Test

Neil Gaiman - Aldristeds

Damen Door viser vei til London Neden, med flotte tegninger og farger signert Glenn Fabry.

Neil Gaiman er en legende innen serieromansjangeren. Med meritter som "Sandman" og "Stardust" i sekken, er det ikke rart det knytter seg visse forventninger til denne adapsjonen av romanen "Neverwhere", som på norsk har fått tittelen "Aldristeds". Og når Glenn Fabry, som tegnet "Hellblazer", får herje nærmest fritt med fargestiftene sine, da lover det godt. Men til tross for skapernes tidligere meritter, må verket vurderes for seg selv.

Fortapt pyse

Richard Mayhew er en høyst ordinær og dørgende kjedelig ung mann. Han bor i London, er supertøffel for tidenes mest dominerende kvinnemenneske og har en helt vanlig jobb hvor han sitter i en boks og jobber overtid støtt og stadig. Han er med andre ord et ypperlig utgangspunkt for en superhelt, superskurk eller evt. en antihelt. En dag, på vei til en forretningsmiddag med forlovedens sjef, hender det derimot noe ikke fullt så vanlig. En ung, merkelig kledd dame ligger hardt skadd på fortauet. Richard stopper for å hjelpe, og mens forloveden forsøker å dra han med videre tar han endelig et selvstendig valg: han velger å hjelpe kvinnen.

Det viser seg at den hardt skadde damen heter Door. Hun kommer fra London Neden, en fabelaktig storby skjult like under føttene til Londons beboere. Dypt under brostenene hersker andre lover og andre skapninger, og Richard blir dratt inn i det hele av Door, som trenger hans hjelp. Men når oppdraget er utført, og Richard vender tilbake til London Oven, er det ingen som husker ham lenger. Pulten hans på jobben blir pakket vekk. Jess, forloveden, overser han fullstendig. Og leiligheten hans blir leid ut til noen andre. Richard er rett og slett eliminert fra den verdenen han kjente.

Klønete fortellerperspektiv

"Aldristeds" er som nevnt basert på en bok av Neil Gaiman, men det nytter ikke å bare tegne på et bokmanus for å lage en god tegneserieroman. Derfor har Mike Carey, mannen bak "Hellblazer" og utallige "X-Men"-striper, blitt engasjert for å brekke om boka til tegneserieformatet, eller adaptere som det heter så fint. I et fyldig forord legger han ut om denne prosessen, og forklarer også enkelte valgene han har måttet ta i prosessen.

I forordet forklarer Carey hvorfor han har valgt å la Richard være fortelleren fremfor å ha en allvitende tredjepersonsforteller. Men et stykke ut i boken figurerer da vitterligen en allvitende tredjepersonsforteller, og det etter at Richard har figurert som forteller en stund. Hvis du gjør et poeng ut av å ikke bruke en tredjepersonsforteller, burde du gjennomføre det, så fortellerperspektivet er det samme hele veien.

Richard Mayhew blir glemt av folkene i London Oven, bare en av de mange samfunnskritiske elementene serieskaperne har i
Richard Mayhew blir glemt av folkene i London Oven, bare et av de mange samfunnskritiske elementene serieskaperne har i "Aldristeds".

En annen stor innvending er de plutselige sceneskiftene. Mot slutten av boka skjer det tidvis skifter hver tredje side. Dette er kanskje ment som en pådriver, litt fart for å drive historien fremover, men når historien er så etablert allerede blir det hele bare distraherende. Det trengs rett og slett ikke i en så god historie. I tillegg er det lov å være litt usikker på oversettelsen. Noen steder er dialogen stiv og veldig skriftlig. Og tvetydigheten i tittelen ”Neverwhere”, om enn aldri så utydelig, forsvinner også i den norske oversettelsen. Men det er forståelig at en såpass kompleks historie mister noe av sitt spenn når den skal tilpasses det norske språk.

Et gjennomarbeidet univers

London Neden er et merkelig sted. Og hadde det ikke vært for den gjennomtenkte historien, og den utsøkte jobben Glenn Fabry har gjort med karakterene, ville det vært et svært lite troverdig sted. Mannen har fantasi! Dessuten er han et fantom på ansikter. Det er sjelden man ser så uttrykksfulle ansikter i denne sjangeren. Ansiktene har dessuten fått svært så lekre omgivelser å boltre seg i. Det er mørkt og det er dystert der de utstøtte oppholder seg.

Uten å begi seg utpå en dypere analyse av denne tegneserieromanen er det verdt å påpeke at samfunnskommentaren ligger og dypper i overflaten hele boka i gjennom. Slett ikke uvanlig, men her er det gjort subtilt, men likevel tydelig, og Gaiman & Co holder seg på det svake, men ærlige parti.

Konklusjon

"Aldristeds" er fornøyelig lesning, og med mindre du bare stormer gjennom historien er dette timevis med godstolmat. Tegninger, farger, figurer, små detaljer – det er mye å ta inn. Hadde det ikke vært for et noe ukonsekvent fortellerperspektiv og de tidvis rotete sceneskiftene hadde dette vært en utsøkt adapsjon. Fansen bøyer seg nok i støvet uansett, men vi andre kan også glede oss til en blodig, men fascinerende kosestund.

Egmont Serieforlaget AS Aldristeds   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen