Før ble TV-sendinger fraktet med fly. Så bygde de dette anlegget

Nittedal Teleport

(Bilde: Ole Henrik Johansen / Tek.no)

Før ble TV-sendinger fraktet med fly. Så bygde de dette anlegget

Stedet er tettpakket med teknologi.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra

Landingshjulene er ute, og foran i horisonten ligger Svalbard Lufthavn, Longyearbyen. Det værharde isøde tar i mot flyet på vei mot rullebanen med sterk vind og bitende kulde. Piloten har sitt varige strev med å lose flyet trygt igjennom det ugjestfrie klimaet. Ombord i flyet ligger det taperuller fra NRK – en uke med opptak som beboerne på øya endelig skal få se. Dog er det ikke alt innholdet som frister like mye. En ukes gammel værmelding for fastlands-Norge er neppe noe spennende, men det er likevel det de vil få servert.

Det er tidlig på 80-tallet, og det finnes ingen annen måte å få TV-signaler over til øygruppa på. Derfor må NRK gjøre opptak som igjen fraktes opp via fly, og sendes på Svalbard akkurat slik de ble sendt på fastlandet – bare én uke forsinket. Samtidig må NRK ha en egen stab på stedet for å holde styr på de ukesgamle sendingene.

Sammen med Svalbard har også arbeidere på den norske oljesokkelen ytret et ønske om å få se TV i sanntid. Bønnene blir til slutt hørt av myndighetene, og Telenor starter med oppbyggingen av det som var ment å være en ubemannet sendestasjon for disse to områdene i Nittedal.

Slik gikk det ikke. 

Dukker opp i de dype skoger

Ut av skogen møter dette imponerende synet oss.
Ut av skogen møter dette imponerende synet oss. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

På vei til påskefjellet har du kanskje valgt å kjøre om Riksvei 4 i håp om å slippe unna det evigvarende veiprosjektet som foregår på den andre siden av Mjøsa. På vei mot idylliske fjell med snø og moro, har du kanskje fått med deg de enorme satellitt-skålene som står plassert i Nittedals-området – delvis skjult bak store trær. Da har du Nittedal Teleport.  

Vi kjører vekk fra den trygge hovedveien og inn på det som kan kalles en gammel kjerrevei. Isen ligger som et fryktinngydende lag over grusveien, og bremselengden virker uvirkelig lang. Lite tilsier at vi er i ferd med å nærme oss et teknologisenter i det skogen vokser seg tykk rundt oss. 

Gradestokken viser at det er obligatorisk med både votter og lue ute, og frostrøyken ligger som et bredt teppe i dalføret. Omsider lysner det opp og foran oss, og enorme satellitter dukker opp – nok til at noen og en hver mister både munn og mæle. 

Torkel Aamodt Thoresen, teknologisjef for Telenor Satellite Broadcasting.
Torkel Aamodt Thoresen, teknologisjef for Telenor Satellite Broadcasting. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

Her skal vi møte en av Norges fremste eksperter på TV-sendinger; Torkel Aamodt Thoresen i Telenor Satellite Broadcasting. Han står sammen med Kenneth Tjønndal-Pettersen, informasjonsdirektør i Canal Digital, og venter på oss. Sammen skal vi se hvordan signalet ferdes inne på dette anlegget før det ender opp i satellitt-TV-dekoderen hjemme i stuen din. 

Anlegget har nemlig som oppgave å hente signaler fra ulike kringkastere, før det blir sammenstilt og sendt ut i verdensrommet til en av Thor-satellittene til Telenor. Fra disse skytes signalene mot jorden igjen hvor du kan fange dem opp ved hjelp av en satellitt-TV-antenne på veggen. 

Ble kraftig utbygget til OL på Lillehammer

Området i Nittedal ble altså i utgangspunktet bygget for å forsyne Svalbard og oljefeltene rundt om i Nordsjøen. Et oppkjøp av satellitten Marco Polo 2, omdøpt til Thor 1, skulle være med å endre behovet. 

I forbindelse med at landet huset de olympiske lekene i 1994 ble stasjon for alvor bygget ut, og i etterkant av lekene ble to nye satellitter sendt ut i bane rundt jorden. Disse to fikk navnene Thor 2 og Thor 3, hvor sistnevnte i dag forsyner deler av midtøsten med Internett, mens Thor 2 har blitt pensjonert. 

Etterhvert har også Thor 5 og Thor 6 kommet til, og sirkler omlag 35786 kilometer over hodene våre. Det er først og fremst disse to satellittene som i dag forsyner deg med signaler når du ser TV via antenneskåla på veggen din. 

Enorme, støyende skåler 

De største antennene virker enda mer enorme når du står rett foran dem.
De største antennene virker enda mer enorme når du står rett foran dem. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

På skjelvende bein stabber vi oss ut av bilen, og ut på den islagte parkeringsplassen. Alle parkeringsplassene har hver sin motorvarmertilkobling, noe som tyder på at kuldegrader ikke er uvanlig.

En av de første tingene vi legger merke til er en slags summende støy rundt oss. 

– Støyen du hører rundt deg er i hovedsak fra antenne rundt oss, både fra feeder-hornet, men også fra oppvarmingssystemene, forklarer Thoresen i det han hilser oss velkommen. 

Antennene som står her er annerledes enn den du har på veggen hjemme – blant annet er de mye større.

Skålene vi har på veggen er av typen offset-antenner, der hodet som tar i mot signalene er montert på en stang vekk fra selve skålen. De enorme antennene som brukes i Nittedal er av typen normalantenner, der det sitter en sub-reflektor på fremsiden av skålen, som igjen sender signalet tilbake til senter av selve antennen der feeder-hornet er plassert. 

Uansett hvor vi snur oss ser vi en eller flere antenner i umiddelbar nærhet. Noen av dem har en diameter som en middel stor høyblokk, mens andre kun er noen få meter i diameter.   

– Med smått og stort nærmer vi oss totalt 60 antenner her på Nittedal Teleport, poengterer Thoresen. 

Selv om skåler på 5-6 meter i diameter er imponerende i seg selv, trekkes vi likevel mot de største mammutene på området. Disse gigantene måler 18 meter i diameter, og brukes først og fremst til dataoverføring. 

– Desto større antennen er, jo enklere er det å fange opp signaler som er sendt med lav styrke, forklarer Thoresen. 

Støyen blir mer markant når vi nærmer oss det lille bygget der den enorme skålen står montert på toppen. Noe av grunnen til denne plasseringen er at antennene trenger varme for å holdes is- og snøfri. Legger det seg is eller snø på skålene kan dette fort påvirke signalet som mottas eller sendes. I et land som Norge er ikke det alltid like enkelt. 

Denne antennen har fått de nye, moderne varmeplatene montert.
Denne antennen har fått de nye, moderne varmeplatene montert. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

– Alle antenne vi har her på område må ha egen varme for å opprettholde et stabilt signal. Vi jobber med å skifte ut måten dette gjøres på. Ser du deg litt rundt har noen av antennene en hvit bakside, mens andre er grå. De som er hvite bruker et eldre system der det blåses varmluft langs skålene for å holde is og snø i borte, mens de som er grå har fått skiftet ut luftsystemet med varmeelementer. Ved å skifte fra luft til slike elementer sparer vi mye strøm, noe vi har et økt fokus på, sier Thoresen. 

Et raskt overblikk viser at det er en del antenner som har blitt modernisert, men at det også er en del som fortsatt bruker varmluft for å holde snø og is på trygg avstand.  

De største antenne står solid forankret til bakken med et eget utstyrshus.
De største antenne står solid forankret til bakken med et eget utstyrshus. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

Følger satellittene ved hjelp av massive sylindre 

Den enorme antenneskålen ruver over oss, og er festet i et massivt feste som igjen er forankret i et lite utstyrsbygg. På sidene av festet er det en rekke sylindre, og mens vi står der gir disse fra seg lav mekanisk lyd. 

– Satellitten vi skal treffe, 35786 kilometer ute i rommet, beveger seg. De flytter seg på himmelen i noe som fra jorda ser ut som et åttetallsmønster, og derfor må vi finstille antennene flere ganger i løpet av døgnet, beskriver Thoresen. 

Vi blir stående og kikke på utstyret som er i full gang med å gjøre noen justeringer for at forbindelsen med satellitten skal være best mulig. Vi hører maskiner jobbe, men med det blotte øyet virker ikke skålen å rikke seg en millimeter. 

– Det stemmer at den beveger seg, men det er ytterst lite den flytter på seg. Det er så lite av gangen at det nesten er umulig å se fra her vi står, forklarer Thoresen. 

Disse antennene brukes til TV-sendinger.
Disse antennene brukes til TV-sendinger. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

Det er altså over 3500 mil ut til blant annet Thor-satellittene som forsyner deg med signaler, og det er antennene på bakken her i Nittedal som bestemmer om kommunikasjonen er vellykket eller ei. 

– Flere av antennene vi bruker har et slags følgesystem, slik at den til en hver «ser» hvor Thor-satellittene befinner seg. Vi vet i utgangspunktet hvor de befinner seg til en hver tid, men likevel velger vi å bruke dette systemet for å være sikre, forteller Thoresen. 

Han snur seg og tar et par skritt bortover, før et feilskjær nesten sender han på rygg-kulen. 

– Fy flate så glatt det er her nå, smiler han. 

– Om dere ser litt lenger oppe i bakken så står det en rekke med mindre antenner der. Disse tar seg av de vanlige TV-sendingene dere får hjem i stuen, så vi får ta oss en tur opp ditt og ta en nærmere kikk, forteller Thoresen før han forsiktig tar fatt på den speilblanke bakken. 

Tar i mot og sender signalene ved hjelp av hule rør

I disse rørene sendes radiosignalene videre. Mekaniske brytere passer på at signalene blir geleidet rett vei.
I disse rørene sendes radiosignalene videre. Mekaniske brytere passer på at signalene blir geleidet rett vei. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

En person jobber iherdig med å strø veiene på vei mot oss, og til venstre virker ikke rekken med antenner så små lenger. Disse er langt mindre enn mammuten vi nettopp gikk fra, men allikevel er de langt større enn antennen du har hjemme på husveggen. De måler over fem meter i diameter – altså er de nesten like høye som et vanlig hus.

Bak denne rekken er det to bygg. Vi sklir oss videre bort mot det ene av de to, og Thoresen låser opp en kodesikret dør. Inne i selve bygget møter vi en velkjent lyd av servere,  og Thoresen spaserer bort til en stor samling av utstyr sammen med et merkelig rørsystem på oversiden. Bygget kalles en up-link på fagspråket, altså der signalene sendes og mottas fra selve antennen. 

– Her oppe har vi rett og slett hule rør som sender signalene frem og tilbake til antennen. Med andre ord gjøres signalene om til radiosignaler før de sendes ut til selve antennen, forklarer Thoresen.

Rørene han peker på står over noen kraftige maskiner, og kan for en uvitende se ut som et salig kaos av firkantede rør som går inn i en rekke forskjellige mekaniske brytere. Maskinene vi står foran utgjør i alt fem systemer, der fire er i bruk, mens den siste står parat som en reserve.

Her hentes signalet inn fra serverne.
Her hentes signalet inn fra serverne. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

Hvert av systemene utgjør en såkalt multiplex, en samling av kanaler hvor det kan være alt fra 4 til 20 kanaler avhengig av hvilken oppløsning det sendes i. Signalene sendes her i fra via antennen til en transponder på satellitten som er i bane rundt jorda, før det igjen sendes videre hjem til deg, poengterer Thoresen.  

Koster mindre å servere flere kanaler

Før signalene gjøres om til radiosignaler må de innom et annet rack der nye servere jobber med å kryptere signalene og modulere disse før det sendes videre. De senere årene har disse komponentene i likhet med resten av dataverden krympet i fysisk størrelse, samtidig om prosesseringskraften har blitt bedre. Resultatet er at det nå er mindre plasskrevende å sende TV via satellitt. 

Før kunne en slik maskin håndtere én kanal. I dag kan samme type koder ta seg av opptil 64 kanaler.
Før kunne en slik maskin håndtere én kanal. I dag kan samme størrelse koder ta seg av opptil 64 kanaler. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

– Ser vi på antall kanaler har det skjedd en rivende utvikling siden OL i 1994. Hvor mange kanaler som har en nordisk profil per i dag husker jeg ikke eksakt i farten, men det er blitt mange. Det er mye takket være at teknologien har blitt både billigere og mer plassbesparende, påpeker Thoresen. 

Det kan fort koste mye penger å ha toveiskommunikasjon via satellitt, men som en ren én-til-mange løsning er satellitt et av de rimeligste alternativene for å sende TV til mange samtidig. Om du kan se TV via satellitt eller ei, kan du enkelt sjekke ut selv. 

– En enkel tommelfingerregel er at om du i mars klokken 12 på dagen kan se sola, kan du ta inn satellitt-TV, sier Thoresen i det vi går ut av up-link-bygget igjen. 

– Nå skal vi ned til rommet hvor signalene opp til dette rommet kommer fra, forteller Thoresen

Utenfor møtes vi nå av solen, og Nittedal viser seg fra sin beste side. Det føles som det er påske. Veien utenfor har fått et solid lag med strøsingel og den ser ikke lenger så fryktinngytende ut. 

Må bruke smartkort som alle andre 

Vi går ned den nystrødde bakken og inn i et stort bygg. Det er her inne at signalene fra de ulike kringkasterne blir bearbeidet av en rekke servere. Blant annet hentes TV-sendinger fra for eksempel CNN ned via satellitt, og for å kunne dekryptere en rekke av disse kanalene må også Nittedal Teleport ty til smartkortlesere. 

– For at vi kan få et signal å jobbe videre med må sendingene vi henter ned dekrypteres. Derfor har vi et solid antall smartkort som hjelper oss å med denne prosessen. Per i dag har vi tilgang til 512 slike kortlesere til en hver tid, forklarer Thoresen. 

Det er flere rekker med serverskap i rommet vi befinner oss, og disse har blitt spesialbestilt av Telenor. 

Disse serverne holder styr på Canal Digital Go sine tjenester.
Disse serverne holder styr på Canal Digital GO sine tjenester. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

– Slike skap har normalt en høyde som hadde gitt oss en del tomrom mellom skapet og taket. Vi syntes det var dumt å ikke utnytte denne plassen, så noen av de nye skapene er spesialbestilt for utnytte høyden maksimalt. De fleste er én meter dype, men vi ser at det etter hvert kommer til å trengs skap som er 120 cm dype, akkurat som de der borte, peker Thoresen. 

Vi tar skapene han peker på i nærme skue, og kan se at det også her sitter en rekke maskiner som jobber for full maskin. Disse maskinene har som jobb å brødfø deg med strømmetjenester som TV-kanaler og ukesarkiv til iPad fra tjenesten Canal Digital GO.  

– Dette er rett og slett en drøss med servere som tar seg av Canal Digitals GO-tjeneste. Web-TV, slik dette er, kodes via software, og til det kreves det en solid maskinpark, forteller Thoresen. 

Mye foregår via et fibernett

Telenor-bygget mottar også mange av TV-sendingene via fiber. Blant annet mottar Nittedal Teleport NRKs sendinger som datastrømmer. 

– Vi har bygget et omfattende fibernettverk som henter kanaler fra kringkastere i flere land. De fleste kringkasterne med en nordisk profil er en del av dette nettet – i tillegg til alle kanalene vi henter ned via satellitt, forteller Thoresen. 

En del av kanalene tas i mot via fiber før de sendes videre via antennene.
En del av kanalene tas i mot via fiber før de sendes videre via antennene. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

En av grunnene til at signalene også hentes direkte fra kringkasterne via fiber, er at bildekvaliteten du får til syvende og sist blir bedre. 

– Vi foretrekker å hente en rekke kanaler som har nordisk profil via fiber. Det er fordi vi ender opp med en bedre bildekvalitet ved at vi direkte kan kode råsignalet vi får levert fra kringkaster, istedenfor å være avhengig av hva en annen satellittplattform har av kvalitet. Signalene vi henter ned via satellitt er allerede kodet. Denne bitraten kan variere mye og passer ikke Canal Digital, og en ny runde med koding vil forringe kvaliteten, poengterer Thoresen. 

– Det er mange kanaler det skal holdes styr på, og vi bør ta en kikk på hvordan det gjøres, sier Thoresen i det vi går ut i den andre enden på rommet. 

Følger med døgnet rundt 

Ferden går videre til nok en låst dør. Bak denne døren jobber det til en hver tid to til fem personer hele året rundt, og jobben de gjør sørger for at du får underholdningen din servert hjem i stuen. 

I hovedkontrollrommet holder de ansatte styr på alle signalene som sendes og mottas.
I hovedkontrollrommet holder de ansatte styr på alle signalene som sendes og mottas. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

– Nå er vi i det som kalles for hovedkontrollrommet, og det er her vi styrer alt som sendes og mottas av signaler. Her inne er det alltid folk på jobb, være seg om det er julaften eller 17. mai, forteller Thoresen. 

Rommet har også noe eldre, pensjonert utstyr.
Rommet har også noe eldre, pensjonert utstyr. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

Rundt oss ser vi en rekke skjermer, et aldrende monter med gammel elektronikk, samt en diger seksjon med et titalls dekodere. Rommet er jevnt, lavt temperert, og det er en rekke planter rundt omkring på de ulike pultene. 

– Her er luften balansert og holder alltid riktig temperatur, samt at vi har jobbet med å få et trivelig arbeidsmiljø for de som jobber her. Det er en krevende jobb å skulle holde styr på alle disse kanalene samtidig, sier Thoresen. 

Via dette rommet kan altså ansatte ta frem og kontrollere blant annet alle signalene som sendes til Canal Digitals satellitt-kunder. Det finnes et utallige varianter av dekodere rundt om i de tusen hjem, og på den ene siden av rommet finner vi  de fleste samlet på en plass. 

Her kan de sjekke at din dekoder får det signalet den skal.
Her kan de sjekke at din dekoder får det signalet den skal. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

– Her har vi de dekoderne som finnes på det norske markedet. Skulle det derfor komme en beskjed om noe ikke virker slik det skal på en av disse modellene, kan vi sjekke dette fortløpende her i fra. 

Vi tar en nærmere kikk på dekoderracket og drar kjensel på flere av modellene. Selv om dagens dekodere, spesielt PVR-variantene, fortsatt er nokså kostbare, har likevel prisen blitt langt hyggeligere enn de første som kom. 

Vi trekker oss stille tilbake mens fagfolkene diskuterer bildekvaliteten på en av de mange sendingene de skal holde styr på.

Kort oppsummert

Det vi har fått sett er altså hvordan signalet blir sendt ut fra for eksempel NRK, som i dette tilfelles finner veien til Nittedal Teleport via fiber. 

Herfra tar teknikere en siste kikk på produksjonen før innholdet pakkes sammen, kodes og krypteres i et forstålig språk for satellittbrukere. Så tar signalet fatt på veien videre ut til et av to up-link-byggene som gjør om signalene til radiosignaler.  

Fra dette bygget går veien videre ut til en av antennene som brukes til Canal Digitals sendinger. Disse sender signalene på en 35 786 kilometer lang ferd ut til en av Thor-satellittene, som igjen sender signalet ned mot jorden. Disse signalene blir deretter fanget opp av antennen på veggen din før dekoderen din gjør disse om til et forstålig språk for TV-en din. 

Vi setter oss inn i bilen igjen, solen varmer fortsatt godt i kinnene, men en av de enorme antennene skygger for lyset i det vi kjører avgårde. På vei inn i den tykke skogen igjen slår det oss at denne stasjonen, som mye annet i historien, ble opprettet ved en ren tilfeldighet. Hadde vi ikke hatt Svalbard og oljeeventyret ville kanskje ikke denne stasjonen vært en realitet. 

Det kreves enorm lagringskapasitet for å lagre dagens HD-sendinger
Se hvordan NRK lagrer 3,3 millioner gigabyte med innhold (Ekstra) »

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen