No Age - Nouns

No Age er navnet på en ny og eksperimentell noise rock-duo fra Los Angeles, hvis debut besto av en spesiell blanding indie og eksperimentell rock. Fjorårets debutskive ble svært godt mottatt, og deres neste album, "Nouns" ligger i samme gate. Dette er ikke din dagligdagse dose rock, men heller noe kunstnerisk som enten treffer innertier, eller svinger langt utenfor.

Hvor god vokalisten i No Age er, forblir et mysterium.
Hvor god vokalisten i No Age er, forblir et mysterium.

Irriterende lydbilde

Albumet setter av gårde med én gang, og bombarderer praktisk talt lytteren med rare, støyete lyder. Man skjønner neppe hva man nettopp hørte på, før det første sporet allerede er over. "Nouns" har generelt veldig korte låter, kun én over 3 minutter, men sanglengden står veldig bra til musikken, så dette er verken positivt eller negativt. Det første man merker med denne platen er at lydbildet er veldig spesielt og støyete. Spor 1, Miner, er et av de tilfellene hvor dette passer bra, men de fleste steder slår dette helt feil. Noen vil kalle det spennende, men for andre blir dette bare pinlig. Vokalen ligger begravd dypt under et titalls spor med bråk og ubehagelige lyder, noe som gjør det umulig å få med seg hva vokalisten synger om. Jeg har lest at det var noe sånt som en kjærlighetshistorie, men tro meg, det går lytteren hus forbi.

Låt nummer 2, Eraser, er en av platas bedre spor. Stilig, vrengt gitar går sammen med heftig trommespill og koker i hop et fengende riff. Den generelt dårlige produksjonen som preger sangene er merkbar her også, og hvor kunstnerisk og følelsesmessig det enn er, så er det greit å fortsatt kunne høre detaljer i for eksempel trommene. Dette blir rett og slett amatørmessig, og musikken har tilnærmet null dynamisk omfang, det hele er skremmende platt. Dette, i tillegg til dårlig variasjon fra musikernes side, gjør at det kanskje er like greit at låten er ferdig etter snaue to minutter.

Disse to er eksperimentelle så det holder.
Disse to er eksperimentelle så det holder.

Ikke bare dårlig

Når man er ferdig med å fundere og har konkludert med at innspillingen av denne platen måtte ha funnet sted alle andre steder enn i et lydstudio, ruller spor 4, Things I Did When I Was Dead, ut av høyttalerne. Sangen er veldig minimalistisk, med vokalen i sentrum, og hvis man hadde kunne tolket ordene som ble sunget ville man garantert ha likt denne låten. Tror jeg.

De neste låtene går egentlig hus forbi, uten å gi lytteren noe som helst. Dette er veldig uinteressant og repetitiv musikk, preget av at man foruten cymbaler så vidt kan høre noe som helst av trommene, og om det finnes bass, er den veldig bra gjemt. All denne støyen gjør at man rett og slett ikke får noe kontakt med musikken i det hele tatt, og man får etter hvert feil innstilling og velger å legge tankene andre steder enn hos låtene som ruller forbi. Heldigvis redder No Age verdigheten sin på slutten av albumet. De to siste låtene er faktisk veldig gode, og er såpass middelmådig produsert at man kan høre hva som foregår både blant instrumentene og vokalen. Spor 11, Ripped Knees, er en veldig annerledes og variert låt, som treffer særdeles bra. Trommene holder en stilig rytme under en veldig fin melodi. Om ikke noe annet, så er det denne låten man husker i ettertid.

Konklusjon

"Nouns" er en spesiell plate for spesielt interesserte. Musikken er støyete, simpel og repetitiv rock som nesten ikke fenger i det hele tatt. Det krever sin mann om man i det hele tatt skal få noe ut av dette albumet.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen