FRP-leder Siv Jensen til venstre, Høyre-leder og kommende statsminister Erna Solberg til venstre. I kveld har de langt frem planene som skal forme Norge de neste årene. (Bilde: Bjørn Inge Bergestuen, via FRP)

Norges nye regjering lover deg superbredbånd

Høyre og FrP vil gi hele landet 100 Mbit/s.

Høyre og FrP har i kveld lagt frem den nye politiske plattformen til Norges nye og kommende regjering, som tar for seg hvordan de vil forme landet over de neste fire årene. 

– Jeg er glad for at vi nå får en regjering som tar fatt på de store oppgavene framover, sier Erna Solberg i en pressemelding.

I dokumentet på 75 sider finner vi samlet sett rundt én side som tar for seg regjeringens IKT-politikk. Nøkkelpunktene er som følger:

  • Regjeringen vil legge vekt på universell utforming av IKT
  • Regjeringen vil sikre hele landet høyhastighetsbredbånd, med et mål på 100 Mbit/s
  • Regjeringen vil bidra til å samordne IKT-systemene i offentlig sektor
  • Regjeringen vil innføre en felles innloggingsportal for alle offentlige tjenester
  • Regjeringen vil legge til rette for mer bruk av IKT i undervisningen.
  • Regjeringen vil ta opp FRA-loven, som lar svenske myndigheter overvåke norsk nettrafikk
  • Regjeringen vil sperre skattelistene for uvedkommende
  • Regjeringen vil bedre tilgangen til helseopplysninger og helsetjenester via Internett
  • Regjeringen vil etablere en felles IT-plattform for skolene
  • Regjeringen vil sette en nasjonal graveforskrift for bredbånd

Storsatsning på bredbånd

I dokumentet kommer det frem at regjeringen vil satse sterkt på bredbånd, sammen med annen infrastruktur i Norge – herunder vei og jernbane. Bredbånd skal få et stort løft, og det er regjeringen selv som skal ta ansvaret for tilgjengeligheten. Målet de har satt seg er ambisiøst: Hele landet skal sikres tilgang til høyhastighetsbredbånd, og målet er at hastigheten skal ligge på 100 Mbit/s. 

Ifølge SSB er den gjennomsnittlige hastigheten for privatnett i Norge på 16,9 Mbit/s, og 54 prosent av de private abonnementene har i dag en hastighet på 8 Mbit/s. Løftet fra Høyre og FrP ligger med andre ord langt over dagens standard.

Slike hastigheter krever at ny infrastruktur bygges ut over store deler av landet, noe den kommende regjeringen har fattet to konkrete tiltak for å håndtere. For det første blir det etablert et øremerket fond på 100 milliarder kroner som skal bygges opp over de neste fem årene. De 100 milliardene skal ikke gå utelukkende til bredbånd, da potten deles mellom vei-, jernbane- og kollektivnettet, samt bredbånd og IKT-infrastruktur.

Det andre punktet er at regjeringen skal etablere en etterlengtet, nasjonal graveforskrift for bredbånd. Dette er noe bredbåndsbransjen har etterlyst i lang tid, fordi det er vanskelig for aktørene å bygge bredbånd da hver enkelt kommune opererer med en rekke forskjellige krav til hvordan arbeidet skal utføres. Telenor hevder det finnes hele 428 forskjellige regelverk(krever eget abonnement) for bredbåndsutbygging i dag, noe den nye regjeringen altså skal redusere til ett.

Vil ta personvernet på alvor 

Tilbake i 2011 var det til slutt Høyres ja-stemme til datalagringsdirektivet som sørget for at det nå skal innføres på norsk jord. FrP stemte i mot, og da vi spurte partiet før valgdagen var de klare på de ikke ønsket DLD, eller noen andre lover som «setter befolkningen under døgnkontinuerlig overvåkning». Da vi stilte Høyre det samme spørsmålet, sa partiet at regelverket som ble vedtatt som DLD vil styrke personvernet.

Datalagringsdirektivet er ikke nevnt med et ord i den nye regjeringsplattformen, men Høyre og FrP har dedikert en egen seksjon til personvern. Her skriver partiene at regjeringen vil balansere hensynet til effektivitet og informasjonsutveksling med hensynet til personvern, og at hver enkelt av oss i størst mulig grad skal ha råderett over og eie opplysninger om en selv.

Videre heter det at regjeringen vil føre en IKT-politikk som tar personvernet på alvor, og at de vil «ta opp» FRA-loven med svenske myndigheter. Denne loven lar det svenske forsvarets etterretningsvirksomhet avlytte all kommunikasjon som går gjennom Sverige, noe som også innebærer mye norsk nettrafikk.

Heves 200-kronersgrensen?

Ett tiltak som norske netthandlere har etterlyst i lang tid, er grensen for tollfri handel skal økes. I dag kan du kjøpe varer fra utlandet og slippe fortolling, om verdien av pakken er under 200 kroner. Grensen er hovedsakelig satt som en ren administrasjonssak, slik at tollvesenet skal slippe å bruke tid på å håndtere pakker med liten verdi.

Dypt i den nye regjeringsplanen, i kapittelet for økonomi og næringsliv, finner vi én linje der regjeringen skriver at de vil «heve grensen for tollfri import.» Den er ikke beskrevet ytterligere i teksten rundt, foruten at det påpekes at regjeringen generelt vil senke skatte- og avgiftsnivået. Om det er snakk om 200-kronersgrensen, og hva den eventuelt økes til, vet vi altså ikke med sikkerhet nå i kveld.

Vil du vite alt partiene har lovet deg innen IT-sektoren?
Dette er hva alle partiene på Stortinget har sagt de skal gjøre »

Dette er regjeringens nye IKT-politikk. Teksten er hentet fra regjeringens politiske plattform, som du kan lese i sin helhet her

 

5 – Økonomi og næringsliv

Et moderne skatte- og avgiftssystem

Skatt er ikke et mål, men et middel. Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Regjeringen vil også stimulere til mer miljøvennlig adferd. 

Regjeringen vil derfor redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået. Et lavere skatte- og avgiftsnivå gir mer maktspredning, økt verdiskaping samt større frihet for familier og enkeltmennesker. De offentlige midlene skal forvaltes effektivt for å sikre innbyggerne mest mulig velferd, og på en måte som viser respekt for skattebetalernes penger.

 

Regjeringen vil:

– Heve grensen for tollfri import.

7 – Fornyelse, administrasjon og kirke

IKT
Investering i moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) gir store muligheter for et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor, høyere kvalitet i tjenestene, økt verdiskaping og bedre beslutninger. En forutsetning for økt bruk av IKT er at løsningene blir tilgjengelige for alle. 


Regjeringen vil legge vekt på universell utforming innen IKT. Regjeringen vil sikre tilgang til
høyhastighetsbredbånd i hele landet, med mål om hastighet på 100 Mbps. Mulighetene for
effektivisering gjennom aktiv bruk av IKT er store både i privat og offentlig sektor. Regjeringen vil føre en IKT-politikk som tar personvern på alvor. 


Offentlig sektor må settes i stand til å realisere samfunnsmessige gevinster gjennom planmessig og koordinert innføring av IKT. Det er et særlig stort potensial innenfor NAV, helsevesenet og politiet. 

Riktige teknologiinvesteringer og vellykkede implementeringer vil styrke beredskapen og
gjennomføringskraften betydelig. Samarbeidet og samordningen mellom staten og kommunene skal også styrkes. Regjeringen vil bidra til en bedre samordning av ulike IKT-systemer i offentlig sektor. 

Regjeringen vil:
– Arbeide for innføring av et felles system for innlogging for alle offentlige tjenester. Dette kan
knyttes opp mot dagens systemer for innlogging i nettbanker.
– Legge til rette for mer bruk av IKT-verktøy i undervisningen.

 

Personvern
Regjeringen vil balansere hensynet til effektivitet og informasjonsutveksling med hensynet til
personvern. Personvern skal være en integrert del av utviklingen og anvendelsen av IKT i offentlige sektor på alle nivå. Hver enkelt av oss skal i størst mulig grad ha råderett over og eie opplysninger om oss selv. Slik kan den enkelte selv ta ansvar for sitt eget personvern. 


Regjeringen vil:
– Føre en offensiv IKT-politikk som tar personvern på alvor.
– Ta opp FRA-loven knyttet til det svenske forsvarets etterretningsvirksomhet med svenske
myndigheter.
– Sikre at uvedkommende ikke har tilgang til personsensitiv informasjon om inntekt og formue
i skattelistene, og gi den enkelte opplysning om hvem som har bedt om innsyn.
– Innføre sporbarhet i offentlige registre for å forebygge og avdekke snoking i
personopplysninger.

 

9 – Helse og omsorg

(…) Sørge for et IKT-system som sikrer at alle sykehus kan kommunisere elektronisk og etablere en egen finansieringsordning for investeringene.

 

Regjeringen vil:

– Bedre tilgangen til helseopplysninger og helsetjenester via en pasientvennlig helseportal på 

nett
 

12 – Kunnskap

Lærersatsing
Lærerne er skolens viktigste ressurs. Nøkkelen til å løfte kunnskapen blant elevene er å satse på lærernes kompetanse. Regjeringen vil at dyktige lærere skal fortsette å undervise, og at det skal bli mulig å stige i gradene som lærer og bli spesialist med økt lønn og status. Flere karriereveier i skolen er også viktig for å tiltrekke flere av de flinkeste elevene til lærerstudiet i fremtiden. Staten skal bidra  til finansieringen av nye karriereveier i skolen.

Regjeringen vil løfte kvaliteten på lærerutdanningen og utvide tilbudet om etter- og videreutdanning. Påfyll av kompetanse skal gi oppdatert fagkunnskap og utvikle fagkompetansen. På sikt skal det være en rettighet for lærerne, som vil bidra til å gi elevene lærere på høyt faglig og pedagogisk nivå. Tiltaket vil øke elvenes læringsutbytte, derfor skal det på sikt også være en plikt for lærerne å oppfylle kompetansekrav gjennom etter- og videreutdanning. Kommunene har ansvar for etter- og videreutdanning av lærere, men regjeringen vil at staten skal ta en større del av finansieringen.

 

Regjeringen vil:

– Etablere en felles IT-plattform for skolen for enklere tilgang til digitale læringsressurser,
deling av informasjon og en mer effektiv skolehverdag.

15 – Samferdsel

 

Regjeringen vil bygge landet

God infrastruktur er en grunnpilar i et moderne samfunn, og regjeringen vil gjøre dette til en 

konkurransefordel for nasjonen. Næringslivet må få sine varer og tjenester raskt, enkelt og billig frem til markedene til en lav kostnad. 

 

Regjeringen vil at Norge skal få et topp moderne samferdselsnett på nivå med sammenlignbare land. Derfor vil regjeringen legge til rette for at en større del av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland investeres i veier, jernbane og annen samferdselsinfrastruktur. Regjeringen vil sørge for økt trafikksikkerhet, og kortere og mer forutsigbar reisetid, for næringslivet og innbyggerne. Det må bygges mer helhetlig, og mindre stykkevis og delt. Offentlige innsigelser må samordnes bedre.  Stortinget bør i fremtiden vedta nasjonale planer med mål, rammer, tiltak og finansiering, slik at fagetatene kan overta ansvaret for detaljer og gjennomføring. 

 

Regjeringen vil etablere et eget utbyggingsselskap som skal løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer effektivt, jf samarbeidsavtalen. Selskapet finansieres med egenkapital, men kan også ta opp lån med statsgaranti. Selskapet kan overta utbyggings-, drifts- og finansieringsansvar for utbygging av store samferdselsprosjekter. Man kan også overdra eksisterende prosjekter til selskapet. I forbindelse med statsbudsjettet fastsettes rammene for selskapet. 

 

Satsing på utbygging av vei og kollektivtransport økes utover vedtatt Nasjonal transportplan 2014-2023, og bompengeandelen i nye prosjekter reduseres. 

 

Regjeringen vil:

– Etablere et infrastrukturfond på 100 mrd. kroner som bygges opp over inntil 5 år. 

Avkastningen øremerkes i statsbudsjettet til vei-, jernbane- og kollektivnettet samt bredbånd

og IKT-infrastruktur, med forutsigbar og varig finansiering av infrastruktur-investeringene 

som overordnet mål. 

 

Post og tele
Regjeringen vil innføre fri konkurranse innenfor post- og pakketjenester, og derfor oppheve
reservasjonen mot EUs tredje postdirektiv. Regjeringen vil videreføre lik porto over hele landet.


Økt satsing på IKT og bredbånd er en nøkkel til fremtidig velferd og vekst i Norge. Staten må ha et overordnet ansvar for tilgjengelighet til bredbånd. 


Regjeringen vil:
– La Posten få økt handlingsrom for bedre å kunne tilpasse seg økt konkurranse og endrede
brukerbehov.
– Sikre et godt og likeverdig posttilbud over hele landet.
– Sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele landet, med mål om hastighet på 100 Mbps.
– Fastsette en nasjonal graveforskrift for bredbånd.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen