TEST: Nikon D5100

Test Nikon D5100

(Bilde: Nikon)

Nikon D5100

Selv blasserte journalister lar seg imponere

I bruk


Funksjoner

Vurdering:

Her er det litt av hvert å ta av. Uten å gå i detalj, kan vi slå fast at kameraet har alle vanlige funksjoner du finner på et speilreflekskamera – her er det manuelle, halvautomatiske og helautomatiske. Det er motivprogrammer, skjermvisning og videoopptak i Full HD.

Av litt mindre opplagte funksjoner har kameraet fortegningskontroll og skyggejustering. Nikons skyggejustering kalles Active D-lighting, og er litt mer avansert enn de fleste andres, i og med at den jobber med rå-dataene. Bildet blir undereksponert for å få med høylysene, og så justeres skyggene opp etterpå. Det betyr at selv om sluttresultatet bare blir å se på jpg-bildene, så påvirkes eksponeringen, og dermed også rå-bildene. Det finnes også en D-lighting-funksjon du kan utføre på bildene i etterkant. Denne er en del av en ganske omfattende meny av retusjeringsfunksjoner, for at du skal slippe å gjøre sånt på PC i etterkant.

Picture Control er Nikons svar på Canons bildestiler, der du kan sette fargemetning, oppskarping, kontrast og en del slike parametere for ulike motivtyper. Så kan du velge disse når du tar bilder av disse motivene, for få det utseende du ønsker på bildene.

D5100 har fått HDR-funksjon, som lar deg ta to bilder raskt etter hverandre, som så settes sammen til ett bilde med større dynamikkomfang, slik at både høylys og skygger blir riktig eksponert. Du kan stille hvor kraftig effekten skal være, men ikke overdriv det. Det blir fort seende helt forferdelig ut. Funksjonen i seg selv kan være svært nyttig, og den ser ut til å fungere bra på “Normal”.

To ulike eksponeringer kan automatisk settes sammen til ett bilde.
To ulike eksponeringer kan automatisk settes sammen til ett bilde.

Les også: En introduksjon til HDR

En funksjon vi liker veldig godt, som det ser ut som Nikon forsøker å gjemme unna, som de aldri har nevnt på verken pressekonferanser eller i pressemateriale er intervalltimer. Du kan sette når fotograferingen skal starte, hvor lenge det skal være mellom hver eksponering og hvor mange eksponeringer som skal tas. Deretter er det bare å gå og ta en kopp kaffe, legge seg eller reise på ferie, alt etter hvordan du har stilt det inn. Denne funksjonen fås bare som dyrt ekstrautstyr til mange andre kameraer, så at den er standard på et så rimelig kamera som dette imponerer.

Programhjulet med en rekke funksjoner.
Programhjulet med en rekke funksjoner.

Kameraet har en autofunksjon som setter alle innstillinger for deg. Det finnes også en funksjon indikert med blits med kryss over, som i praksis er den samme funksjonen, men hvor blitsen er slått av. Det er svært nyttig, da det er mange situasjoner der du ikke vil at blitsen skal fyre.

Som nevnt, kan du ta opp video i full HD-kvalitet med 24 eller 25 bilder pr. sekund og to ulike kompresjonsgrader. Du kan også ta opp i 720p og 640x424. Det er innebygd mikrofon (mono), men skal du ha god lyd, bør du koble til en ekstern mikrofon. Bildekvaliteten på videoopptak er meget høy, men autofokusen er ofte ikke rask nok til å klare å henge ordentlig med.

Les også: Test av speilrefleksvideo

Savner vi noe? Ja, et par ting. Det ene er speillås. Speilet skaper ganske store vibrasjoner når du fotograferer, så for å få resultatet skarpest mulig, bør speilet vippes opp i god tid før bildet tas. Med skjermvisning er dette selvfølgelig mindre viktig, siden du da kan bruke det i stedet. Det andre vi savner er nedblendingsknapp for å vurdere dybdeskarphet. Det er en funksjon som er ekstra nyttig på kameraer med skjermvisning, sliden du ikke trenger å få den mørke søkeren man ellers får ved nedblending.

 

Autofokus

Vurdering:

Kameraet har 11 fokuspunkter som du enten kan velge blant selv, eller la kameraet velge automatisk. Autofokusen framstår som presis og fungerer i ganske så dårlig lys, selv om hastigheten går ned med lysmengden.

11 punkters autofokus.
11 punkters autofokus.

Autofokushastighet er svært vanskelig å måle vitenskapelig. Derfor blir det lett sammenlikninger. Det er også av og til vanskelig med sammenlikninger, siden man gjerne ikke har samme objektiv eller samme kamera.
For å danne oss et inntrykk gjorde vi følgende øvelse:

  • D5100 m/50mm f/1.4G mot Canon EOS 600D m/EF-S 60mm f/2.8 makro. Fokus fra uendelig til ca 40cm. Resultat: Canon kom i mål lenge før Nikon.
  • Samme som over, men med fokus fra nærgrense til uendelig. Resultat: Omtrent uavgjort.

Dette var litt pussig, siden et makroobjektiv gjerne har ganske langsom autofokus. Derfor prøvde vi litt andre kombinasjoner.

  • D5100 m/50mm f/1.4G mot D80 m/50mm f/1.4D (gammelt kamera med gammelt objektiv uten innebygd fokusmotor). Resultat: D80 vant klart.
  • D5100 m/AF-S 16-85mm mot D80 m/50mm f/1.4D. Resultat: D80 kom foran denne gangen også.
  • D5100 m/AF-S 16-85mm mot EOS 600D m/EF-S 18-55mm (ver. 1 fra 2003). Resultat: Canon vant.

Det er tydelig at den vanlige autofokusen på D5100 ikke er av den kjappe typen. Den blir slått av tilsvarende kameraer og av gamle kameraer, selv om den har fordel av noe som burde være raskere objektiv.

Når man bruker skjermvisning (live view), brukes en helt annen fokuseringsmetode som normalt er en del tregere. Denne forskjellen er ikke så tydelig på D5100, for den er faktisk ganske rask på fokuseringen ved bruk av skjermvisning. Sammenlikner man her med Canon, så kommer D5100 i mål langt foran EOS 600D. EOS 600D var svært treg på dette området. Hastigheten er likevel ikke i nærheten av det for eksempel Panasonic G3 og tilsvarende klarer, så det er fortsatt rom for forbedringer, men den er i høyeste grad brukbar.

 

Hurtighet

Vurdering:

Nikon D5100 oppfører seg i all hovedsak eksemplarisk og gjør sine operasjoner raskt og greit. Oppstarten går så fort at du aldri trenger å vente på kameraet.

Seriebildehastigheten ser man tydelige forskjeller på når man beveger seg opp i prisklassene, og de rimeligere modellene, slik som D5100 er ikke spesielt imponerende på dette området. Nikon oppgir seriebildehastigheten til å være 4 bilder pr. sekund, og det finnes sikkert tilfeller der man får det. I våre tester får vi aldri like mye som produsenten oppgir, og vi endte på 33 bilder på 10 sekudner, uten at bufferen ble fylt. Det er omtrent samme resultat som på EOS 600D, selv om vi hadde ventet litt flere. Med et Panasonic class 4 minnekort, ble bufferen tilfeldigvis full etter de samme 33 bildene. Med et raskere minnekort, kan du forvente å kunne ta flere bilder før bufferen blir full.

Vi klarer å ta like mange bilder på 10 sekunder som med D7000, selv om D7000 har langt høyere seriebildehastighet. Det skyldes at bufferen i D7000 blir full fortere, og da går hastigheten ned nok til at det jevnes ut.

Skifter vi til RAW, blir resultatet dårligere. Det er fordi bildene blir større, og dermed går bufferen full fortere. Faktisk er hastigheten lavere også. Det gjør at du får ca 2,5 bilder pr. sekund til bufferen er full, og 18 bilder på 10 sekunder. Dette er likevel bedre enn mange andre kameraer, og til og med bedre enn D7000. Det siste kan skyldes små forskjeller og bruk av forskjellig minnekort.

Alle kameraer i denne klassen har små buffere og relativt lav seriebildehastighet. I så måte ligger D5100 i forkant, og gjør det bedre enn de fleste andre, og til og med sammenliknbart med dyrere modeller. Vi har derfor ingenting å utsette på ytelsen, annet enn at du ikke så lett får den seriebildehastigheten som er annonsert.

Betjening/brukervennlighet

Vurdering:

Nikon har etter hvert laget ganske mange speilreflekskameraer i alle prisklasser og både analoge og digitale. De har derfor god erfaring med hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og veldig mye dreier seg om smak.

På D5100 har Nikon likevel møtt noen nye utfordringer fordi kameraet har vridbar skjerm, som er hengslet der det tradisjonelt har vært knapper. De har dermed en hel del knapper som må plasseres et annet sted. For erfarne Nikon-brukere, som er vant til å finne dem ute på venstre side kan bli litt forvirret. Men vi synes Nikon har løst det på en god måte. De fleste knappene er flyttet slik at de er tilgjengelige med høyre hånd i stedet for venstre og skjermvisningsfunksjonen har fått en hendel som ligger rundt programhjulet. Det funker. Det eneste vi reagerer litt på, og det er ikke nytt på D5100 er merkingen av knappene. Det er en knapp som er merket “?”, en er merket “info” og en er merket med en “i” og noen piler i hver retning, men som ser ut som det betyr “info”. Det er med andre ord tre knapper man lett kan tro betyr omtrent det samme. Dette er selvfølgelig ting man lærer seg ganske fort, men merkingen hjelper ikke til.

Videoopptak har fått egen knapp, så du enkelt kan starte det uten å måtte skifte program. Samtidig er den ikke så tydelig eller tilgjengelig at du hele tiden kommer borti den. Vi kunne egentlig tenkt oss at den var litt mer nedsenket, men ikke noe stort problem.

Foran, på venstre side, nedenfor blitsen finnes en Fn-kanpp, som kan gis en av en rekke funksjoner du selv ønsker å ha der. Det gjør kameraet mer brukervennlig. Du kan også velge om du vil ha eksponeringslås, fokuslås eller begge deler på “AF-L AE-L”-knappen. Vi ønsker oss alltid større grad av muligheter for egne tilpasninger, men det er sjelden å se på kameraer i denne klassen.

I menyen har du en liste over de siste brukte funksjonene. Andre produsenter har en meny der du kan legge de funksjonene du ønsker. Hva vi foretrekker er vi ikke helt sikre på. Fordelen med Nikons versjon er at den lager seg selv, og du vil vanligvis ikke bruke flere funksjoner enn de som får plass der. Ulempen er at hvis du plutselig bruker en litt uvanlig funksjon, blir den liggende en stund i menyen før den forsvinner ut. Uansett er dette en nyttig funksjon som gjør at det du bruker blir mye mer tilgjengelig.

Men alt er ikke bare fryd. Nikon har gjort noen pussige valg, som vi ikke forstår. Ett av dem er implementeringen av auto-iso. Du kan ikke velge auto-iso fra samme meny som du velger manuelle iso-verdier. Du må inn i et helt annet menyvalg, som ikke er like lett tilgjengelig. Hvorfor gjør de det? De fikk kritikk for det på D3100 og D5000. Det kan ikke være noen rasjonell grunn til det. Det interessante er at dersom du velger et motivprogram, har du plutselig muligheten til å velge auto-iso fra samme meny som du setter manuelle iso-verdier, men velger du P, A, S eller M har du det ikke. Altså ingen konsistens. Om du har kameraet på P, og har satt auto-iso, kan du fortsatt enkelt gå inn i menyen og sette en manuell iso-verdi, og på skjermen står det da for eksempel ISO 200. Men i søkeren står det fortsatt auto-iso.  Det vil si at du får en beskjed i søkeren og en annen på skjermen. Dette er meget forvirrende og lite brukervennlig.

Det vi liker med Auto-iso-funksjonen er at du kan stille hvor høyt den skal gå, og hvor korte lukkertider den skal akseptere før den går opp. Det gir deg mer kontroll.

Programmerbar Fn-knapp er kjekt å ha.
Programmerbar Fn-knapp er kjekt å ha.

En del innstillinger mener vi går feil vei. Skal du for eksempel overeksponere et bilde, holder du inne +/-knappen, og dreier tommelhjulet mot venstre. På skjermen ser du da en skala, med + på venstre side og – på høyre side. Nikon er antakelig de eneste i verden med tallinje med positive tall til venstre og negative til høyre. Jeg har studert matematikk og har vært borti en god del tallinjer. Jeg har aldri noen sinne sett det denne veien. Går du inn i menyen, kan du snu hvilken vei du vrir tommelhjulet. Men da blir man enda mer forvirret, når man snur det mot høyre og får utslag mot venstre på linja. Derfor kan du gå til et annet menyvalg og snu også + og – på linja, slik at det blir normalt. Så det løser seg, men det er ikke intuitivt og brukervennlig. Hvorfor er ikke den normale veien standard, så kan de som er så sære at de vil ha det den andre veien velge det selv, og helst på bare ett menyvalg.

På programhjulet er det en funksjon som heter “Scene”, som gir deg flere motivprogrammer enn de du finner direkte på programhjulet. Disse velger du deretter enkelt ved å vri på tommelhjulet. Kjapt og greit. Det eneste problemet er at du ikke får none enkel oversikt over hvilke programmer du har tilgjengelig, uten å bla deg gjennom alle sammen. Det hadde vi ønsket oss. Det hadde også gjort det enklere å finne fram til det du ønsker.
De vanligste innstillingene er tilgjengelig ved å trykke på knappen merket “i” ,og deretter navigere rett på skjermen. Skjermen har illustrasjoner som symboliserer lukkertid og blender, så du ser hva endringene dine gjør. Dette er bra.

Hvis vi skal sammenlikne med Canon EOS 600D, så synes vi knappene ligger litt for langt inn i kameraet. Canon sine er tydeligere, og særlig for store fingre, eller med hansker på er det lettere å håndtere EOS 600D. Canons knapper er også bedre merket og det ligger flere funksjoner på disse knappene, slik at du ikke så ofte må inn i menyer for å endre.

Til å være et kamera beregnet også på de som ikke er veldig erfarne, synes vi kameraet mangler litt. Enkelte ting er for lite intuitive. For de mer avanserte brukerne hadde vi ønsket oss flere funksjoner direkte på knapper.

Nikon D5100

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen