Norske oppdagelser

Torsdag kveld var norsk aften i Reykjavik, eller kanskje snarere bergensk aften. Både Datarock og The Whitest Boy Alive har røtter i Bergens musikkmiljø, og det ble tydelig at Norge kan eksportere mer enn fisk og olje. Headliner på en av de største klubbene i Iceland Airwaves-programmet, Gaukarinn, var The Whitest Boy Alive, men før Erlend Øye entret scenen med sitte tyske følge, fikk Datarock oppgaven med å gire opp publikum.

Alternativ tekst mangler
"Computer Camp Love" fra Datarock. Alle foto: Henrik Salthe

Datarock rocker

Datarock har vært et navn på den norske elektronika-scenen lenge, men det er først med det siste albumet "Datarock Datarock" og singelen ”Computer Camp Love” at de store massene har fått sansen for bandets snåle fusjon. Ikledd matchende treningsdrakter pumper det fem mann sterke orkesteret elektro-rock med punk-attitude ut i publikum.

Instrumenteringen er vid, med innslag av både saksofon og perkusjon, men i bunn av bandets musikalske uttrykk ligger en bunnsolid og frenetisk fusjon mellom rockens intensitet og discoens tromme- og gitar-partier. Bandet slenger også på litt synth her og der, og dermed blir musikken til bandet akkurat passe retro og akkurat passe moderne for et hipt, islandsk publikum.

Suggererende

Når bandet danser på scenen, danser publikum med. Bandet pisker opp stemningen i salen så det nesten blir ekkelt suggererende, og bandet spiller et ekstremt målrettet sett som ender med et brak, rett inn i en mer eller mindre improvisert saksofon-solo fra Dirty Dancings ”Time of your life”.

Alternativ tekst mangler
Datarock er et veldig målrettet band.

Datarock er som nevnt et ekstremt målrettet band. Guttene vet akkurat hvilke knapper de må trykke på, både på instrumentene og publikum, for å få det de vil. Det eneste som trakk litt ned på konsertopplevelsen var den noe ustødige og til tider über-falske syngingen til vokalisten. Ellers leverte bandet et beintøft og superstøyete sett som begynte kjempebra, og bare ble bedre.

Rusledisco

Etter kraftutblåsning Datarock kom med, skulle det mye til for å toppe deres konsert. Da The Whitest Boy Alive kom seg på scenen, ble det tydelig at de ville ta kvelden i en helt annen retning enn Datarock. Med Erlend Øye fra Kings of Convenience i spissen rusler bandet av gårde i et landskap inspirert av både elektronika og disco, sistnevnte er spesielt tydelig i trommeavdelingen.

Bandet høres på mange måter ut som en live-versjon av veldig mange av elektronika-artistene som har kommet fra miljøet i Bergen og Nord-Norge. Erlend Øyes vokal legger seg svakt og ømt oppå et teppe av easy-listening akkorder, understreket av stikkende synth og flytende rytmer.

Alternativ tekst mangler
Erlend Øye fronter ruslebandet The Whitest Boy Alive.

Utflytende, men fint

Musikken bølger seg fram og tilbake, og det er uklart når lydsjekken slutter, og konserten begynner. Mange av sangene flyter også inn i hverandre, uten markerte skiller mellom hver låt. Bandet bygger sangene opp, og tar dem fra hverandre igjen, bit for bit. Både melodi og rytmestrukturer blir plukket fra hverandre, for så å bli forandret når de settes samen igjen.

The Whitest Boy Alive gjør en god innsats på scenen, og har et veldig behagelig låtmateriale å hente fra. Men etter det massive publikumsfrieriet fra Datarock, blir The Whitest Boy Alive en liten nedtur, og det finnes mer vellykkede måter å bruke en torsdagskveld på enn å spille en time med fin kafémusikk for et oppgiret og støyete pub-publikum.

Takk til Icelandair for reise og opphold.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen