Test

New Young Pony Club ? Fantastic Playroom

Det lukter litt for mye mote av NYPC. Foto: Kane Skennar
Det lukter litt for mye mote av NYPC. Foto: Kane Skennar

Menneskene bak New Young Pony Club er sangerinnen Tahita Bulmer, gitarist Andy Spence, keyboardist Lou Hayter, bassist Igor Volk og trommeslager Sarah Jones. Det britiske bandet har hatt en ganske formidabel debut, som inkluderer turnering med Lilly Allen og NMEs Indie Rave Tour, og opptreden på vår egen Øya-festival. De har dumpet rett inn i en enorm trendbølge (sikkert ikke bare tilfeldig) som omfavner store poptendenser fra tidlig åttitall. Det er dermed ikke sagt at man kan avskrive New Young Pony Club som enda et nytt trendband, selv om det kan være meget fristende.

Dansbar retropop

Den kontemporære higen etter alt som kan innledes med "retro-" har brakt oss nye varianter av rave, disco, new wave og indie. Band som LCD Soundsystem, Talking Heads og Blondie har fått en ny, hip lytterskare. Det skal litt til å skille seg ut i det etterhvert enorme utvalget av åttitalls retropop, og NYPCs middel for å høres er måten melodilinjene pares med særdeles dansbare rytmer. Det hele kan gjerne kalles funky, men funky i en ny og liksomsmart innpakning.

Den skal de ha; NYPC viser hvordan man skal ha det gøy med musikk, og de formidler, direkte eller indirekte, gledens betydningsfulle rolle i komposisjonen og fremføringen av låter uavhengig av sjanger. Likevel; bandets musikalske retning kan best beskrives som glad, dansbar popmusikk, med en snert av noe kjølig. Tankene flyr mot Ladytron og, mystisk nok, Nelly Furtado, uten at disse kan sammenlignes på noe seriøst vis. Tekstmessig opereres det med vers på rim, noe som aldri i seg selv imponerer, og kraftige hentydninger til sex, uten at dette heller gjør susen.

Repeterende ideer

Retro er kult det, men her er det litt mye salgseffekt.
Retro er kult det, men her er det litt mye salgseffekt.

Første halvdel av "Fantastic Playroom" er soleklart albumets beste, og frontes av hitsingelen "Ice Cream". Her presenteres man for noe friskt og freidig; egenskaper som dessverre synker drastisk desto lenger ut i platen man kommer. I de verste tilfellene bikker låtene over i noe ufattelig irriterende, særlig gjelder dette for "Grey", en ekstremt kjedelig (og kledelig) affære hvor mantraet er at grått ikke er favorittfargen, og "F.A.N." som mest av alt høres ut som en dårlig idé på evig repeat.

Problemet med utgivelser som denne er at man vanskelig kommer utenom døgnflue-aspektet ved det hele; som lytter sitter man igjen med et inntrykk av et band som frir til markedet per dags dato, og nettopp derfor er det problematisk å forestille seg at New Young Pony Club er et band folk vil huske om tre år. "Fantastic Playroom" kunne vært en god idé, men resultatet er for platt, for kjedelig, til å virkelig fenge, til tross for fengende partier og et lynne som oser av optimistisk overskudd.

Konklusjon

New Young Pony Club vil glede mange mennesker på tampen av sommeren 2007, men sannsynligheten for at de erstattes av et enda kulere band neste år, er stor. Sjansen for at den dansbare retropopen vil forbli en god lytteropplevelse over tid er forsvinnende liten, og på grunnlag av dette anbefales "Fantastic Playroom" først og fremst til de som liker å bytte ut platesamlingen med korte, jevne mellomrom.

New Young Pony Club Fantastic Playroom   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen