TEST: Nvidia GeForce GTX 670

Test Nvidia GeForce GTX 670

Som GTX 680, bare billigere

Dette er Nvidias første skjermkort til under 4000 kroner.

Nvidia har lansert tre skjermkort for stasjonære maskiner denne høsten. Først kom selve gullfuglen, GeForce GTX 680, som raskt ble kåret til det heftigste énkjerne-skjermkortet på markedet.

Men Nvidia nøyde seg ikke med det, de skulle jakte på den gjeveste plassen av dem alle. De ville ha det raskeste skjermkortet av dem alle, uansett pris eller størrelse. Resultatet ble den lekre tokjerneren GeForce GTX 690, et monsterkort som yter som et uvær.

Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Testmaskin
Hovedkort: MSI P67A-GD65
Prosessor: Intel Core i7 2600k
Kjøler: Noctua NH-C14
Corsair Dominator DHX DDR3 1600MHz 8GB
Strømforsyning: Corsair AX 1200W
Harddisk: Western Digital Caviar Black 500 GB
Skjerm: Dell Ultrasharp 3000WFP
Operativsystem: Windows 7 Ultimate, 64 bit. Les om driverne vi benytter her.

Testmaskinen står på en åpen rigg, der romtemperaturen holdes på 22°C. Temperaturene og effektforbruket måles ved å belaste kortene maksimalt i Crysis Warhead. Kontrollmåling gjøres med Furmark. Viftehastigheten er satt til automatisk. Du kan lese mer om støymålingene i denne artikkelen (mikrofonavstand er 20 cm).

Takk til Nvidia som sendte skjermkortet til test.

Selv om disse to skjermkortene ikke nødvendigvis er best på alle områder, er de uten tvil de to beste skjermkortene på markedet totalt sett, akkurat nå. Men for å bli med på moroa den nye generasjonen skjermkort har gitt oss, må du ut med minst 4000 kroner. Og det stopper festen for mange.

Første «forenklede» modell

Det er her nykommeren GeForce GTX 670 kommer inn i bildet. Dette er det første skjermkortet fra Nvidias nye serie der spesifikasjoner og pris er tonet ned ett lite hakk. Nå er det ikke lenger en kamp om å ha det råeste av det råe der ute. Det er en kamp om spillmaskinen til folk flest. Og folk flest bruker ikke 4000 kroner på et skjermkort, de bruker langt mindre.

Det er GTX 670 vi i dag skal teste, et kort som er priset til 3200 kroner. Dette er den første modellen til Nvidia som plasserer seg i den øverste delen av mellommarkedet eller den nederste delen av entusiastmarkedet, litt avhenhgig av hvordan du ser det.

Det skal yte litt mindre, og er billigere, enn GTX 680. Samtidig er det forventet at et skjermkort med navnet GeForce GTX 660 vil komme nærmere sommeren, et skjermkort som vil bli selve kjernen i mellommarkedet både på pris og ytelse.

Kepler «light»

GTX 670 er kort og greit en lett versjon av GTX 680, og de er begge basert på Kepler-arkitekturen. Nvidia har i stor grad brukt det samme skjermkortet, men fjernet eller deaktivert deler av toppmodellen og sydd det hele sammen på et langt mindre kretskort.

Selve skjermkortet er faktisk så lite at viften som holder det kjølig, henger på utsiden av kretskortet.

Når man produserer kjernen til skjermkort blir det alltid noen variasjoner i produksjonen. Selv om man produserer flere hundre samtidig yter noen kjerner bedre enn andre. Da Nvidia produserte Kepler-kjernen til GTX 680 satt de igjen med tre klassifiseringer.

De veldig gode brikkene som ble produsert perfekt gikk inn i GTX 680, mens de få som ble eksepsjonelt gode ble satt av til produksjonen av tokjerneren GTX 690. Sist har vi de som ikke nådde helt opp til GTX 680-standard, men som fortsatt var veldig gode. Det er disse brikkene som nå utgjør GTX 670.

Det er derfor GTX 670 kommer med like mange transistorer som sin storebror, nesten 3,5 milliarder. Men til forskjell fra storebroren er et par av kjernene inni grafikkprosessoren deaktivert, noe som tar det totale antallet CUDA-kjerner til 1344 mot 1536 i toppmodellen.

En sterk konkurrent

Utover dette er det faktisk lite som skiller de to kortene fra hverandre, siden kjernen er det samme stykket silisium. Kjerefrekvensene er jekket ned til 915 MHz, med en boost-frekvens på 980 MHz. Minnefrekvensen og minnemengden er den samme som før, 6008 MHz på 2048 MB minne.

Dette gjør at GTX 670 teoretisk faktisk kan konkurrere med GTX 680.

Men det er AMDs Radeon HD 7970 og Radeon HD 7950 som forblir hovedkonkurrentene. Prismessig ligger GTX 670 midt i mellom de to, og burde yte deretter.

Bli med over til neste side, så forteller vi deg hva som er nytt i GTX 600-familien »

Modell
Geforce GTX 580
GeForce GTX 670
GeForce GTX 690
GeForce GTX 680
Grafikkprosessor
GF110
GK 104 2 x GK 104 GK104
Kjernefrekvens
772 MHz
915 MHz
915 MHz 1006 MHz
Boost-frekvens - 980 MHz 1019 MHz 1058 MHz
Prosess
40 nm
28 nm
28 nm 28 nm
Minnefrekvens (eff.)
4008 MHz
6008 MHz
6008 MHz 6008 MHz
Minnemengde
1536 MB GDDR5
2048 MB GDDR5
4096 MB GDDR5 2048 MB GDDR5
Minnebusbredde
2 x 384-bit
256-bit
2 x 256-bit 256-bit
Streamprosessorer
512
1344
2 x 1536
1536
Transistorer 3 mrd.
3,45 mrd. 2 x 3,45 mrd. 3,45 mrd.
TMU
64
112
2 x 128
128
ROP
48
32
2 x 32 32
Maks strømforbruk
244 W
170 W
300 W 195 W

GTX 670 kommer med en rekke spennende funksjoner og egenskaper. Veldig mye av dette er likt GTX 680, så vi gjengir mye av det vi skrev i GTX 680-testen her. Disse to er nemlig essensielt det samme skjermkortet hva egenskaper angår.

GPU Boost

Vi tar den viktigste først, GPU-boost. Med GPU-boost har Nvidia ganske enkelt skrevet om hele kapittelet for hvordan vi tenker klokkefrekvenser i kjernen til et skjermkort.

Prosessorer i dag har ofte en egen turbo-modus, som gir frekvensen et solid spark når det trengs. Nvidias GPU Boost-teknologi kan minne mye om dette, men det er ikke helt det samme.

Tradisjonelt blir frekvensen til et skjermkort satt som et lite punkt i et koordinatsystem, med frekvens og spenning gitt på aksene. Nvidia eller AMD setter en standardfrekvens når de lanserer et skjermkort, «Graphics Clock» i koordinatsystemet over. Enkelte produsenter, som Asus, MSI, EVGA og flere, overklokker så kortene før de selges. Samtidig selges det noen spesialkort som er både overklokket og spesielt plukket ut fra et ekstra godt parti med skjermkort, som er de to andre punktene.

Det er altså ett bestemt punkt i koordinatsystemet skjermkortet jobber, som er det du trenger å bry deg om foreløpig.

Få spill eller programmer i dag utnytter all den kraften som ligger i skjermkortet, noe som blir illustrert på grafen grafen over. Helt til høyre ligger 3Dmark 11, som suger ut alt som finnes av krutt i grafikkjernen.

Mot venstre ser vi imidlertid at spillene ikke klarer å utnytte all kraften i kortet, noe som i all hovedsak skjer når det ett eller annet sted i den komplekse kjernen er en flaskehals.

Spillet Battlefield 3 er et godt eksempel her, som i dette tilfellet ligger helt til venstre. Spillet suger så mye kraft ut av én liten bit i kjernen, at den blir en flaskehals. De andre SM-enhetene står nærmest på tomgang, og den totale kraften i skjermkortet blir ikke utnyttet.

Det Nvidia da har kommet opp med er en slags sømløs turbofunksjon, som øker frekvensen på kjernen for å løse opp flaskehalsen. Dermed blir kapasitetsproblemet fjernet, og både spille og applikasjoner får muligheten til å leke med alt det kruttet kjernen kan tilby.

Hvis vi så tar den samme grafen, men setter frekvensen på den ene aksen, får vi et spennende bilde. De applikasjonene som tidligere lå langt under den totale kraften skjermkortet kunne tilby, kjører nå på en betydelig høyere frekvens.

Hvis vi da beveger oss tilbake til den første grafen, er det ikke lengre snakk om et spesifikt punkt på grafen vi kan finne skjermkortets kjernefrekvens. Det er nå en lengre linje, der klokkefrekvensen beveger seg opp og ned langs den gule linja avhengig av hvilket spill eller applikasjon som kjører.

GTX 670 har en kjernefrekvens, Base Clock, på 915, som kan sammenlignes direkte med alle andre skjermkort på markedet. Men denne frekvensen beveger seg hele tiden, opp til en Boost Clock på 980 MHz.

Systemet fungerer også andre veien, frekvensen kan kjøres langt ned – helt ned til 324 MHz – når skjermkortet står i dvale eller idle.

Denne reguleringen er maskinvarebasert, noe som betyr at du ikke trenger noen drivere eller annen programvare for at det skal fungere. Skjermkortet har et hav av sensorer og algoritmer innebygget som tar seg av dette basert på hvilken tilstand skjermkortet er i fra sekund til sekund. Det må med andre ord ikke skjønnet hvilket program eller spill du bruker for at frekvensen skal finne sted, alt skjer inni selve skjermkortet.

Skjermkortet kan endre frekvensen i steg på 13 MHz og et par millivolt, samtidig som minnefrekvensen i stor grad står uendret. Sistnevnte vil påvirkes noe av hvordan kjernefrekvensen endres, men det er snakk om veldig små endringer.

Kortversjonen er altså at skjermkortet helt på egenhånd kan øke klokkefrekvensen for å løse opp flaskehalser et sted i kjernen. På den måten kan enkelte programmer og spill få en langt bedre ytelse enn før, uten at det påvirker den totale kraften i kortet.

For entusiastene er det naturlig nok fortsatt fullt mulig å overklokke et kort som dette. Det du da i praksis vil gjøre er å skyve hele linja på grafen over lenger opp, fremfor å bare endre en fast frekvens og spenning.

Aktiv V-sync

En annen kul funksjon, som trolig vil gi utslag for veldig mange under spilling, er at Nvidia nå har fått på plass adaptiv V-sync, eller aktiv om du vil.

Vi har tidligere skrevet en stor guide om alle innstillingene du finner i spill. En av dem, som trolig alt for få vet hva betyr, er den noe kryptiske «V-sync»-knappen. Denne står på i nesten alle spill, og låser antallet FPS skjermkortet gir fra seg til skjermens frekvens. Det betyr i praksis at når V-sync er på, er du låst til 60 eller 30 FPS.

For spill er dette bra, fordi opplevelsen som oftest blir god nok til spilling. Men det drar med seg en kraftig ulempe – «Stuttering. Du kan bare ha 60 eller 30 FPS, så skjermkortet spretter mellom veldig god og dårlig ytelsen når det plutselig får mer å gjøre – som når noe i spillet eksploderer.

Slår du V-sync av løser du dette problemet, fordi antallet FPS hele tiden får flyte fritt. Men det skaper et nytt problem, «Tearing». Det er effekten som får bildet til å se ut som det er delt på midten, fordi skjermkortet har gitt fra seg bildet til skjermen din før det er ferdig laget.

V-sync har med andre ord ulemper uansett om den er på eller av, men det har Nvidia nå en løsning på – Aktiv V-sync.

Aktiv V-sync fungerer ganske enkelt ved at skjermkortet selv hele tiden sjekker hvor mange FPS det klarer å lage i spillet ditt. Kan det lage over 60 FPS, slår det V-sync på. Klarer det ikke å lage 60 FPS, slås V-sync slik at FPS-en kan løpe fritt.

Det sørger for at alle problemer med «Tearing» forsvinner, og «Stuttering» reduseres kraftig.

Fire skjermer

Har du et relativt nytt AMD-skjermkort i maskinen din, kan ett enkelt slikt kort gi deg bilde på opp mot hele seks skjermer. Nvidia på sin side kan bare gi deg bilde på to skjermer fra ett skjermkort, og maksimalt tre fra to skjermkort satt opp i SLI.

Det er det slutt på. Ett enkelt GTX 600-kort kan nå gi deg bilde over fire skjermer – hvor tre av dem kan vise bildet i Stereo 3D.

Du kan altså spille over tre skjermer, gjerne i 3D, mens en siste skjerm kan brukes til å vise video, nettleseren, chatt og hva du ellers måtte føle for. For maskinenes del vil de totalt fire skjermene oppfattes som én stor skjerm og én normal skjerm.

Vi testet nylig Nvidias 3D-teknologi, les hele testen her.

Effektiv kantutjevning – FXAA og TXAA

For ett år siden viste Nvidia frem en ny teknologi for Anti-aliasing, funksjonen som glatter ut kantene i spill – FXAA. FXAA skaper langt glattere og penere kanter enn tradisjonell AA, men frem til nå har den hatt et par solide ulemper. Det har vært spillutviklerne selv som har måtte implementere teknologien, som resulterte i at bare 15 spill støttet den, og den krevde veldig mye av maskinvaren.

Med GTX 670 ligger FXAA i skjermkortet. Du slår det ganske enkelt på via kontrollpanelet i driveren, for så å slå av all Anti Aliasing i selve spillet, resten tar skjermkortet seg av.

Ingen AA - 4xMSAA - FXAA
Ingen AA - 4xMSAA - FXAA

Samtidig er teknologien effektivisert så mye at den ikke lenger påvirker ytelsen mer enn du får igjen i et godt grafisk bilde.

Nvidia jobber også med en helt ny teknologi på dette området, som vil komme med en driveroppdatering om ikke så alt for lenge. Normalt blir Anti Aliasing, også FXAA, generert ved å se på hvilke farger som ligger i nærheten av den kanten som skal jevnes ut, og dermed legge på en gjennomsnittsfarge for å skape mykere kanter.

Dette blir gjort for hvert eneste ett av de gjerne 60 bildene et skjermkort lager hvert sekund. TSAA derimot, bruker bevegelse. Den ser hvilke farger som har vært i det aktuelle området tidligere, og bruker informasjon om dette for å lage det bildet som kommer.

Ingen AA - 8 x MSAA - TXAA
Ingen AA - 8 x MSAA - TXAA

På den måten får man langt bedre bildekvalitet enn før, med samme ytelse. Samtidig skal denne effekten fungere bedre når det skjer raske endringer i bildet ditt, som når du kjører bil eller når noe plutselig eksploderer fremfor deg.

Det var de store nyhetene, bli med over til neste side så skal vi se hva GTX 670 kan levere i praksis »

Testmaskin
Hovedkort: MSI P67A-GD65
Prosessor: IntelCore i7 2600k
Kjøler: Noctua NH-C14
Minne: Corsair Dominator DHX DDR3 1600MHz 8GB
Strømforsyning: Corsair AX 1200W
Harddisk: Western Digital Caviar Black 500 GB
Skjerm: Dell Ultrasharp 3000WFP
Operativsystem: Windows 7 Ultimate, 64 bit. Les om driverne vi benytter her.

Testmaskinen står på en åpen rigg, der romtemperaturen holdes på 22°C. Temperaturene og effektforbruket måles ved å belaste kortene maksimalt i Crysis Warhead. Kontrollmåling gjøres med Furmark. Viftehastigheten er satt til automatisk. Du kan lese mer om støymålingene i denne artikkelen (mikrofonavstand er 20 cm).

Takk til Nvidia som sendte skjermkortet til test.

Effektforbruk

Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Nvidias nye GTX 600-skjermkort har alle hatt et hyggelig effektforbruk. Det er også tilfellet for GTX 670. Under heftig spilling går det 244 watt gjennom stikkontakten til maskinen. Det er en god verdi, og på nivå med forgjengeren GTX 570.

Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Ser vi på temperaturen under den samme spilltesten, går det også godt for Nvidia. 71°C under tung spilling er en verdi ingen kan kan klage på, i likhet med resten av de nye skjermkortene til det grønne laget.

Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Når vi måler støynivået ser vi imidlertid at den veldig gode temperaturen nås tildels fordi viften spinner veldig raskt. Ved idle er farten 1000 RPM, mens den øker til 1950 RPM ved load.

Lydnivået blir merkbart under belastning, men det er fortsatt ikke spesielt ille. Du hører det, men skjermkortet er ikke unormalt støyende.

3DMark 11
P e r f o r m a n c e

3DMark 11 tilbyr en stabil og bred test, som gang etter gang kan reprodusere målinger med marginale forskjeller. Dette programmet angriper systemet på flere kanter, i all hovedsak ved å kjøre en rekke spesifiserte tester, som i sin tur bakes sammen til forskjellige sluttsummer. Både GPU-en og CPU-en blir kjørt, samtidig som en rekke visuelle effekter og teknikker blir testet. Programmet inneholder tre forskjellige modi som er rettet mot forskjellige kategorier med kort. Vi har valgt å benytte "Performance" for de fleste skjermkort, og "Easy" for de virkelig lavtytende kortene.

Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Dette er første gang vi får et innblikk i ytelsen til GTX 670, og som et førsteinntrykk starter Nvidia godt. Skjermkortet lander rett over 8000 poeng, og ligger da ikke langt unna storebroren GTX 680. Konkurrenten HD 7970 ligger 350 poeng under.

Crysis Warhead
@ G a m e r , D X 1 0 , 2 x A A

Mot slutten av 2008 ble Crysis Warhead lansert, et spill som fort føyde seg inn i rekken som ett av de bedre førstepersonsspillene i året som fulgte. Warhead er en estetisk kraftpakke som byr på vakker skog, behagelige hav, hissige koreanere og flyvende romvesener.

Utviklerne har gitt maskinvaren din nok å tygge på, og det stilles krav til relativt kvass maskinvare for å få et godt grafisk bilde ut av spillet.

Crysis Warhead kan være tungt å dra når man aktiverer flere lag med Anti Aliasing, men GTX 670 klarer seg godt. Frem til maksimal oppløsning er ytelsen meget høy og god, men den møter en knekk mot slutten.

Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Satt opp mot andre skjermkort på markedet når GTX 670 høyt ved 1920 x 1200 piksler. Med 79 FPS er vi faktisk ikke veldig langt unna både GTX 680 og HD 7970.

Far Cry 2
D X 1 0 , 8 x A A , U l t r a H i g h

Grafikken som møtte brukerne i det første Far Cry-spillet var ikke noe annet en overveldende. En vakker jungel som mer eller mindre var til fri disposisjon, perlehvite sandstrender og mye mer var nok til å fryde øyet både en og to ganger.

Far Cry 2 skuffer overhodet ikke på de samme punktene, selv om AI-en til tider kan virke litt klossete. Det grafiske spekteret er bredt, og spillet byr på mye godt som skjermkortet ditt kan få tygge unna. Blant jakten på både patroner og medisin får du kjøre biler i høy fart, dukke unna eksplosjoner og kryssild.

I Far Cry 2 ser vi en pen og god ytelsestrend. Ved laveste oppløsning starter vi med langt over 140 FPS, en verdi som synker jevnt og trutt ned til 80 FPS. Minsteverdien er hele tiden i nærheten.

Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Ved 1920 x 1200 piksler er ytelsen faktisk så god at GTX 670 hever seg et godt hakk over HD 7970. Samtidig ser vi at kortets 116 FPS igjen er veldig nære storebroen GTX 680.

Just Cause 2
D X 1 0 , A l t p å m a k s, 4 x A A

Selv om Just Cause 2 ble lansert godt inn i DX 11-perioden, kommer det kun med DX 10-støtte. I likhet med både Far Cry og Crysis har du en hel sydhavsøy til mer eller mindre fri disposisjon. Også dette spillet byr på mye grafisk moro og en rekke fartsfylte eksplosjoner i både urbane og naturlige landskap som du slynger deg igjennom.

Vi har klinket alle innstillinger til det maksimale, med 4xAA. For å skape en helt objektiv måling, har vi deaktivert diverse filtre og simuleringer som er spesifisert for Nvidia-kort. Med disse funksjonene aktivert vil nyere Nvidia-kort gi deg et bedre bilde enn konkurrenten, men det går utover ytelsen i en grad som gjør at vi ikke kan sammenligne med AMD.

Også i Just Cause 2 ser vi at dette skjermkortet kan levere mer enn nok ytelsen til å drive spillet med ekstra god bildekvalitet. Selv ved maksimal oppløsning ligger bildeflyten på 60 FPS.

Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

I sammenligningsgrafen vår får GTX 670 denne gangen andreplassen blant skjermkortene med én kjerne. Det er kun GTX 680 som ligger et lite hakk over, samt andre skjermkort med to kjerner. En meget god posisjon for Nvidia, med andre ord.

Civilization V
D X 1 1 , 4 x M S A A , H i g h

Civ 5 er et strategispill som lar deg styre en temmelig stor sivilisasjon, tilbake i tid. Spillet tar i bruk mange av DirectX 11-egenskapene, og er totalt sett en solid test for moderne skjermkort.

Komplekse småsamfunn skal tesseleres, alt fra hav og busker til små soldater. Videre er det mye geometri som skal behandles.

Med lav oppløsning er ytelsen i dette spillet ekstrem, men den synker som normalt ganske kraftig i takt med at oppløsningen økes. Med fire lag Anti Aliasing ender ytelsen til slutt på 60 FPS.

Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Sammenlignet ved 1920 x 1200 piksler ligger ytelsen på 121 FPS, akkurat det samme som HD 7950 kunne levere. Veien opp til til de kraftigere skjermkortene HD 7970 og GTX 680 er lang, i motsetning til de andre testene vi så langt har kjørt.

Metro 2033
D X 1 1 , 4 x A F , A A A , H i g h

Verden har nettopp gått til helvete, og du befinner deg i Moskvas undergrunnsnett med den overveldende trusselen av mutanter liggende i hjernebarken konstant.

Spillet kommer pakket med DX 11-baserte muligheter. Implementeringen av tesselering er meget synlig. I denne testen har vi dratt hardt på med innstillingene, AAA og High/Ultra på alle andre innstillinger er mer enn hva du skulle trenge. Du kan selv dra dette ned et hakk og opprettholde gode bildekvalitet og bildeflyt, men med denne testen vil vi virkelig sette samtlige DX 11-egenskaper på prøve.

Metro 2033 er et seigt spill å dra, men GTX 670 holder en stabil ytelse med en god gjennomsnittlig- og minsteverdi hele veien. Smertegrensen for god bildeflyt med AAA aktivert ser ut til å ligge rundt full HD-oppløsning.

Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Satt opp mot andre skjermkort på markedet havner GTX 670 nå 8 FPS under HD 7950. Dette er en test der vi ser at også storebroren GTX 680 gjør det unaturlig dårlig.

Battlefield Bad Company 2
D X 1 1 , 8 x M S A A , 1 6 x A F , M a k s

Med Bad Company 2 er ikke serien lenger forbeholdt konsollene. Et episk skytespill som truer pallplasseringen til Call of Duty er nå tilgjengelig for PC, og om du ruger på Windows 7 får du også med herlige DirectX 11 på kjøpet.

Dette spillet byr også på mye grafisk herlighet. La meg bare få si, en paradisstrand på Bora Bora må virkelig konkurrere med hva dette spillet kan levere med samtlige effekter aktivert.

Også i denne populære spilltittelen er bildeflyten jevn og stabil hele veien. Selv med alle innstillinger satt til det maksimale leverer skjermkortet mer enn nok ytelse ved alle oppløsninger.

Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Sammenlignet med resten av hurven ser vi at GTX 670 leverer ytelse på akkurat samme nivå som HD 7970 – et skjermkort som koster 300 kroner mer. GTX 680 er innen rekkevidde, mens HD 7950 ligger et godt hakk ned på stigen.

Battlefield 3
D X 1 1 , High

Sist ut har vi Battlefield 3, nok en spilltittel der ytelsen er jevn og god fra start til slutt. Selv ved maskimal oppløsning er bildeflyten meget god, selv når alle innstillingene er satt til det maksimale.

Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Satt opp mot de andre skjermkortene vi har testet i dette spillet, viser GTX 670 mer styrke enn de to konkurrentene til AMD. Selv storebroren GTX 680 møter press her, og ligger bare noen få prosent lenger opp på skalaen.

Konklusjon

GeForce GTX 670 er Nvidias tredje skjermkort i GTX 600-serien. Først så råtassen GTX 680 dagens lys, etterfulgt av tokjerneren GTX 690. De kommer alle spekket med en rekke nye godsaker, spennende funksjoner og høy ytelse. Med GTX 670 vil Nvidia gi deg alt dette, til en lavere pris.

For GTX 670 er i stor grad det samme skjermkortet som GTX 680, det er til og med basert på den samme kjernen som storebroren. Mens GTX 680 er bygget av de beste brikkene, er de litt dårligere, men fortsatt veldig gode, enhetene holdt igjen på samlebåndet for å produsere GTX 670. Resultatet er et skjermkort som bare ligger hakket under GTX 680 i ytelse, mens funksjonene og mulighetene er de samme.

Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

For det er faktisk slik at Nvidia lager mest støy i sin egen leir med GTX 670, som for tiden koster rundt 3200 kroner. Dette skjermkortet leverer i de fleste tilfeller mer enn nok ytelse for de som spiller på én skjerm, og er ikke veldig mye tregere enn 4000-kroners kortet GTX 680. Det er først når du spiller over flere skjermer at et kort som GTX 680 kan gi en direkte nytteverdi.

Når vi snakker om spilling over flere skjermer er forøvrig også Radeon HD 7970 et godt skjermkort. Det yter hakket bedre enn GTX 670, men er samtidig 300 kroner dyrere. Radeon HD 7950 koster på sin side bare hundrelappen mindre enn dagens testkandidat, men kan ikke levere nok ytelse til å rettferdiggjøre prisforskjellen.

Ytelsen satt til side er det et positivt moment at GTX 670 jobber med et lavt effektforbruk, temperatur og støy.

Selv med den solide prisreduksjonen AMDs to toppmodeller har vært igjennom den siste tiden, leverer GTX 670 en solid ytelsespakke i sitt prissjikt. For 3200 kroner har vi ikke noe problem med å anbefale dette kjøpet. Se gjerne etter de modellene som kommer ferdig overklokket. Disse vil trolig nærme seg GTX 680-ytelse enda mer enn hva vi i dag har sett.


+ God ytelse
+ Hyggelig pris
+ Bærer alle Kepler-egenskapene
+ Hyggelig temperatur, effektforbruk og støynivå


- Ingen spesielle

Nvidia GeForce GTX 670

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen