Nordmenn bryter loven daglig

Nettet har etter hvert skapt mange muligheter for at du kan dele ditt personlige liv med andre. Delingskulturen har aldri vært så omfattende som i våre dager hvor vi velvillig forteller både kjente og fremmede om våre siste gjøremål, hva vi har gjort tidligere i livet og legger ut bilder av ting vi har gjort. Vi liker gjerne også å vise frem bilder av både venner og familie. Men visste du at du står i fare for å bryte loven når du publiserer bilder av andre på nett?

Les også:
Slik fjerner du uønsket informasjon på nett.

Risikerer tre års fengsel
I Åndsverksloven slås det fast når du har lov å publisere bilder av andre mennesker på nett. Ifølge loven må du ha samtykke fra den eller de som er avbildet før du legger bildet ut på nett. Det er kun ved noen få unntak at slik publisering kan gjøres uten samtykke (se faktaboks til høyre).

Ifølge Kultur og Kirkedepartementet kan brudd på loven medføre bøter eller tre måneders fengselsopphold. Ved skjerpede forhold kan fengselsoppholdet bli til hele tre år. Brudd kan også medføre erstatningsansvar ovenfor fornærmede. Med andre ord er det ikke uten risiko at du legger ut bilder av andre på nett via Facebook eller andre nettsteder.


Kan medføre stor skade
Derimot kan du fritt publisere bilder om du har samtykke fra fotografen og den som opptrer på bildet når du publiserer det på Facebook eller andre nettsteder. Slikt samtykke er det derimot få som henter inn. Ifølge Datatilsynet er dette langt fra uproblematisk.

- Vi ser på det som problematisk at det ikke hentes inn samtykke slik loven tilsier. Det kan hende personene på bildet for eksempel lever på skjult adresse. Da vil bildet kunne gi en referanse til hvor de nå oppholder seg. Det kan dessuten være svært vanskelig å få fjernet materiale som havner på nett. Bildene som du legger ut kan være uskyldige, men om bildet kobles opp mot opplysninger fra andre nettsteder så kan det gi en helhetlig profil som mange ikke ønsker. Mange vil gjerne selv ha kontroll over hvordan deres digitale arkiv ser ut, opplyser informasjonsrådgiver hos Datatilsynet Eva Marie Felde til Teknofil.

Hun påpeker også at Kripos advarer om at mange uskyldige bilder, blant annet av barn, manipuleres og settes inn i helt andre sammenhenger enn den opprinnelige konteksten.

- Uskyldige bilder kan settes sammen med andre bilder og slik framstå som alt annet enn uskyldige. Slik klipping og liming er svært lett, påpeker Felde.

Les Datatilsynets rettningslinjer for publisering av bilder på nett her.


Du bør alltid ha samtykke
Åndsverkslovens regler er derimot ikke helt enkelt å tolke. Hva om du for eksempel har et klassebilde av din niese som du har lyst til å dele på nett. Vil du da måtte spørre vær enkelt person på bildet før du eventuelt publiserer bildet på nett? I utgangspunktet er svaret på dette spørsmålet ja ifølge Datatilsynet.

- Om bildet er tatt i skolens regi er det skolen sitt ansvar å hente inn samtykke. Skolen må derfor sørge for at det er hentet inn samtykke om at det er greit å publisere, og eventuelt hvor og i hvilket omfang slik publisering godtas. Om niesen din og andre i klassen hennes er under 15 år må de foresatte samtykke i publiseringen. Om du tar bilde på ditt eget eller niesen din sitt initiativ så må det uansett hentes inn samtykke fra alle på bildet siden klassebilde blir karakterisert som portrettbilde. Datatilsynet oppfordrer også til at en er spesielt varsom med å publisere bilder og annen informasjon om barn på nett, forklarer Felde.

Les også: Slik skjuler du deg på nett.

Hva med ukjente?
Å hente inn slikt samtykke kan fort bli omstendelig. Men enda vanskeligere blir det om du tar bilde av venner for eksempel i parken. Slike bilder kan ikke umiddelbart legges ut på nett. Her spørs det helt hvordan bildet er arrangert

- Dersom du tar bilde av vennene dine i en park, og andre personer tilfeldigvis kommer med på bildet, så trenger du ikke spørre disse om det er greit å legge ut bildet. Det holder at vennene dine sier ja. Hvis det derimot dreier seg om bilder der de ukjente menneskene er i klar fokus og det likner på portrettbilder må man spørre om lov før man publisere bildet, forklarer Felde - Det kommer også an på hvordan personene i bakgrunnen fremstår, om det kan oppfattest som krenkende situasjon, så man må nok utvise en viss grad av skjønn. Samtidig vil de fleste gjerne synes det er god skikk og bruk å spørre om lov til å ta bildet i det hele tatt, legger hun til.


Noen unntak
Derimot er det visse situasjoner som kan publiseres på nett uten at samtykke gis. Ifølge Felde gjelder dette bilder hvor det er en aktivitet eller situasjon som står i fokus, vel og merke så lenge denne ikke er krenkende. Bilder av offentlige opptog kan også fritt legges ut på nett.

- Bilde tatt av 17. mai tog, på konserter, idrettsarrangement eller andre hendelser som har allmenn interesse, karakteriserer en ofte som situasjonsbilde. I slike bilder er aktiviteten eller hendelsen viktigere enn den som er avbildet, da trenger du i utgangspunktet ikke hente inn samtykke. Om du derimot har tatt bilde av personer på legekontoret eller i et badeanlegg bør du spørre om samtykke før publisering, påpeker Felde.

Slike situasjoner kan ofte oppfattes som krenkende for de som er avbildet. Heller ikke private festligheter kan legges ut på nett uten at de avbildede gir sitt samtykke.

- Det å legge ut familiebilder eller festbilder av omgangskretsen vil også kreve samtykke fra alle som direkte eller indirekte kan identifiseres på bildet, legger Felde til.

Kommentar: Hva ønsker egentlig Facebook?


Hjelper ikke om bildet er bortgjemt
Det er ikke uten grunn at reglene for dette er strenge. Det er ikke nødvendigvis alle som er like glade for at private bilder havner på nett, og det som oppfattes som uskyldig moro en dag kan ofte dukke opp senere i andre sammenhenger. Stadig flere arbeidsgivere foretar googlesøk ved ansettelse, og slike bilder kan fort påvirke bedømningen av deg som arbeidssøker. Ifølge Felde har det da lite å si om bilde er publisert på et større nettsted eller en privat liten blogg.

- En skiller ikke mellom hvor bildet er publisert på nett. En publisering er en publisering uansett hvor den finner sted. I mange tilfeller kan flere søke seg frem og finne også de bortgjemte bloggene via søkemotorer, påpeker Felde.

Lillebror tar over overvåkning
Datatilsynet og Felde er langt fra de eneste som har sett på denne problematikken ved delingkulturen. Personvernkommisjonen la nylig frem sin rapport. I rapporten var de kritiske til at det legges ut mye informasjon om andre på nett uten at samtykke har blitt gitt.

- Dette er helt klart et voksende problem. Det vi ser er en tendens hvor det man tradisjonelt har kalt storebror i overvåkningsøyemed blir byttet ut med lillebror. Dette systemet fungerer slik at den enkelte borger er med å tilgjengeliggjøre og distribuere andres informasjon, forteller medlem i kommisjonen Inge Carlén til Teknofil.


Stadig mer mobbing på nett
Han har jobbet mye med ungdom gjennom organisasjonen LNU tidligere, og han tror dagens ungdom står ovenfor langt større utfordringer enn tidligere.

- Da jeg var ung kunne du oppleve erting som foregikk der og da. I dag er denne ertingen overført til Internett og en mobbevideo på Youtube kan bli liggende til evig tid, påpeker han.

Han mener det er viktig at folk sier i fra når de ser informasjon og bilder av seg selv på nett. Mange vil muligens oppleve det som flaut å spørre venner og andre om å fjerne bilder, men det mener Carlén er feil måte å tenke på.

- Å tenke på den måten er en dårlig og negativ kultur. Da går du utfor en glatt og bratt bakke som du kan skli langt på, sier han.

Les også:
Fant seg selv på nett.

Få som havner i fengsel
Helst skulle han ønske at flere nettsteder hadde enklere metoder for å fjerne bilder. For eksempel skulle han gjerne sett at Facebook hadde et system slik at de avbildede på publiserte bilder kunne slette bildene selv. Å påvirke Facebook er derimot vanskelig, Facebook opererer ikke under norsk lov. De som laster opp bildene vil derimot stå ansvarlige, men Carlén har liten tro på at åndsverksloven vil får store følger for de som anmelder brudd på loven.

- I de groveste tilfellene vil nok denne loven fungere, men samtidig har du alle tilfellene som ikke anses som grove. Her mangler vi et system og en fungerende mekanisme for å få fjernet informasjon, påpeker Carlén.


Ønsker egen slettehjelp
Personvernkommisjonen foreslo i sin rapport å opprette et lavterskeltilbud for personer som trenger hjelp med å fjerne innhold på nett. Carlén tror et slikt tilbud vil falle i god jord og være til nytte for mange.

- Jeg har stor tro på en slik slettehjelp og jeg håper inderlig fornyings- og administrasjonsdepartementet følger opp den idéen. Men samtidig handler dette også mye om holdninger blant folk. Det å få folk til å forstå at det ikke er greit å legge ut informasjon om andre uten samtykke er nok det viktigste arbeidet vi kan gjøre, sier han til slutt.

Les guide til hvordan du kan få fjernet uønsket informasjon fra nett.

Les hele Personvernkommisjonens rapport her.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen