(Bilde: antb / Shutterstock)

Nordmenn vil ha 6600 nettadresser fjernet fra Google

Søkekjempen har publisert en stor oversikt.

Tilbake i mai ble Google, Bing og de andre søkemotorene på nettet pålagt av EU å gjøre det mulig for enkeltpersoner å søke om å få oppføringer som omhandler en selv fjernet fra søkeresultatene. 

Siden den gang har Google fått snaut 145 000 forespørsler, som sammen ber om at en halv million adresser fjernes fra nettgigantens søkeresultater. 6600 av disse adressene er det 1500 nordmenn som har bedt om at skal fjernes. Det viser en stor oversikt Google selv har publisert, for å være transparente om ordningen.

– Jeg tror nok at svært mange fortsatt ikke er kjent med denne muligheten, men 1560 forespørsler er jo en del, og det viser at det er ganske mange som opplever et behov for å få adresser fjernet. Det er mye materiale på nettet, som i sin tid hadde gode grunner for å bli publisert, men ettersom årene går kan man stille spørsmål ved om det fortsatt bør ligge like tilgjengelig, sier Ove Skåra, kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet, til Tek.no

Google er en pengemaskin av de sjeldne:
Slik tjener de 900 millioner kroner – hver dag »

Retten til å bli glemt

– Mange er nok fortsatt ikke er kjent med denne muligheten, sier Ove Skåra, kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet.
– Mange er nok fortsatt ikke er kjent med denne muligheten, sier Ove Skåra, kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet.Foto: Datatilsynet

Årsaken til at søkemotorer som Google ble pålagt å gi enkeltpersoner muligheten til å søke om å få lenker fjernet, er at selskapet tapte en rettssak i EU-domstolen i mai. Retten slo fast at søkemotorene må vurdere enhver anmodning om fjerning av søkeresultater, og at resultatet bare kan vises i søket om det er av offentlig interesse at det fortsatt vises. 

– Det er mye som ikke trenger å ligge indekserbart på nettet 10 år etterpå. Selv om noen medier, blogger eller lignende nekter å fjerne inneholdet, så sørger dommen for at det ikke kommer opp på navnesøk i Google om det ikke lengre har offentlighetens interesse i å være så tilgjengelig, sier Skåra.

På nettsiden nevner Google en rekke konkrete eksempler på anmodninger de både har godkjent og avslått. 

En kvinne fra Italia ba om å få fjernet lenken til en flere tiår gammel artikkel om drapet på hennes mann, en artikkel som inkluderte kvinnens navn. I et tilfelle som dette har ikke Google fjernet alle lenker til den aktuelle artikkelen, men om noen søker på kvinnens navn vil ikke denne artikkelen vises.  Det samme ble gjort da et voldtektsoffer fra Tyskland søkte om å få fjernet en lenke til en omtale av saken med offerets navn, mens en person fra Belgia fikk fjernet lenken til en artikkel som omtalte en konkurranse han deltok i som mindreårig.

En rekke anmodninger er også avslått. Fra Storbritannia kom det inn en søknad fra en medieansatt som vill ha fjernet fire lenker til artikler om pinlig innhold han hadde publisert på nettet. Disse lenkene ble ikke fjernet, og resultatet var det samme for en økonom fra Sveits som ville fjerne lenker til artikler som omtalte dommen han fikk for økonomisk kriminalitet, og legen som ville ha vekk 50 omtaler av mislykkede inngrep han eller hun utførte.

Google har totalt presentert 15 slike historier, men vi antar at ikke alle de 145 000 forespørslene er av like alvorlig karakter. Google er ikke selv en stor tilhenger av «slett meg»-ordningen de må tilby, så siden det er selskapet selv om presenterer historiene tegner de nok ikke det komplette bildet.

Mer burde vært utilgjengelig

Utover «slett meg»-ordningen søkemotorene nå er påbudt å ha, ønsker Datatilsynet å sette fokus på at enkelte former for innhold aldri burde vært tilgjengelig for indeksering i utgangspunktet.

– Vi er også opptatt av at for eksempel offentlige etater kan bli mer bevisste på å fjerne indeksering av for eksempel deler av sine postjournaler, slik at slike dokumenter aldri blir indeksert fra de store søkemotorene sin side. Vi etterlyser at de sørger for at det er et skille på om informasjonen nettstedet tilbyr skal være tilgjengelig via en søkemotor, eller om skal det være en tjeneste man kommer inn til for å søke i, og som er skjult for søkemotorene, sier Skåra.

De fleste blir avvist

Statistikken til Google viser at de fleste anmodningene som kommer inn, ikke etterkommes. 58,2 prosent blir avvist, mens da drøyt 40 prosent av alle nettadressene blir fjernet. Det betyr at 170 000 nettadresser ikke lenger er tilgjengelig ved enkelte søk hos Google.

Av de 6600 nettadressene nordmenn har søkt om å få fjernet, er det bare 36,6 prosent som har blitt godkjent og tatt vekk – et tall som altså ligger under snittet i Europa.

Det er franskmennene som har sendt inn flest søknader, tett fulgt av tyske borgere. 

Nøyaktig hvilken type adresser søkerne ønsker å få fjernet går ikke Google ut med, men det virker som at det søkes om å få fjernet veldig mye forskjellig. Selskapet har nemlig publisert statistikk over hvilke nettsteder som har fått fjernet flest henvisninger. På førsteplassen ligger Facebook, men selv der er det bare fjernet 3300 lenker av totalen på 500 000. Like etter kommer Profileengine, etterfulgt av YouTube. 

Du kan klage

Om du finner en artikkel eller et dokument om deg på nett som du vil ha fjernet, bør du først gå direkte til kilden og be de som har publisert innholdet om å fjerne det. Forklar gjerne nærmere hvorfor det er viktig for deg å få det fjernet, slik at de kan forstå behovet ditt. Når du ikke igjennom der, er neste alternativ å anmode søkemotorene, som Google og Bing, om å fjerne lenkingen til innholdet fra søkeresultatet. Er søkemotoren enig i at anmodningen oppfyller kravene som er satt, har de full rett til å fjerne lenkingen. Men om de avslår anmodningen, er det Datatilsynet som er klageorganet i Norge.

– Systemet er lagt opp slik at det er datatilsynsmyndighetene i hvert enkelt land som behandler klagen. Da gjør vi et vedtak, og så har vi all grunn til å tro at Google retter seg etter det vedtaket, sier Skåra.

– Vi har fem klager inne til behandling etter at Google har avslått anmodningen, og vi er i ferd med å sluttføre saksbehandlingen av noen av dem.

Siden Datatilsynet foreløpig kun har fem klager til behandling, vil de ikke publisere detaljert på hva disse handler om – da det lave antallet gjør det vanskelig å anonymisere klagene. Etterhvert som det kommer inn flere klager vil tilsynet lage en oppsummering som beskriver hva slags saker Datatilsynet har tatt stilling til, og hvilke vurderinger som er blitt gjort for de klagene som har fått medhold, eller ikke, fra Datatilsynets side.

Google har en massiv infrastruktur på plass for å håndtere alle søkene dine:
Se bildene fra innsiden av Googles servermekka »

Kommentarer (3)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen