Forskere ved ANDRA, byrået for håndtering av atomavfall, har utviklet en harddisk som holder ut i én million år. (Bilde: Produsenten, Monocrystal)

Ny lagringsplate holder på data i én million år

Prisen er på intet mindre enn 180 000 kroner.

Tradisjonelle harddisker tåler langt mer i dag enn de gjorde for bare et tiårsiden. Fra å være et sårbart medium tåler de i dag nok til at vanlige forbrukere kan være litt hardhente med dem under daglig bruk, men etter noen tiår vil informasjonen raskt være utilgjengelig.

De kan allikevel ikke sammenlignes med lagringsplaten en gjeng franske forskere ved ANDRA, byrået for håndtering av atomavfall, nå har kokt sammen. Ved å ta i bruk safir, en av de mest verdifulle edelstenene, har de konstruert en lagringsløsning som kan holde på informasjon i en million år.

Produksjonskostnaden for én lagringsplate ligger på rundt 180 000 norske kroner.

Loggføre atomavfall

En lagringsløsning som dette er naturlig nok ikke noe folk flest kan få hendene på. Behovet for å lagre noe i en million år har ikke meldt seg i forbindelse med lagring av familiens fotoalbum, men loggføring av hvor atomavfall blir permanent lagret.

Radioaktivt avfall fra atomreaktorer blir man ikke kvitt så lett. Rundt om på jorda har vi mellom 250 000 og 300 000 tonn av det, og det kommer til å være radioaktivt og skadelig for livet på denne kloden i minst 100 000 år til.

I dag lagres slikt atomavfall i vannbassenger på bakkenivå, som et kortsiktig alternativ. Den mer langsiktige løsningen er å lagre avfallet permanent, mange kilometer under bakken, i minst 100 000 år. Et av de fremste anleggende på dette området er Onkalo, det finske ordet for skjulested, i Finland.

Du kan se mer av dette anlegget og hvordan man håndterer den permanente lagringen i den Kanadiske dokumentaren «Til evig tid», som er tilgjengelig på NRKs Nett-TV.

Lagres i «evig» tid

Det er for å lagre lokasjonen til slike steder at den langtlevende lagringsløsningen har blitt utviklet. Foreløpig er safir-platen det eneste lagringsmediet man med høy sikkerhet tror kan lagre data i så lang tid.

På safir-platen blir informasjonen gravert inn med Platinum, nok et hardført og sjeldent materiale, før man så «dekker til» graveringen med nok en safir-plate – som et smørbrød. De to platene blir sveiset sammen på molekylnivå. Diameteren på platen er omtrent 20 centimeter.

For å teste levetiden har forskere badet platene i syre, noe som simulerer aldring. Det er resultatet fra disse testene som tilsier at platene kan holde på data i minst én million år.

Hvilket språk skal brukes?

Det eneste problemet som nå gjenstår, er å finne ut hvilket språk man skal lagre informasjonen med. Man vet ikke hvilke språk mennesket, eller andre vesener for den saks skyld, forstår om 100 000 år. Da hjelper lite å holde noe lagret så lenge, om ingen forstår det.

Pyramidene i Egypt er et godt eksempel på dette, som er mindre enn 5000 år gamle. Det var satt ut advarsler mot å grave der, noe man i nåtiden rett og slett overså når pyramidene ble utgravd – fordi man ikke forstod meldingen. Det er nettopp en slik situasjon de som lagrer atomavfall i lang tid vil unngå, en situasjon forskerne rett og slett ikke vet hvordan de skal løse.

(Kilde: Sciencemag, Dokumentaren «Til evig tid»)

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen