Venstreleder Trine Skei Grande og SV-leder Audun Lysbakken er begge mer enn klare for en omkamp om EUs datalagringsdirektiv.
Venstreleder Trine Skei Grande og SV-leder Audun Lysbakken er begge mer enn klare for en omkamp om EUs datalagringsdirektiv. (Bilde: Varg Aamo, Hardware.no)

Norge må ikke innføre DLD, men regjeringen vil likevel

Møter nå motstand fra begge blokkene i norsk politikk.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra
Annonsør­innhold
Les hele saken »

Hardware.no/Oslo: Det stormer videre rundt EUs datalagringsdirektiv, DLD. Direktivet, som omhandler overvåking av all elektronisk kommunikasjon, har blitt kalt grunnlovsstridig av flere lands rettsinstanser, EU-domstolens generaladvokat mener det er ulovlig, og Island fortsetter å nekte å innføre direktivet. Dette siste punktet er faktisk svært relevant for Norge, ettersom vi ikke er pliktige å tilpasse oss EU sine regelverk hvis ikke alle andre EØS-land – deriblant Island – gjør det samme.

Med dette som bakteppe ønsker nå både Venstre og Sosialistisk Venstreparti å ta opp kampen for å hindre direktivet i å bli en del av norsk lov. I dag brukte representanter fra de to partiene spørretimen på Stortinget til å utfordre flere av regjeringens medlemmer på overvåkningen, etter et møte med representanter fra blant annet IKT-Norge, Digitalt Personvern, Norsk Redaktørforening, Piratpartiet, Miljøpartiet De Grønne og en rekke andre organisasjoner som ser på direktivet med skepsis.

Les også: FrP snur; nekter å kjempe mot datalagringsdirektivet »

– Samles mot DLD på tvers av blokkene

Trine Skei Grande, Venstre.
Trine Skei Grande, Venstre.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Noen av temaene i dagens DLD-spørsmål handlet om hva regjeringen tenker om at Island altså ikke vil innføre direktivet, og om det ikke kunne være lurt å vente med å starte innføringen til EU-domstolen blir ferdig å behandle om det er for inntrengende.

– Det skjer veldig mye i Europa med hensyn til datalagringsdirektivet nå. Flere spør seg om dette er en god løsning, og dyrt blir det også med en slik struktur som det skal få. Den siste tidens avsløringer (som Snowden-avsløringene, journ. anm.) viser også at det er dumt å samle så mye data om sine egne borgere, sa Venstre-leder Trine Skei Grande på møtet med organisasjonene, hvor Hardware.no også var på plass.

Audun Lysbakken, Sosialistisk Venstreparti.
Audun Lysbakken, Sosialistisk Venstreparti.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Hun fortalte også at Norge har en annen tone i debatten rundt DLD enn mange andre land i Europa, og at vi har andre erfaringer med overvåkning enn det de har på kontinentet. Selv om det har vært politisk overvåkning i Norge også, har nemlig denne kun vært rettet mot ytterpunktene i politikken; og Skei Grande påpekte at man dermed selv satte seg i fare for å bli overvåket – mens andre land gjerne har hatt en mye mer utbredt overvåkning av befolkningen, noe som derfor fortsatt ikke er populært.

– Så vi i Venstre tar nå sammen med SV opp spørsmålet, på tvers av de politiske blokkene i dagens spørretime. Vi ser jo at det nå er ett parti som fant ut at det skulle prøve å døyve saken med femten spørsmål om likestilling samme dag, men det får vi bare leve med, fortsatte Venstre-lederen, og henviste til Arbeiderpartiet, som sammen med Høyre fikk DLD vedtatt på Stortinget, sin liste over spørsmål.

SV-leder Audun Lysbakken påpekte at både hans eget parti og Venstre, så vel som flere andre partier på Stortinget, lovet en omkamp om direktivet før valget i høst. Han fortalte at parter på begge sider av de vanlige skillelinjer i politikken ønsker å kjempe mot en utvikling hvor man ikke lenger er uskyldig inntil det motsatte er bevist, men plutselig alltid er mistenkt til man blir bevist uskyldig.

– Det er nemlig en tendens nå til å ville bytte frihet mot sikkerhet, noe vi er mot. Dette er noe som bygger på en misforstått oppfatning om at man får mer sikkerhet hvis man bare overvåker og registrerer mer, sa en entusiastisk Lysbakken til de inviterte, og fortsatte:

– Så er det noen som spør om ikke dette er et tapt slag, siden det er vedtatt i Stortinget én gang – og dette kommer særlig Arbeiderpartiet og Høyre til å spille på. Men mye er endret siden den gang, og vi har blant annet sett hvordan DLD vil kunne misbrukes. Dessuten er det en sterk motstand mot og kritikk av DLD i EU og i EØS. Når alle andre gjør seg nye vurderinger, krever det at vi gjør en ny vurdering i Norge også.

Ingen vet hva terrorlover brukes til

Jon Wessel-Aas representerte Advokatforeningen på møtet, og viste til at terrorisme er et av de viktigste argumentene for tilhengere av datalagringsdirektivet. Likevel er begrepet terror etter hans syn så omfattende at det er få, om noen, som har oversikt over ha som strengt tatt kan plasseres inn i denne bolken. Når etterforskning av terrorisme er strengt hemmelig, mener han det også kan bli vanskelig å kontrollere hva som faktisk ender opp med å bli hentet ut, av hvem, og hvorfor.

Anders Brenna, Digitalt Personvern.
Anders Brenna, Digitalt Personvern.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Dette var også noe Anders Brenna, som representerte organisasjonen Digitalt Personvern, ønsket å kommentere.

– Se på journalisten Glenn Greenwald, og hvordan britisk etterretning brukte terrorlovgivning for å trakassere ham. Det er ett eksempel på at terrorlover også kan brukes mot ubehagelige journalister, dersom myndighetene synes de er plagsomme, påpekte Brenna.

En annen problemstilling DLD-tilhengere gjerne drar frem er jakten på barneporno. Til dette kommenterte Brenna at direktivet om noe har gjort denne jakten vanskeligere, fordi de som driver med det har blitt mer bevisste på at de er nødt til å gjemme sine aktiviteter.

Ifølge Espen Andersen, også fra Digitalt Personvern, finnes det imidlertid et annet, enda større problem med tanke på utnytting av barn.

– Slik bevisstgjøring er ett av problemene, men det største problemet er ikke at vi har for lite data. Det største problemet er at omgivelsene ikke sier fra. I flere tragiske saker har man sett at omgivelsene burde sett at et barn har blitt mishandlet, men ingen har sagt fra – og med DLD på plass får de som vet noe enda en grunn til å ikke varsle. Hva om man vil varsle om noen som jobber i politiet, eller på annet vis kan ha tilgang til lagrede data? Da er det slett ikke sikkert de tør å si fra, i tilfelle det blir oppdaget av den det gjelder, slo Andersen fast.

At masseovervåkningen heller ikke trenger å faktisk duge, er et annet poeng flere trakk frem – og i løpet av spørretimen ble også danskenes dårlige erfaringer med direktivet nevnt.

– Alle vi som vet hvordan DLD fungerer, vet at man kan skjule seg fra registrering. Likevel, da direktivet først ble vedtatt, sa man at det ikke skulle brukes for å ta kriminelle «småfisk». Siden man kan skjule seg kan man heller ikke bruke det for å ta storfisk, så da må det vel bare være dumme fisk igjen man kan ta – i tillegg til å overvåke alle helt vanlige folk, spissformulerte Venstre-leder Skei Grande.

Politiet har tidligere ønsket seg mer enn direktivet byr på:
PST ville ha nettdebatter inn i datalagringsdirektivet »

Ikke noe EØS-krav at Norge innfører direktivet

Da selve spørretimen brakte løs var det første DLD-relaterte spørsmålet, fra SV-representanten Johnny Ingebrigtsen, rettet til statsråden ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU – Høyres «EU-minister» Vidar Helgesen. Ingebrigtsen ba Helgesen redegjøre for hvilken betydning det vil ha for Norge at ikke direktivet er godkjent av alle EØS-landene.

Johnny Ingebrigtsen, Sosialistisk Venstreparti, ber statsråd ved Statsministerens kontor Vidar Helgesen om en redegjøring.
Johnny Ingebrigtsen, Sosialistisk Venstreparti, ber statsråd ved Statsministerens kontor Vidar Helgesen om en redegjøring.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Siden det kreves at direktiver blir enstemmig vedtatt av EØS-landene før de blir en del av selve EØS-avtalen, innebærer dette at vi ikke er forpliktet av avtalen til å innføre datalagringsdirektivet. Men vi ønsker å innføre det likevel. Balansen mellom sikkerhet og personvern er ivaretatt, og vi vil kun benytte direktivet mot alvorlige lovbrudd, svarte Helgesen.

Ingebrigtsen fulgte opp med å spørre hvorfor regjeringen har det travelt med å få direktivet inn, når det ikke er noe krav om dette fra EU – og hvordan man ser på erfaringene fra Danmark.

– Vi ser en stor potensiell verdi i å ha direktivet på plass. Selv om det er for tidlig å vurdere effekten, vil det være et viktig middel mot alvorlig kriminalitet. Det er også riktig at vi følger med på erfaringene i andre land, men det er alt for tidlig å gi bombastiske uttalelser om svak effekt mot alvorlig kriminalitet, mente Helgesen.

– Er det ikke smart å holde litt igjen?

Sveinung Rotevatn, Venstre.
Sveinung Rotevatn, Venstre.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Med spørsmålet til Ingebrigtsen besvart satte stortingspresidenten strek, uten at Helgesen fikk ta fri av den grunn. Neste spørsmål kom nemlig fra Venstres Sveinung Rotevatn.

Han innledet med å påpeke at det er over to og et halvt år siden Høyre og Arbeiderpartiet vedtok å innføre datalagringsdirektivet, uten at norske borgere har havnet under statspålagt registrering av den grunn.

– I mellomtiden har direktivet blitt kjent grunnlovsstridig i alle EU-land der det har nådd landets øverste domstol, og nå skal EU selv revidere direktivet. Vel skal statsråden sørge for at vi er i forkant i Brüssel, men kunne det ikke i denne saken være smart å holde litt igjen, spurte Rotevatn.

Helgesen måtte innrømme at direktivet har vært omstridt, blant annet i Tyskland, men påpekte at det er enighet i den nye tyske regjeringen også om å innføre datalagringsdirektivet etter hvert. Han forklarte at det ikke er noen som er uenige i hva som er formålet med lagringen, men at striden i EU står om den toårige lagringsperioden. Det holdt ikke for Rotevatn, som mente det var prinsippet, ikke lagringstiden, som må være det viktige.

– Vi i Venstre har det ikke med å kreve reservasjon mot direktiver i tide og utide, men dette er helt i ytterkant av hva som er greit i EØS, hevdet han; hvorpå Helgesen kontret med at det ikke er EØS-krav, men et nasjonalt vedtak, som gjør at regjeringen skal innføre overvåkningskravet.

– Så det innføres ikke fordi vi er forpliktet, altså fordi vi må, men fordi Høyre vil? Vi vet at denne typen lover er vanskelige å fjerne. Og du sier først at det er for tidlig å komme med bombastiske vurderinger av direktivet, men sier så at det vil ha en helt avgjørende effekt, kom det fra en oppglødd Rotevatn.

– Vi ser ingen grunn til å reversere det nasjonale vedtaket, responderte Helgesen.

– Vi får ta den debatten hvis det skjer

Dersom Helgesen fikk gjennomgå fra opphetede spørsmål, gikk det ikke så veldig mye bedre for samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet – og aller først måtte han svare for hvordan regjeringen kan garantere at innsamlede data ikke havner på avveie.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, Fremskrittspartiet.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, Fremskrittspartiet.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Jeg er opptatt av trygg og sikker lagring, og av personvernet. De norske reglene vil stille strenge krav til sikring og kryptering av data, og strenge restriksjoner på hvem som skal få hente noe ut. Datatilsynet vil gi konsesjoner til lagringen, og slike konsesjoner kan trekkes tilbake, påpekte Solvik-Olsen.

Ketil Kjenseth fra Venstre, som sto bak selve spørsmålet, lurte imidlertid på hvordan dette ville fungere hvis en leverandør i utlandet ikke følger disse strenge kravene. I henhold til EØS-avtalen kan nemlig ikke staten kreve at datasentre for lagring av norske innsamlede data faktisk må ligge i Norge.

Snorre Valen, Sosialistisk Venstreparti.
Snorre Valen, Sosialistisk Venstreparti.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

– Datatilsynet kan trekke tilbake konsesjoner, men jeg vil ikke spekulere i dette nå. Det blir veldig hypotetisk, så vi får heller ta den debatten hvis det skulle skje, svarte samferdselsministeren.

Neste spørsmål kom fra SVs Snorre Valen, og var av en mer kortfattet sort. Han lurte nemlig enkelt og greit på hvordan Solvik-Olsen ville karakterisere et samfunn der data om alle menneskers data- og teletrafikk lagres. Samferdselsministeren svarte med at det ikke vil lagres innhold, og kommenterte at Valens problemstilling hørtes ut som noe dratt ut fra boken «1984».

– Det er spesielt at du nevner akkurat den boken. Din statssekretær Bård Hoksrud har nemlig omtalt datalagringsdirektivet som noe de totalitære etterretningsorganisasjonene Stasi og KGB ville vært stolte av. Hva er det dere har fått i betaling for å selge personvernet? Å sitte i regjering, spurte en meget engasjert Valen.

– Det er et rart spørsmål å få, når jeg står her som statsråd, og blir spurt om partipolitikk. Man vinner ikke alle saker i regjering, men vi kan i alle fall gjøre gjennomføringen bedre. Men personvern er fantastisk viktig, og hvis SV mener at datalagringsdirektivet bør fjernes må de få med seg flertallet i Stortinget, ikke en statsråd, kom det fra en noe spak Solvik-Olsen.

Et liknende svar leverte ministeren da Audun Lysbakken inntok talerstolen, og akkurat som Valen gjentok uttalelser fra FrP fra før valget, hvor partiet hadde uttrykt en sterk skepsis til direktivet.

– Vedtaket Høyre og Arbeiderpartiet fattet er det vi følger. Selv om noen i regjeringen personlig skulle vært for en omkamp, kan vi ikke sette demokratiske spilleregler til side og overkjøre et stortingsflertall. Vi vil vurdere saken grundig når domstolene i EU er ferdige, fortalte samferdselsministeren.

Litt hyggeligere stemning ble det da Iselin Nybø fra Venstre lurte på hva regjeringen ville gjøre med tanke på det svenske FRA-lovverket, hvor svensk etterretning har anledning til å avlytte all datatrafikk som passerer over grensa.

– Her har vi allerede satt i gang tiltak mot Sverige, som er mer enn den forrige regjeringen gjorde. I starten av desember var jeg selv og snakket med den svenske statsråden. Da fikk vi positive signaler, og vi skal fortsatt ha dialog fremover, avsluttet Solvik-Olsen.

IT-politikk er mye mer enn EUs datalagringsdirektiv:
Her er løftene fra regjeringen om IT-politikken for de neste fire årene »

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen