TEST: Nikon D3200

Test Nikon D3200

Enkel inngangsportal

Nikons nye innstegskamera er slettes ikke dumt.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

I april i år slapp Nikon sitt nye innstegskamera. Nikon D3200 tar over stafettpinnen etter D3100 og skal være en vennlig portal til speilrefleksverden. Et innstegskamera skal være enkelt, lett og lite. Det er ikke så mye som skal få oss til å sperre opp øynene. Allikevel har Nikon D3200 akkurat det. Under et ytre av hardplast finner man en APS-C bildebrikke på hele 24 megapiksler. Her er vår test av Nikons lille, men tilsynelatende tøffe, kamera.

Nikon D3200.
Nikon D3200.

Aller først, noen spesifikasjoner:

Nikon D3200
Nikon D3100
Canon EOS 1100D
Nikon D5100
Oppløsning
24
megapiksler
14,2
megapiksler
12
megapiksler
16,2
megapiksler
Brikketype
CMOS
CMOS
CMOS
CMOS
Brikke-
størrelse
APS-C (Nikon)
(357 mm²)
APS-C (Nikon)
(356 mm²)
APS-C (Canon)
(326 mm²)
APS-C (Nikon)
(368 mm²)
Videooppløsning
1920 x 1080
1920 x 1080
1280 x 720
1920 x 1080
Batterikapasitet
540 bilder
550 bilder
700 bilder
660 bilder
RAW-støtte
Ja
Ja
Ja
Ja
Pris per 14/8 2012

Sjekk flere spesifikasjoner på Nikon D3200 i prisguiden


Fysisk

Vurdering:

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:


Kamerahus

Nikon D3200 er et sjarmerende, lite kamera. Det er kanskje det aller første som slår oss etter at vi har pakket det opp. Til å være et typisk speilrefleks er det tydelig at et lite og kompakt kamerahus har stått i fokus da Nikon designet både D3100 og D3200. Begge modellene er omtrent akkurat like store, men D3200 kjennes litt bedre å holde fordi grepet er gjort litt spissere enn grepet man finner på D3100. I Asia og andre steder i Europa er det en stadig vekst av speilløse systemkameraer, og det er spesielt kundene som vanligvis ville ha oppgradert fra et kompaktkamera til et speilrefleks, som heller velger en speilløs modell. Den store fordelen med speilløse modeller er nettopp størrelsen, og dette kan være en av grunnene til at Nikon D3200 er så lite som det er.

Selv om selve kameraet virker nett og lite, er det overraskende godt å holde. Det ligger naturlig i hånden, og det gummierte grepet gjør at kameraet får god friksjon mot innsiden av hånden og gir et stabilt grep. Det er selvfølgelig litt avhengig av hvor store hender man har, men vi synes at Nikon har gjort en ganske god jobb med å gjøre D3200 så behagelig som mulig. I forhold til forgjengeren er det gjort et par små endringer i forhold til plassering av brytere og knapper. Nikon har blant annet gjort om bryteren som aktiverte Live View, som nå har fått egen, dedikert knapp. På D3100 var det en fjærbelastet vippebryter som satt rundt knappen som startet videoopptak, som fungerte slik at man sveipet bryteren til høyre for å starte Live View.

Programhjulet til Nikon D3200.
Programhjulet til Nikon D3200.

På D3200 er denne vippebryteren borte og videoknappen har nå blitt Live View-knapp. Knappen for aktivering av video er nå plassert rett under utløserknappen på toppen av kameraet. Vi kan bare spekulere hvorfor Nikon har valgt å gjøre disse endringene, da løsningen slik den opprinnelig var fungerte ganske godt. Det var smart å ha Live View og aktivering av videofunksjon på samme sted, noe som gjorde det å bytte fra foto til video relativt raskt. Det er imidlertid ingen større operasjon med den nye løsningen og endringen av bryterne, så det fremstår heller ikke som en mer tungvint løsning slik den er på D3200.

I tillegg til de nevnte endringene har D3200 fått en ny knapp under til venstre for fireveiskontrolleren, som gir hurtigtilgang til serieopptak og utløserforsinkelse. Denne funksjonen var på en vippebryter festet til programhjulet til D3100. Programhjulet på D3200 sitter plassert til høyre for søkerhuset, og betjenes i hovedsak med høyre tommel. Hjulet har fin motstand og klart definerte hakk, slik at man ikke ruller rundt mellom programmene uten at dette er meningen. En fordel med programhjulet er at det kan rulles rundt, og dermed ikke har noen start- og stoppsted. På blant annet Canons programhjul er ikke dette mulig, noe som gjør at man ofte må rulle veldig langt om man skal fra den ene siden av programhjulet til den andre. På forsiden av kameraet finner man et relativt stort hjelpelys som kaster ut et hvitt lys for å hjelpe kameraet å sette fokus. Hjelpelyset brukes også under selvutløser, men da er det et orange lys som blinker i takt med sekundnedtellingen før bildet blir tatt.

Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

På eldre Nikon-modeller var det bare batteriluken som holdt batteriet på plass, og var man ikke vant til dette risikerte man at batteriet falt ut når man åpnet luken. På nyere modeller har Nikon tatt til vettet og fikset en liten stopper for batteriet, og denne er heldigvis på plass hos D3200. Selve kamerahuset virker godt skrudd sammen, og selv om det i hovedsak er bygget i plast gir det ingen billig plastfølelse som man ofte får med kameraer i denne klassen. Det er tydelig at Nikon prioriterer akkurat dette segmentet, for D3200 er på ingen måte dårlig utstyrt. Kameraets venstre side vitner om dette da man finner inngang for både GPS-modul og WiFi-modul slik at man kan sende bilder til for eksempel en smarttelefon. Vi kommer tilbake til WiFi-modulen litt senere i testen.

Foto: Eivind Hauger, Akam.no

En ting enkelte kanskje vil savne på D3200, er muligheten til å bruke et batterigrep. Kameraets størrelse er en fordel om man er på jakt etter et lite og nett kamera som sklir lett ned i en veske, men det kan by på en utfordring når det kommer til brukere som ønsker å oppgradere til flere objektiver. Kameraet selges med et 18-105mm f/3.5-5.6 VR som et alternativ til kitobjektivet 18-55mm f/3.5-5.6 VR. Med dette objektivet virker D3200 en smule fortungt og feilbalansert, men det fremstår ikke som et nevneverdig problem.

En vesentlig større utfording er at kundegruppen som kjøper kameraer som D3200 også ofte kjøper superzoomobjektiver. Et slik objektiv gir mest mulig brennviddeomfang i samme objektiv, slik at fotografen slipper å bytte objektiver når man vil bytte fra vidvinkel til tele. Akkurat nå er det Nikon som har rekorden på mest mulig zoom i et slikt objektiv, og Nikon AF-S DX Nikkor 18-300mm f/3.5-5.6G ED VR er ikke akkurat et lite og lett objektiv.

Som man kan se på bildet over er dette et ganske stort objektiv på et lite kamera, og man bør kanskje ha det i bakhodet om man vurderer å oppgradere til flere objektiver etter å ha kjøpt kameraet. Det finnes imidlertid noen tredjepartsprodusenter som lager et uoriginalt batterigrep, men de er ikke helt kompatible med kameraet. Nå er ikke dette et nevneverdig stort problem, men det kan være lurt å prøve kameraet i butikk med et par objektiver før man eventuelt kjøper dette kamerahuset.

Les også: SNIKTITT: Nikon AF-S DX Nikkor 18-300mm f/3.5-5.6G ED VR

Skjerm

Tilbake til toppen

Nikon D3200 er utstyrt med en 7,6 cm (3 tommer) stor LCD-skjerm. Den har en oppløsning på 921 000 bildepunkter, noe som er mer eller mindre bransjestandard på slike kameramodeller i dag. Skjermen virker skarp og fin, men sliter litt i skarpt sollys. Dette er imidlertid vanlig på slike skjermer, og er bare et problem når sola skinner direkte på skjermen. Flere og flere kameraprodusenten implementerer både trykkfølsom og sidehengslet skjerm, men disse funksjonene mangler på D3200. Nå har imidlertid Nikon utstyrt storebror Nikon D5100 med en vridbar skjerm, og en slik skjerm på D3200 hadde mest sannsynlig gjort det litt tykkere og større enn hva det er.

Baksiden av Nikon D3200.
Baksiden av Nikon D3200.

Vi synes Nikons valg av skjerm passer D3200 godt, og fungerer som det skal. Ved å ikke implementere en trykkfølsom skjerm fremstår kameraet som et speilrelfeks hvor man styrer innstillingene med knapper, noe som gjør kameraet til et godt utgangspunkt for brukere som vil lære hvordan et speilrelfekskamera fungerer, og som kanskje planlegger å oppgradere til en mer avansert modell når ferdighetsnivået bedres.

Søker

Tilbake til toppen

Søkeren som sitter i Nikon D3200 er av typen pentaspeil, som er vanlig i rimeligere speilrefleksmodeller. Pentaspeil er ikke fullt så bra som pentaprisme, som man finner i blant annet Nikon D7000. Søkerdekningen er på 95 prosent både horisontalt og vertikalt, og søkerforstørrelsen er på 0,78x. Dette er litt mindre enn forgjengeren, som hadde en søkerforstørrelse på 0,80x. Tar man dette i betraktning i forhold til cropfaktoren på 1,5x, kan man regne ut relativ søkerforstørrelse. Ser man på dette tallet kommer D3200 helt greit ut, og slår de to nærmeste konkurrentene. Det er imidlertid litt skuffende at Nikon har redusert søkerforstørrelsen mindre i forhold til forgjengeren, og vi hadde kanskje håpet at også D3200 skulle hatt en søkerforstørrelse på 0,80x. Når det er sagt er ikke denne forskjellen særlig stor, og den er knapt merkbar når man ser inn i søkeren.

Relativ søkerforstørrelse.
Relativ søkerforstørrelse.

Som man kan se av grafen over, er den relative størrelsen til søkeren større enn nærmeste konkurrent fra Canon. Den ligger litt under søkeren til Canon EOS 600D, mens det er et godt stykke opp til D7000 som har pentaprismesøker og 100 prosent søkerdekning. Den relative søkerstørrelsen er også større enn den man finner på Sony A37, selv om denne søkeren er elektronisk.

Informasjonsmengden i søkeren er helt grei, men det er enkelte ting vi savner. Blant annet vises ikke gjeldende ISO-før man trykker på "Fn"-knappen som er plassert på kamerahusets venstre forside ved bajonettfatningen. På mer avanserte modeller vises dette når man trykker utløseren halvveis ned, men det er ikke tilfelle ved D3200. Når man ser inn i søkeren vil man oppdage at det av og til blinker et ikon nede til høyre. Dette er bildet av en blits og et spørsmålstegn, og hvis man trykker på knappen til venstre ved siden av et spørmsålstegn får man opp informasjonen søkeren prøver å fortelle deg. Dette ikonet vises når kameraets automatikk ville ha brukt blits, men i programvalg som P,A,S,M vil ikke kameraet nekte deg å ta bilde selv om dette tegnet vises.

Søkerinformasjonen til D3200.
Søkerinformasjonen til D3200.

I søkeren vises de 11 fokuspunktene klart og fint, med unntak av når det er mørke omgivelser i søkeren. Da kan de sorte prikkene bli litt vanskelig å se. Fotograferer man med et satt fokuspunkt, vil dette punktet blinke rød når man presser utløserknappen ned et trinn. Har kameraet funnet fokus vil man også kunne se en grønn prikk i venstre hjørne, som indikerer at fokus er satt. Alt i alt er søkeren til D3200 grei nok, men vi savner litt mer informasjon, eller iallefall muligheten til å bestemme hvilken informasjon skal vises. Det er forståelig at Nikon ikke gjør søkeren mer avansert enn den er, da kundegruppen til dette kameraet har andre behov enn en gjennomsnittlig interessert hobbyfotograf. Søkeren gir stort sett den informasjonene man forventer, hverken mer eller mindre.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Vurdering:

Nikon D3200 er et kamera som ønsker å rette seg mot forbrukere som vil kjøpe et litt mer avansert kamera enn et kompaktkamera, men som ikke nødvendigvis har de helt store ønskene om å vokse som fotograf. Dette synes på Nikons egne produktbilder, hvor kameraet ofte er plassert sammen med leker eller bursdagsbord. Det er familien og barna som står i fokus. Derfor skal kameraet være brukervennlig og enkelt å bruke, samtidig som det skal være et kvalitetsprodukt med høy detaljgjengivelse og bildekvalitet. Den største utfordreren til kameraet er ikke bare tilsvarende speilrefleksmodeller fra andre produsenter, men like mye speilløse systemkameraer som også vil ha sin del av forbrukermassen.

Les også: TEST: Pentax K-01

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

Nikon D3200 er akkurat slik man forventer at et kamera i innstegsklassen skal være. Det er raskt å betjene, selv om enkelte knapper kan være litt kronglete plassert. Helt øverst finner vi som vanlig blitsskoen. Her har Nikon tenkt på eventuell fukt og plassert en plastbrikke som skal beskytte. Under finner man selvfølgelig søkeren. Ved siden av den finner man modushjulet og foran der igjen har man utløserknappen. Her finner vi også eksponeringskompensasjon, info-knapp og egen knapp for video. Knappen for eksponeringskompensasjon brukes også når man stiller inn blenderen når man fotograferer i manuell, i tillegg til å justere eksponeringen når man fotograferer i programmene lukker- eller blenderprioritet. Knappene kan lett nås med pekefingeren, men vi savner at en av de har en liten markering slik at man lett kan merke seg hvilken knapp man faktisk hviler på.

Les også: TEST: Olympus OM-D EM-5

Det hendte flere ganger under fotografering at vi trykket feil, og det er kjedelig å bruke tid på å lete seg frem til riktig knapp. Med litt trening får man plasseringen av knappene inn i fingrene, men vi hadde kanskje sett at Nikon plasserte en liten tapp på for eksempel eksponeringsknappen, som er den som blir brukt mest når øyet sitter mot søkeren. På andre siden av huset finner vi en knapp som får blitsen til å sprette opp, og en multifunksjonsknapp. Disse knappene nås enkelt av venstre tommel når kameraet hviler i håndflaten, og spesielt "Fn"-knappen fungerer veldig godt. Den gir rask adgang til valgfrie funksjoner, selv om vi foretrekker at den er innstilt på "ISO". Slik kan man endre ISO-verdiene ved å rulle på topphjulet mens man holder knappen inne. Praktisk på et kamerahus som ikke har dedikert ISO-knapp.

Kamerahuset er, som man kan forvente, lite. Allikevel har Nikon overraskende nok klart å gjøre ergonomien ganske god. Det er omtrent like stort som sin forgjengeren, men Nikon har valgt å forbedre grepet ved å gjøre det litt større. Det gjør at huset ligger mye bedre i hendene enn hva D3100 gjorde.

De fleste av kameraets knapper finner man på baksiden rundt den 7,6 cm store LCD-skjermen, og på toppen av baksiden finner man et rullehjul som ligger rett over plassen hvor høyre tommel hviler når man holder kameraet. Rullehjulet brukes til å gå gjennom menyer, velge blender, lukkertid og ISO-verdi. Det brukes også til å gjøre justeringer sammen med Fn-knappen på kameraets fremside. I tillegg har kameraet en fireveiskontroller som brukes for å bla i blant annet menyer eller gjøre endringer av innstillinger, med en klassisk "ok"-knapp i midten. Minnekortinngangen ligger som vanlig på kameraets høyre side. På den venstre siden finner man mikrofoninngang, A/V inn og ut, HDMI og en tilkobling for GPS-enheten GP-1.

Wifimodulen WU-1a festes i en port på kameraets venstre side.
Wifimodulen WU-1a festes i en port på kameraets venstre side.

Da Nikon lanserte D3200 slapp de også en en liten, ekstern WiFi-modul med navnet WU-1a, som per i dag bare støttes av Nikon D3200. Modulen er liten og nett, og passer i kameraets usb-port på venstre side. Modulen må kjøpes separat, og har en liten oppbevaringsboks som man kan feste på bærestroppen. På den måten kan man alltid ha med seg Wifi-modulen som enkelt festes på kameraet når man vil dele bildene sine.

Fokus

Tilbake til toppen

D3200 er utstyrt med 11 fokuspunkter.
D3200 er utstyrt med 11 fokuspunkter.

Nikon D3200 er utstyrt med et 11 punkters fokussystem. Dette er flere fokuspunkter enn man finner i flere av Canons langt dyrere modeller. Det virker raskt og bra, men skal man få utnyttet det mest mulig bør man kjøpe et objektiv med raskere fokusmotor enn den som sitter på kitobjektivene 18-55mm og 18-105mm. Her tar det litt for lang tid å finne fokus, spesielt i litt lite lys. Planlegger man å fotografere for eksempel barn som spiller fotballkamp eller annen sport hvor man beveger seg raskt, kan man slite med at fokusen ikke helt klarer å følge med.

Fokusmenyen er raskt tilgjengelig via hurtigmenyen, som aktiveres med knappen nederst til venstre for skjermen. Her kan man velge mellom fire fokus "AF-A", "AF-S", "AF-C" og "MF". Førstnevnte er standardinnstilling, og fungerer fint for de fleste situasjoner, uavhengig om motivet er statisk eller i bevegelse. Denne fokusmetoden leter kontinuerlig etter fokus, men finner kameraet fokus på en ting så står stille, stopper fokusen å gå. Holder man fortsatt utløserknappen halvveis nede, vil fokusen begynne å lete etter fokus igjen om motivet flytter på seg. "AF-S" er autofokusmetoden man bruker om man skal ta bilder av et statisk motiv, og bare trenger at kameraet skal finne fokus én gang mellom hver gang man trykker ned utløserknappen. "AF-C" passer om man skal ta bilder av noe som er i konstant bevegelse, og stopper derfor aldri å lete etter fokus. "MF" deaktiverer autofokus slik at man kan fokusere manuelt.

Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

Man kan velge forskjellige typer autofokus i søkermodus eller Live View Modus, alt etter hva man foretrekker. I Live View har man også muligheten til å sette på ansiktsgjenkjenning, en funksjon som fungerte veldig godt da vi testet den ut. Stort sett har Nikon gjort en god jobb med autofokusen til D3200, men superrask er den ikke. Den står imidlertid til forventingene til et kamera i denne klassen, og autofokushastigheten i Live View ligger langt foran tilsvarende modeller fra erkekonkurrenten Canon.

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

En av de tingene som kjennetegner billigere kameramodeller, er opptakshastighet. Vanligvis har de billigste modellene i forbrukerklassen en relativt begrenset hastighet, og som regel er det slik at hvor mer man betaler, jo raskere kamera får man. De siste årene har det blitt mer og mer tydelig at de billigere modellene blir raskere når de arver teknologi fra eldre entusiastmodeller. Dette gjør at gapet opp til dyrere og raskere modeller blir mindre, og D3200 er et ganske godt eksempel på akkurat dette. Med sine 24 megapiklser forventer vi egentlig ikke så mye av dette kameraet hva angår hastighet, men skinnet kan bedra.

Antall bilder i løpet av 10 sekunder, JPEG.
Antall bilder i løpet av 10 sekunder, JPEG.

Nikon lover at D3200 skal klare 4 bilder per sekund, og det er virkelig ikke noe problem. Vår test av hastighet viser at kameraet faktisk klarer nesten 5 bilder i løpet av det første sekundet, det skiller bare 8 små hundredeler for at kameraet skulle ha vært innenfor. Vanligvis blir bufferen på slike kameraer full ganske fort, noe som går ut over hvor mange bilder kameraet klarer i løpet av 10 sekunder da det stopper opp for å tømme bufferen. D3200s buffer blir ikke full før etter at det har gått 9 sekunder, og klarer hele 39 bilder i løpet av 10 sekunder i JPEG på fineste kvalitet. Det er faktisk raskere enn de andre testmodellene, inkludert storebror D7000.

Antall bilder i løpet av 10 sekunder, RAW.
Antall bilder i løpet av 10 sekunder, RAW.

Skyter man i RAW kommer også kameraet seg veldig godt ut i vår test, og klarer 25 bilder i løpet av 10 sekunder. Den klarer de første 16 bildene før bufferen er full, noe som er blant de raskeste av testmodellene. Vi er imponert over hvor god bufferen på kameraet er, og det er denne som gjør at kameraet klarer så mange bilder før 10 sekunder har gått. Når man er ferdig med å ta bilder bruker kameraet en god del tid på å overføre bildene til minnekortet, men det er en bagatell når kameraet allerede har klart å ta så mange bilder. Sammenligner man med Samsung NX200 ser man en tydelig forskjell. Dette kameraet tar 7 bilder per sekund, men så er bufferen full. Dermed bruker kameraet resten av de 10 sekundene på å skrive til minnekortet, og dermed får kameraet en dårlig score i en slik test. Da klarer D3200 seg mye bedre, og vi er veldig postiivt overrasket over at kameraet klarer å holde hastigheten på bilder per sekund oppe så lenge.

Menyer

Tilbake til toppen

Menysystemet til Nikon D3200 fungerer bra, men ikke før man har blitt litt kjent med det. Menyen består av en hovedmeny med 5 underkategorier, hvor meny 5 er et sammendrag av siste endrede innstillinger. I tillegg finnes en hurtigmeny, som vises på venstre side av LCD-skjermen når kameraet står i vanlig fotograferingsmodus.

Les også: TEST: Panasonic Lumix DMC-GF5

Nikon har også et "GUIDE"-program på programhjulet som fungerer veldig godt når man kan lite om fotografering, og hjelper en uerfaren fotograf med å forstå hva kameraet faktisk gjør når man fotograferer med forskjellige innstillinger. Det samme gjelder informasjonen på LCD-skjermen, som er oversiktlig og enkel. Spesielt den grafiske visningen av lukker- og blenderen er smarte, fordi de hjelper folk med å forstå hvordan lukkeren og blenderen fungerer sammen.

Skjermen gir deg god oversiktig og grafisk visning av lukker og blender.
Skjermen gir deg god oversiktig og grafisk visning av lukker og blender.

Føler man at fotoferdighetene ligger litt over dette nivået, kan man bytte skjermmodus til klassisk fotovisning istedenfor. Da kan man velge en annen bakgrunnsfarge, og få opp lukker- og blenderverdier istedenfor den grafiske visning. En veldig smart egenskap, som gjør at kameraet kan tilpasses kunnskapsnivået til brukeren.

Hovedskjermen kan også skiftes til en mer klassisk visning.
Hovedskjermen kan også skiftes til et mer klassisk visning. .

Kameraet har også en veldig kjekk egenskap når det kommer til skjermvisning. Displayet snur seg etter den retningen man fotograferer, slik at alt vises på riktig måte uavhengig av om man holder kameraet i landskapmodus eller portrettmodus. Selve menyen til kameraet er delt inn i to. Man har en hurtigmeny som gir tilgang til basisfunksjoner, som finnes til venstre på bildet over. Trykker man på knappen nederst til venstre for LCD-skjermen, får man tilgang til denne hurtigmenyen.

Problemet er at det ikke er alle deler av menyen som er særlig brukervennlig. Greit nok at man kan trykke på knappen ved siden av spørsmålstegnet på venstre siden av skjermen om man lurer på noe, da kommer det nemlig opp litt hjelpeinformasjon på skjermen. Det bare hjelper så lite når man allikevel må lete seg frem før man finner det man er på jakt etter. Til å være et kamera myntet på brukere som ikke nødvendigvis kan så mye om kamerafunksjoner fra før, synes vi selve oppbyggingen av menyen er ganske tungvint. Hvis man velger autofokusvalget "single point AF" forteller kameraet deg at du nå kan velge et enkelt autofokuspunkt. Det hjelper dessverre lite når kameraet ikke forteller deg hvordan du bytter mellom AF-punktene. Dette gjøres nemlig med fireveiskontrolleren i vanlig fotograferingsmodus. Er man ikke klar over dette kan det godt hende at man ubevisst bytter punkt uten at man forstår hvordan man velger tilbake.

Det samme gjelder auto-ISO funksjonen når man fotograferer i manuell eller halvmanuelle fotoprogram. Da får man opp at Auto-ISO ikke er tilgjengelig i valgt fotoprogram. Velger man imidlertid menyvalget under, kan man velge auto-ISO. Dette fremstår som litt tungtvint og uoversiktlig. Skal man stort sett fotografere på automatikkprogram og er fornøyd med det, vil man ikke møte på disse utfordringene, men hvis man planlegger å bli godt kjent med kameraets funksjoner og menyer, kan det være lurt å bla litt i brukermanualen mens man holder på. Her har Nikon litt å lære av blant annet Samsung og Canon, som har enklere menyer som er bedre organisert enn menyen til D3200.

Batteri

Tilbake til toppen

Batteriet til Nikon D3200 er et Lithium-Ion EN-EL14 batteri, som gir et CIPA-tall på 540. CIPA-standarden måler batterikapasitet ved å ta halvparten av bildene med kameraets innebygde blits, og halvparten uten. Dette er ofte langt flere bilder med blits enn hva de fleste faktisk tar, noe som gjør at man ofte opplever at man kan ta langt flere bilder per lading enn det CIPA-tallet oppgir.

540 bilder er ikke et dårlig tall, men vi er litt overrasket over at kameraet har dårligere batterikapasitet enn forgjengeren, selv om det bare er snakk om 10 bilder. Det er imidlertid 100 bilder bedre enn Canon EOS 600D.

Batterikapasitet (CIPA).
Batterikapasitet (CIPA).

Batterikapasiteten til D3200 er god, og man vil nok oppleve at man kan ta langt flere bilder enn 540 bilder per ladning. Det er også et godt tall i forhold til konkurrentene, selv om det er et stykke opp til de litt dyrere speilrefleksmodellene.

Funksjoner

Tilbake til toppen

På funksjonssiden er dagens testmodell greit utstyrt, og kameraet har blant annet fått et par kjekke funksjoner som manglet på D3100. D3200 har nå fått to IR-sensorer, som sitter på hver sin side av kameraets for- og bakside. På denne måten kan man fjernutløse kameraet med en IR-fjernkontroll, en veldig kjekk egenskap som manglet på D3100.

Kameraets fleste funksjoner ligger plassert under kategorien "RETOUCH MENY", hvor man blant annet kan justere forskjellige ting på de bildene man har tatt. Har man fotografert med funksjonen "D-Lightning" kan man justere litt på dynamikkomfanget og eksponeringen av bildet, og lagre en ny versjon. Dette er en smart funksjon som gjør at de som ikke planlegger å etterbehandle bildene sine kan hente ut litt mer detaljer i høylys og skygger, direkte på kameraet.

I tillegg finnes det en rekke ulike filtre som kan legges på bildene i etterkant. Dette er filtre som fisheye-effekt, sort-hvitt, miniatyreffekter og "quick retouch", som skal gi bildene det lille ekstra. En annen smart funksjon er kameraets mulighet til å justere fortegning fra objektivet, slik at linjer tatt med kameraet på vidvinkel eller full tele blir rette. Dette er ting man vanligvis gjør i etterbehandling, men målgruppen til D3200 er ikke nødvendigvis de fotografene som bruker mye tid på sånt. Da er det kjekt at denne funksjonen ligger direkte i kameraet.

Appen med det lange navnet "Wireless Mobile Adapter Utility".
Appen med det lange navnet "Wireless Mobile Adapter Utility".

Den kanskje mest spennende funksjonen til Nikon D3200, er muligheten til å gjøre kameraet trådløst. Den er dessverre ikke en WiFi-modul innebygd i kameraet, men Nikon har laget en ekstern modul som plasseres i kameraets USB-port.

Denne Wifi-modulen har i utgangspunktet tre funksjoner. Man kan bruke den som trådløs fjernutløser med liveview direkte på telefonen, man kan direkteoverføre bilder til mobilen i det øyeblikket de blir tatt, og man kan overføre bildene fra minnekortet til telefonen.

For å bruke Wifi-modulen må man bruke en applikasjon til smarttelefoner. I øyeblikket er det bare Android som støtter applikasjonen, men en versjon for iOS vil komme i løpet av høsten, i følge Nikon. Når applikasjonen er installert kobler man telefonen til kameraet, som har blitt et WiFi-hotspot som dukker opp under trådløse nettverk på telefonen.

Av og til kobler applikasjonen og kameraet seg fra hverandre, og da må man restarte applikasjonen og eventuelt skru av og på kameraet for å få ny kontakt. Det hender av og til at applikasjonen krasjer, og da må man også gjøre samme prosess for å få kameraet og mobilen til å kommunisere. Men dette er ikke det største problemet med denne løsningen.

Nikons WiFi-modul WU-1a.
Nikons WiFi-modul WU-1a.

Vi irriterer oss langt mer over hvor dårlig arbeid Nikon har gjort med applikasjonen, og hvor lite den egentlig kan gjøre. Når modulen er satt i kameraet kan man ikke bruke Live View, uavhengig av om applikasjonen er i bruk eller ikke. Når applikasjonen er aktivert for å fjernstyre kameraet kan man ikke gjøre noen innstillinger på kameraet, alle knapper utenom av/på-knappen blir deaktivert.

Vi hadde også en del problemer med fokussystemet når applikasjonen skal brukes. Har man aktivert ansiktgjenkjenning vil kameraets fokussystem følge etter en person som går forbi kameraet, og dermed plassere fokuspunktet helt til ytterkanten av kameraet når man bruker applikasjonen. Ettersom kameraets funksjoner er deaktivert, må man først avslutte applikasjonen, deretter flytte fokuspunkt før man igjen aktiverer applikasjonen.

Ansiktgjenkjenningen bestemte seg plutselig for å fokusere på personen som gikk for fordi, selv om vi hadde satt fokuspunktet på kameraet.
Ansiktgjenkjenningen bestemte seg plutselig for å fokusere på personen som gikk for fordi, selv om vi hadde satt fokuspunktet på kameraet.

Vi forstår at Nikon har laget en enkel applikasjon som stort bare skal gjøre enkle ting, men det hadde vært et stort løft om man hadde implementert en større styring av kameraet enn bare å trykke på utløserknappen, la kameraet fokusere og deretter få et bilde opp på skjermen. Modulen blir oftere et irritasjonsmoment enn noe vi får lyst til å bruke, og vi håper at Nikon forbedrer applikasjonen slik at den blir mer stabil og får flere funksjoner. Da blir den plutselig langt mer interessant. Per i dag støttes den bare av D3200, men vi håper at den blir tilgjengelig for flere modeller i nærmeste fremtid. Idéen er god og smart, og da blir det litt irriterende når den fungerer så dårlig som den gjør. Vi håper at Nikon implementerer litt flere funksjoner og kanskje redesigner brukergrensesnittet når en ny versjon til iOS kommer på markedet.

Takk til redaksjonen til Amobil.no for teknisk hjelp og utlån av mobil.

På neste side ser vi nærmere på bildekvaliteten til Nikon D3200.

Bildekvalitet

Vurdering:

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

Detaljgjengivelse i JPG og RAW


Nedenfor ser du utsnitt av et bilde tatt med testkameraet, på så lav ISO at bildestøy ikke er en begrensende faktor for detaljgjengivelsen.
Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: JPG
  • Muspilen over bildet: RAW

Linjer per bildehøyde

Vurdering av detaljgjengivelse

Som man kan se av bildet over, er det tydelig forskjell på JPEG- og RAW-versjonen av samme bilde. JPEG-verjsonen ser litt skarpere ut, og har litt mer kontrast og en litt annen hvitbalanseverdi enn hva man finner i RAW-versjonen av samme bilde. Den økte kontrasten har gjort at enkelte av detaljene i de mørke partiene går tapt, og man kan tydeligere de stripene på hovedkortet som går horisontalt over den sorte kontakten til høyre i bildet. På RAW-versjonen kan man greit skille linjene, men de forsvinner i JPEG-versjonen. Detaljgjengivelsen er altså bedre i RAW, men dette er ganske vanlig. De aller fleste kameraprodusenter spruter bildene litt opp i JPEG, noe som ofte går på bekostning av detaljer. En av de mest interessante egenskapene ved Nikon D3200 er den høyoppløste brikken, som skal gi god detaljgjengivelse om optikken er god nok. På lave ISO-verdier ser det iallefall bra ut, det er god detaljgjengivelse på både oppløsningskalaen og på bildet ov hovedkortet. Men hvordan klarer D3200 seg på høye ISO-verdier når støy blir en avgjørende faktor? Nedenfor finnes det sammenligningsbilder fra noen av konkurrentene med høyoppløste bildebrikker.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Bildestøy: Sammenligningbilder på ulike ISO-verdier


Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: Testkamera
  • Muspilen over bildet: Sammenligningskamera

ISO 100

- Samsung NX200
- Nikon D7000
- Sony SLT-A77
- Canon EOS 650D

ISO 200

- Samsung NX200
- Nikon D7000
- Sony SLT-A77
- Canon EOS 650D

ISO 400

- Samsung NX200
- Nikon D7000
- Sony SLT-A77
- Canon EOS 650D

ISO 800

- Samsung NX200
- Nikon D7000
- Sony SLT-A77
- Canon EOS 650D

ISO 1600

- Samsung NX200
- Nikon D7000
- Sony SLT-A77
- Canon EOS 650D

ISO 3200

- Samsung NX200
- Nikon D7000
- Sony SLT-A77
- Canon EOS 650D

ISO 6400

- Samsung NX200
- Nikon D7000
- Sony SLT-A77
- Canon EOS 650D

ISO 12800

- Samsung NX200
- Nikon D7000
- Sony SLT-A77
- Canon EOS 650D

Vurdering av bildestøy

Nikon D3200 har en bildebrikke med flere megapiklser enn samtlige av Canons speilrefleksmodeller, også toppmodellen Canon EOS 1D X. Det er et velkjent rykte at antall megapiksler er synonymt med god bildekvalitet, men det er en grense for hvor mange megapiklser man kan ha på en bildebrikke av APS-C størrelse. Canon har stanset på 18 megapiklser, og sett i lys av dette er det overraskende at Nikon har brukt 24 på sin aller billigste modell. Det kan slå begge veier. For å utnytte antall megapiklser trenger man god optikk som yter godt nok optisk til å gjengi detaljene, og da må man oppgradere fra det medfølgende kitobjektivet. Man risikerer også mer støy i bildene med flere piklser, noe som kan gå ut over både detaljgjengivelse og generell bildekvalitet når man øker ISO-verdiene.

Vi er ganske imponert over bildekvaliteten til D3200. På lave ISO-verdier er detaljgjengivelsen god, selv om bildene kan se litt diffuse og blasse ut i RAW. Den holder fint følge opp til ISO 800, men fra ISO 1600 og oppover klarer den seg ikke fullt så bra som Nikon D7000 og Samsung NX200. Den ligger nærere Canon EOS 650D i støy og detaljgjengivelse fra ISO 1600 og oppover, men klarer seg langt bedre enn Sony A77 som har samme størrelse på bildebrikken og samme oppløsning.

Spesielt på høye ISO-verdier synes vi Nikon har gjort en veldig bra jobb med D3200. Vi hadde forventet mer støy, og den støyen som finnes er pen og jevn. I forhold til A77, som har mer eller mindre samme bildebrikke, er det en klar seier i D3200s favør, og den står heller ikke tilbake i forhold til Canons nyeste forbrukermodell EOS 650D. Støyen er penere og jevnere enn 650D på ISO 12800, og det er ganske imponerende når det er snakk om 6 megapiklser i forskjell på de to modellene. Når det er sagt, er det et annet aspekt man må ta stilling til når man skal vurdere støy og detaljgjengivelse på dette kameraet. I våre testmålinger overeksponerer kameraet et helt trinn, noe som bidrar til å holde støyen nede. Det er mer støy i mørke partier i et bilde enn i lyse, og ved å overeksponere vil man unngå dette. Dette er et viktig poeng som kan bidra til at disse bildene ser bedre ut enn hva de hadde gjort om kameraet hadde eksponert litt mørkere.

Bildet er tatt med Nikon 85mm på blender f/1.4, lukkertid 1/4000s og ISO 400. Etterbehandlet i Camera Raw. .
Bildet er tatt med Nikon 85mm på blender f/1.4, lukkertid 1/4000s og ISO 400. Etterbehandlet i Camera Raw.Foto: Eivind Hauger, Akam.no

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse
Nikon D3200 bommer litt på hvitbalansen, men holder seg jevn frem til ISO 1600. På de høyeste ISO-verdiene treffer kameraet litt bedre, og det er faktisk ISO 12800 som treffer best. Kameraet overeksponerer som tidligere nevnt 1 helt eksponeringstrinn i forhold til hva vi har målt til å være korrekt eksponering, og dette kan ha påvirket testbildene av hvitbalanse. Tallene vi har fått er helt greie, hverken mer eller mindre. Fotograferer man i RAW kan man uansett justere hvitbalansen uten kvalitetstap i etterbehandlingen, men dette kameraet retter seg mot en del forbrukere som ikke nødvendigvis har tenkt til å gjøre noe særlig bildebehandling i etterkant. Det kan være et poeng å undereksponere litt når man bruker kameraet for å få en mer riktig hvitbalanse, men dette krever igjen at man kan litt om hvordan kameraet fungerer. Alt i alt er hvitbalansen til D3200 helt greit, hverken mer eller mindre.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800 /

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger



Hvitt til svart (19-24)
Nikon D3200 klarer å gjengi gråtonene veldig bra, og treffer veldig godt på nyansene fra hvitt til svart gjennom hele ISO-spekteret. Det begynner å skli litt ut når man kommer til ISO 3200, men det er ikke snakk om mye. Det fortsetter å skli ut også på ISO 6400 og 12800, men når det er snakk om så små forskjeller som vi ser her kan vi si at kameraet gjør en god jobb. Dagens testmodell har god gjengivelse av gråtoner.


Hudtoner (1-2)
Kameraet bommer litt på hudtonene, men det er ikke snakk om så veldig mye. Det holder seg jevnt gjennom alle ISO-verdiene, men blir litt bedre på de høyeste ISO-verdiene. På ISO 12800 er de så tett opp mot idealet at de nesten flyter sammen.


Blått, grønt og rødt (13-15)
RGB-fargene rødt, grønt og blått blir relativt greit gjengitt av D3200, men det er tydelig fargesprik fra idealfargene. Blått treffer dårlig, mens grønt og rødt klarer seg helt greit, og holder seg jevn gjennom hele spekteret av ISO-verdier. RGB-fargene spriker imidlertid mot enden av skalaen, noe som viser at kameraet er i stand til å gjengi et stort spekter av farger. Også her ser man at fargene er bedre på de høyeste ISO-verdiene enn på de lavere.


Gult, magenta og cyan (16-18)
I likhet med RGB-fargene er det en farge som skiller seg ut når man ser på gult, magenta og cyan. Gult bommer mest, men det er snakk om små forskjeller fra der fargen treffer til idealfargen. Alt i alt klarer D3200 å gjengi disse tre fargene veldig bra, og ser man på fargene gjennom hele ISO-spekteret er de nesten på eksakt samme sted gjennom alle verdiene. Dette er veldig bra.

Vurdering av fargegjengivelse
På fargjegjengivelse klarer Nikon D3200 seg helt greit. Det er spesielt gråtonene som klarer seg best, selv om det ikke er mye å trekke på gjengivelse av RGB og GMC-fargene heller. Blått og oransjegult er de to fargene som kameraet bommer mest med, men det er fortsatt ganske bra. Det at kameraet overeksponerer kan påvirke fargene, og vi ser oftere at kameraer som overeksponerer litt treffer bedre på fargene. Det er ganske naturlig, da mer lys gir en bedre sjanse til å treffe riktig på fargene. Alt i alt er dette godkjent, og det er en en fordel for de som ikke liker å drive med etterbehandling av bildene.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang
Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Ovenfor ser du de avfotograferte plansjene, og nedenfor ser du resultatene fra målingene av dem, først med høy toleransegrense for bildestøy, og lenger nede med lav.

Vurdering av høylys og skygger

Nikon er kjent for å score veldig bra på dynamikkomfang når vi tester deres speirefleksmodeller, men her gjør ikke D3200 det noe bedre enn midt på treet. Som man kan se av plansjen for høy toleransegrense for bildestøy (lav kvalitet) kan man se at dagens testmodell scorer veldig midt på treet. Det er går litt opp fra ISO 100 til 200, men deretter faller det i en veldig jevn kurve ned mot ISO 12800. Kameraet legger seg midt i mellom de forskjellige sammenligningsmodellene, og er hverken god eller dårlig på akkurat denne delen av testen.

Ser man på plansjen for lav toleransegrense for støy (høy kvalitet), ser ting raskt mye bedre ut. D3200 scorer best av alle på ISO 100, men etter dette faller verdiene litt. Jevnt over scorer kameraet bedre på denne delen av testen, og som man kan se er kurven veldig jevn. Dette er det mer Nikon-takter over, og kameraet har bra detaljgjengivelse hva angår dynamikkomfang.

Konklusjon: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Nikon D3200 har jevnt over god bildekvalitet. Detaljgjengivelse og kontrast er god, og kameraet har en veldig jevn og pen støy når ISO-verdiene nærmer seg ISO 3200 og oppover. På de høyeste ISO-verdiene klarer kameraet seg overraskende godt i forhold til konkurrentene, men det kan ha noe med at kameraet overeksponerer et trinn i forhold til hva vi har målt som korrekt eksponering. Om dette er bevisst fra Nikons side eller ikke er vanskelig å si, men det å overeksponere litt kan ha en gunstig effekt når man tester på den måten vi gjør. Et overeksponert bilde vil gi mindre støy enn hva man får med et normal- eller undereksponert bilde, fordi det er mer støy i mørkere partier enn i lyse. Dette kan være en smart måte å lure støymålingsprogrammer, men det vil også gå litt ut over gjengivelse av høylys og skygger.

Tatt i betraktning av at Nikon har utstyrt D3200 med 24 megapiklser, er vi godt fornøyd med hva kameraet presterer. Det klarer seg langt bedre enn Sony A77 på samtlige ISO-verdier, selv om oppløsningen og størrelse på bildebrikke er den samme. Dette kan ha noe med at Sony har et halvgjennomtrengelig speil, noe som gjør at det blir et viss lystap på grunn av dette. For å kompensere for dette må bildebrikken forsterke signalet, som bidrar til mer støy. D3200 matcher langt på vei Canon 650D på høye ISO-verdier, selv om dette kameraet er utstyrt med 6 færre megapiklser.

Kameraet bommer litt når det kommer til fargegjengivelse, men gråtoner gjengir D3200 veldig godt. Den treffer også helt greit på hvitbalanse, men også her spiller overeksponeringen en viktig rolle. Det at kameraet overeksponerer så mye som det gjør har innvirkning på hvitbalansen og fargegjengivelsen, men alt i alt er dette godkjent fra vår side. Nikon D3200 har en bildekvalitet som på flere områder matcher langt dyrere kameramodeller, og det er tydelig at Nikon har gjort en god jobb med bildebrikken på dette kameraet.

På neste side kan du lese testens oppsummering og konklusjon.

Konklusjon

Da Nikon lanserte Nikon D40 høsten 2006 gjorde de en liten genistrek. Kameraet tok i utgangspunktet over for Nikon D50 som hadde blitt lansert og sluppet tidligere på året. De fjernet en god del av de mer avanserte egenskapene til D50, og senket prisen kraftig på D40. Kameraet ble en vanvittig salgsuksess, og var faktisk i salg til en stund etter at Nikon hadde lansert Nikon D3000. Nikons innstegsmodeller har helt siden den tiden hatt et godt rykte for å være dugelige kameraer, og Nikon D3200 er definitivt ikke et unntak fra dette.

D3200 ned Nikons GPS-modul i blitsskoen.
D3200 ned Nikons GPS-modul i blitsskoen.

Etter å ha testet D3200 en stund har vi blitt imponert over dette kameraet. Det er tydelig at Nikon vil vise at de ikke tar lett på disse modellene, og ikke har noen planer om å miste markedsandeler til noen av konkurrentene, hverken med eller uten speil. D3200 fremstår som et kamera som ønsker å treffe en veldig stor kundegruppe, og det klarer det egentlig ganske godt. Det er såpass rett frem og brukervennlig at selv en som ikke har brukt et så avansert kamera før vil kunne utvikle seg som fotograf, og vokse med kameraet.

På den andre siden fremstår det som avansert nok til å friste forbrukere som har brukt avanserte kompaktmodeller og vil ta steget opp. Kameraets LCD-skjerm kan vise både en grafisk visning som fungerer fint for de som er nybegynnere, men man kan raskt bytte til en litt mer avansert visning for de som kan litt mer. Kameraet har også en rekke smarte funksjoner som settes pris på, blant annet infrarøde mottakere både foran og bak kamera. Dette gjør at man kan bruke kameraet til å trigge Nikons eksterne blitser trådløst. En funksjon som manglet på forgjengeren. i tillegg har kameraet inngang for ekstern mikrofon, støtte for Nikons GPS-modul og Wifi-modul, og sistnevnte er det kun D3200 som kan bruke per i dag.

Nikon D3200 med Nikon AF-S Nikkor 50 mm f/1.4 G.
Nikon D3200 med Nikon AF-S Nikkor 50 mm f/1.4 G.Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

En av de tingene vi liker aller best, er faktisk størrelsen. Det er behagelig stort, og sklir ned i de fleste vesker. Det er også stort nok til at det føles behagelig å holde, og man får en kvalitetsfølelse selv om kameraet er lite. Det vil dessverre ikke appellere til alle, for har man store hender vil kameraet kanskje bli litt i minste laget. Det er heller ikke mulig å kjøpe et originalt batterigrep som gjør kameraet større, og de uoriginale man finner på nettet gir ikke full funksjonalitet. Så er man på jakt etter et større kamera bør man vurdere en annen modell. D3200 har ikke vridbar eller trykkfølsom skjerm, men det er heller ikke noe vi egentlig savner på dette kameraet.

Les også: TEST: Canon EOS 650D

De fleste som kjøper et speilreflekskamera vet at det i hovedsak styres av knapper og ikke menyvalg, som er mer vanlig på mindre avanserte modeller. Dette er også med å tydeliggjøre forskjellen på Nikon D3200 og Nikons speilløse alternativer i Nikons 1-serie. Disse modellene har et programhjul på baksiden av kameraet, men man må inn i selve menyen for å velge mellom de manuelle og automatiske programmene P, A, S, M.

Nå sitter ikke vi med planer over markedsstrategiene til Nikon, men mye tyder på at det er speilrefleksmodeller som fortsatt står i sentrum for kameraprodusenten. Nikon slapp en ny modell i 1-serien forrige uke og den nye modellen Nikon 1 J2 fremstår mer som en relativt beskjeden oppgradering av sin forgjenger, enn som et satsningsområde fra Nikons side. Når de i tillegg har gjort D3200 så godt er det ganske tydelig at Nikon ikke er interessert i å satse på et speilløst system som skal konkurrene mot sin egen innstegsmodell i forbrukerklassen blant speilrefleksmodeller. Det er gode nyheter for de som fortsatt sverger til speil og optisk søker, og dårlige nyheter for de som venter på at Nikon skal putte mer krutt under panseret og satse hardere på sine speilløse modeller. For å gjøre D3200 konkurransedyktig i et segment som stadig får flere konkurrenter i form av speilløse modeller må Nikon gi Nikon D3200 det lille ekstra. Og det har de langt på vei klart.

Vi fryktet at Nikons stunt med å utruste D3200 med 24 megapiklser var et salgsstunt som ville lokke kunder til å kjøpe kameraet, men vi er imponert over bildekvaliteten til kameraet. Det klarer seg langt bedre enn Sony A77 på detaljgjengivelse og støy, på samtlige ISO-verdier. Som nevnt har nok dette noe med at Sonys modell har et halvgjennomtrengelig speil som stjeler litt lys før det når bildebrikken, men vi synes uansett at forskjellen er ganske stor. Det er uansett ganske imponerende når man tar i betraktning at disse to modellene har samme bildebrikkestørrelse og megapiklser. Alt i alt er kameraets bildekvalitet veldig god, og matcher langt på vei langt dyrere modeller på enkelte punkter. Vi har testet kameraet med god optikk, og det bør man ha i bakhodet når man vurderer innkjøp av dette kameraet. Skal man utnytte det høye antall megapiklser bør man investere i et bedre objektiv enn kitobjektivet. Dette er et godt tips for alle speilrefleksmodeller, men er kanskje ekstra viktig på et kamera med så mange megapiklser som D3200. Fargegjengivelsen kunne ha vært litt bedre, men det er langt i fra dårlig. Kameraet overeksponerer også ganske mye som standard, noe som påvirker fargegjengivelsen, hvitbalansen og støy i bildet. Vil man ha en mer korrekt eksponering bør man derfor undereksponere litt.

Les også: TEST: Nikon D800

Men det er ikke alt vi synes er like bra på Nikon D3200, og vi ønsker oss en forbedring av menysystemet på neste versjon i D3000-serien. Det går greit når man har blitt litt kjent med kameraet og forstår hvordan menyen er bygget opp, men vi har flere ganger grublet lenge for å finne frem til riktig innstilling eller funksjon. Kameraets hjelpefunksjon med et spørsmålstegn som gir brukeren ekstrainformasjon om innstillingene fungerer godt, men det hjelper litt lite når man ikke finner frem til riktig innstilling fordi menyen er uoversiktlig. Når man får ting i fingrene og forstår hurtigmenyen kan man raskt finne frem, men dette tar en stund. Har man brukt et Nikon-kamera fra før er man mest sannsynlig godt kjent med menyen, men dette er et kamera myntet på de som ikke kan bruke kameraets mer avanserte funksjoner. Her kan Nikon lære av for eksempel Samsung, som har en enkel og oversiktlig meny som fungerer godt både for nybegynnere og viderekommende hobbyfotografer.

En annen ting som rett og slett ikke imponerte oss, var kameraet i bruk med den trådløse WiFi-senderen. Skal denne virkelig bli nyttig, må Nikon implementere flere funksjoner og gjøre selve applikasjonen bedre. Slik den er i dag fungerer den knapt nok til å ta selvportettbilder, og når man tenker over hva slags muligheter man har med en WiFi-sender skuffer Nikon litt på dette punktet. Når det er sagt er dette ekstrautstyr som må kjøpes ved siden av, og dermed tar vi ikke med denne modulen i selve vurderingen av kameraet. Vi bare nevner at man kanskje ikke bør velge akkurat denne modellen om det er et trådløst kamera som kan koble seg til nettverk som frister.

Alt i alt fremstår D3200 som et relativt komplett nybegynnerkamera. For en bruker som ikke kan noen ting fra før er kameraets GUIDE-program enkelt og brukervennlig, og kan hjelpe deg å forstå hvordan et kamera fungerer. Når man har kommet litt forbi dette stadiet er det fortsatt mulig å vokse med kameraet, og det har funksjoner og muligheter som en litt viderekommende fotograf vil sette pris på. Det fremstår som et av de beste kameraene i innstegsklassen, og det er tydelig at Nikon prioriterer denne serien. I en klasse som stadig blir utfordet av speilløse konkurrenter må man ha det lille ekstra, og vi synes Nikon D3200 har nok av disse kvaliteten til at vi velger å gi det en anbefaling. Dette er et kamera som vil gi deg fotoglede i lang tid.

Fysisk:


Praktisk bruk:


Bildekvalitet:


Valuta for pengene

Nikons speilrefleksmodeller er kjent for å ikke falle så mye i pris. Nikon D3200 har en pris på rundt 4500 kroner i vår prisguide, noe som er omtrent 1500 kroner mer enn hva man må betale for forgjengeren Nikon D3100 per dags dato. Til gjengjeld får man et kamera som er bedre utstyrt, har flere funksjoner og en del høyere oppløsning som gir litt bedre bildekvalitet. I tillegg er kameraet bedre å holde med et forbedret grep, men antall bilder per ladning har gått ned. Hva man trenger og foretrekker blir veldig individuelt, men man kan vokse litt mer med D3200 enn hva man kan med D3100. Det finnes også en rekke gode alternativer i samme prissegment som dagens testmodell, men prismessig synes vi at man får mye kamera for prisen til D3200 i dag. Har man litt is i magen og tid til å vente kan det godt hende at man kan gjøre et godt kjøp rundt juletider da kameraer og fotoutstyr som regel er på tilbud. Har man lyst på kamera nå er ikke D3200 et dårlig kjøp til 4500 kroner. Spørsmålet er heller om man vil ha et kamera med eller uten speil. De speilløse konkurrentene er kanskje de aller største utfordrerne til D3200, og ikke nødvendigvis Nikons egne speilløse modeller. Er man på jakt etter et lite speilrefleks med god bildekvalitet er Nikon D3200 definitivt et godt valg.


Styrker og svakheter

 
  God byggekvalitet og ergonomi
  Litt mindre relativ søkerforstørrelse i forhold til forgjengeren
 
  God bildekvalitet
  Litt dårlig på farger og hvitbalanse
 
Mulighet for ekstern mikrofon, GPS-modul og WiFi-modul
  Mangler hodetelefoninngang
 
  Flere forbedringer i forhold til D3100
  Litt dårligere batterikapasitet enn D3100
 
  God brukervennlighet
  ... men litt uoversiktlig menysystem

Passer for:

  • Brukere som kjøper sitt første speilreflekskamera.
  • Brukere som ønsker seg et lite og nett speilreflekskamera.
  • Brukere som vil ha et kamera som kan styre eksterne blitser.
  • Brukere som primært fotograferer i JPEG, men som også vil redigere bildene sine i RAW.

Passer ikke for:

  • Brukere som vil ha et stort kamerahus.
  • Brukere som har behov for avanserte speilrefleksfunksjoner.
  • Brukere som trenger rask autofokus og høy skuddtakt.
  • Brukere som trenger god batterikapasitet.

Nikon D3200 med Nikon AF-S DX Nikkor 18-300mm f/3.5-5.6G ED VR.
Nikon D3200 med Nikon AF-S DX Nikkor 18-300mm f/3.5-5.6G ED VR.Foto: Eivind Hauger, Akam.no

Alternativer

I akkurat denne klassen og i dette prissegmentet finnes det en rekke alternativer til Nikon D3200. Under har vi listet opp et lite utvalg av modeller som kan være av interesse om man er på jakt etter et alternativ:

  • Nikon D3100: Forgjengeren, som på utsiden ser nesten identisk ut. På innsiden er det imidlertid en del forskjeller, men det er i hovedsak bildebrikken som utpeker seg som veldig forskjellig. D3100 har en bildebrikke på 14,2 megapiklser, mot 24 i D3200. Prismessig nesten 1500 kroner billigere enn D3200 gjør dette kameraet til en sterk konkurrent.
  • Canon EOS 1100D: Fremstår mer som en konkurrent til D3100 enn til D3200. Kameraet begynner å bli gammelt, og har en del spesifikasjoner som gjør at det ikke matcher D3200. Har bedre batterikapasitet, men lavere oppløsning og størrelse på LCD-skjerm. Koster omtrent 1500 kroner mindre.
  • Canon EOS 650D: 650D er Canons nyeste modell i forbrukerklassen, og klarte seg veldig bra i vår test forrige uke. Er litt større enn D3200, og har blant annet innebygd stereomikron og vridbar, trykkfølsom skjerm. Ligger egentlig segmentmessig i samme klasse som D3200 sin storebror D5100. Koster omtrent 1500 kroner mer.
  • Samsung NX200: Samsungs speilløse NX200 er en god konkurrent til Nikon D3200. Det er litt mindre og koster omtrent 500 kroner mer, men har en høyoppløselig APS-C bildebrikke som gir veldig god bildekvalitet. Et alternativ som er aktuelt om man ikke er på jakt etter et speilrefleks, eller for en bruker som er opptatt av størrelsen på kameraet.
  • Panasonic G5: Panasonic G5 har en litt mindre bildebrikke og elektronisk søker, men er i tillegg også fysisk litt mindre. Kameraet har en vridbar skjerm som i tillegg er trykkfølsom. Koster rundt 1000 kroner mer enn dagens testmodell. Det fremstår som et godt alternativ om man heller vil ha et lite kamera med elektronisk, innebygd søker.
  • Pentax K-5: Neste måned runder kameraet 2 år, men Pentax K-5 er fortsatt et godt kamera. Da det ble lansert mente Pentax at kameraet var tilnærmet perfekt, og kameraet har spesifikasjoner som ikke står tilbake for mer moderne modeller. Prismessig koster kamera rundt 6000 kroner, eller omtrent 1500 kroner mer enn Nikon D3200.
  • Sony A37: Sony A37 ble lansert i juni, og er Sonys billigste og minste speilrefleksmodell. Er utsyrt med en bildebrikke på 16 megapiklser, har halvgjennomtrengelig speil og en elektronisk søker. Ligger prismessig omtrent akkurat likt som Nikon D3200.

Som nevnt er dette bare et knippe kameraer i en klasse som er veldig stor. Er man på jakt etter flere alternativer kan man ta seg en tur i vår prisguide, som kan brukes for å finne flere alternativer til dagens testmodell.

Les også: SNIKTITT: NIKKOR AF-S DX 18 - 300 mm f/3.5-5.6G ED VR

Nikon D3200

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen