygge gigantiske kraftverk mer.Foto: ecat.com

Italienske Andrea Rossi er en av flere som har eksperimentert med kald fusjon i en årrekke, og i 2011 kom han opp med noe han kalte en Energy Catalyzor – eller bare E-Cat. Denne kompakte reaktoren skulle være i stand til å pumpe ut store mengder energi ved å fusjonere hydrogen- og nikkelatomer; og det skulle den klare i romtemperatur ved normalt atmosfærisk trykk.

I årene som har gått siden da har ingen klart å forstå hvordan dette skulle kunne gå an, og lenge fikk ingen utenforstående gjøre sine egne undersøkelser av teknologien. Et mer eller mindre samlet korps av fysikere fra hele verden avskrev E-Cat som en umulighet, og fastslo at den umulig kunne gjøre det Rossi hevdet. I flere sammenhenger ble han karakterisert som en lurendreier som nektet å gi seg, blant annet på bakgrunn av at han tidligere har «funnet opp» utrolig teknologi som viste seg å være humbug.

At han også nektet andre å eksperimentere med E-Cat, og kun ville demonstrere reaktoren selv under omstendigheter han selv kontrollerte, hjalp neppe på. På slutten av 2013 og på starten av 2014 fikk imidlertid utenforstående endelig lov til å gjøre sine egne undersøkelser, på visse betingelser.

En uavhengig forskergruppe fikk tilgang til E-Cat-reaktoren, dog fortsatt under svært kontrollerte forhold i et laboratorium tilhørende noen av Rossis partnere, og konkluderte da med at selv om de ikke forsto hvordan virket det som om Rossi kanskje fortalte sannheten. De fastslo nemlig at reaktoren genererte mer varmeenergi enn den fikk tilført – totalt 222 kWh, over to tester, med et samlet forbruk på 68 kWh.

Kanskje det fungerer likevel

Her ligger en variant av E-Cat-reaktoren og gløder svakt mens forskerne tester den.
Her ligger en variant av E-Cat-reaktoren og gløder svakt mens forskerne tester den.Foto: ecat.com

Metodene de uavhengige forskerne benyttet var imidlertid noe mangelfulle, og særlig det faktum at de ikke fikk bruke sitt eget laboratorium gjorde at mange møtte rapportene med et skuldertrekk – og antok at forskergruppen hadde blitt manipulert til å tro på noe som var umulig. Den samme gruppen ville likevel fortsette med eksperimentene, og fikk satt opp et nytt E-Cat-forsøk.

Denne gangen var det flere saker og ting som var endret på. En av betingelsene forskerne satte for Rossi og hans partnere var at testingen skulle foregå i et helt uavhengig laboratorium, og de nektet å benytte måleutstyr de ikke hadde tatt med seg selv. Testen skulle også løpe over lengre tid, og brennstoffet på innsiden skulle undersøkes både før og etter eksperimentet.

Resultatet av denne testrunden er nå klart, og det ser fortsatt positivt ut. Etter å ha generert 1500 kWh over 32 dager, omringet av kameraer og måleinstrumenter av alle slag, ser det ut til at E-Cat kanskje, muligens, faktisk holder det den lover – selv om forskerne ikke våger å spekulere nærmere i hvordan dette går an. De slår imidlertid fast at her skjer det noe som fysikkens regler som de kjenner den ikke helt kan forklare, men at det nesten må være en kjernefysisk reaksjon av noe slag som ligger bak.

Kan gjøre olje nesten verdiløst

Om Rossis nyeste påfunn viser seg å faktisk kunne levere det som loves, og ikke bare er et svært velregissert stunt for å dra inn penger, må vi overlate til vitenskapen å finne ut av. De uavhengige forskernes rapport er heller ikke utgitt i noe anerkjent fagfellevurdert tidsskrift, og må kanskje tas med en klype salt inntil det eventuelt skjer. Rossi har likevel klart å overbevise flere pengesterke investorer i å stille opp, og selger visstnok allerede lisenser for produksjon av E-Cat-reaktoren.

At oppfinnelsen, eller i det minste løftet om hva den skal være i stand til, lokker til seg penger er slett ikke rart. I dag er det olje og gass som danner grunnlaget for all moderne sivilisasjon og teknologi, siden det er fra disse ressursene brorparten av energien vi forbruker blir dannet – og de to ressursene er også grunnlaget for rikdommen i en rekke land, deriblant Norge.

Dersom en liten, mystisk boks ved hjelp av noen gram lett tilgjengelig brennstoff skulle kunne overta energiproduksjonen i hele verden, uten hverken forurensning eller strålefare, vil det kunne gjøre de som står bak til ekstremt velhavende mennesker. Det vil også skyte oljeprisen i senk, snu opp-ned på verdensøkonomien, og gi billig og ren energi til milliarder av mennesker.

Kan Rossis E-Cat gjøre noe slikt? Det gjenstår å se – men det er lett å forstå hvorfor bare idéen om kald fusjon vekker oppsikt og skaper engasjement.

Noen bruker fysikk for å lage energi, andre bruker energi for å se på fysikk:
Vi dro til Sveits og besøkte verdens fremste senter for partikkelforskning – CERN »

(Kilder: Extremetech (1), Extremetech (2), Popular Science (1), Popular Science (2), New Energy Times, arXiv, Forbes, Sifferkoll)

Kommentarer (196)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen