Guide
Deep Color: Muliggjør større fargedybder (Illustrasjonsbilde: Audiovisuelt.no)

Når fargene blir flere

Lyd- og bildebransjen er preget av mange forkortelser og teknologier som det ikke bare er enkelt å holde seg oppdatert på. Vi har tidligere tatt for oss LED LCD, og denne gangen kikker vi nærmere på en annen teknologi relatert til TV-er og annet utstyr – Deep Color.

Teknologien i bunn

Alle TV-skjermer, enten de er av typen LCD eller plasma, består av et stor antall piksler. På en skjerm som støtter full HD er det snakk om over to millioner piksler – nærmere bestemt 1920 piksler horisontalt og 1080 piksler vertikalt.

Hver av disse pikslene er bygget opp av tre subpiksler – rød, grønn og blå (RGB). For at pikslene på TV-en skal produsere en bestemt farge, må hver av disse tre subpikslene levere den rette fargeintensiteten.

Hvor mange nivåer av intensitet hver subpiksel er i stand til å vise, bestemmes av bit-dyben til hver subpiksel. Det vanlige er 8-bit dybde, som betyr at hver subpiksel kan vise 256 (2^8) ulike nivåer. Det betyr igjen at hver piksel kan gjengi 16,7 millioner (256^3) ulike nivåer av farger – også kjent som 24-bit fargedybde.

24-bit fargedybde, eller 8-bit per subpiksel, er den vanlige standarden og omtales også som "True Color". Alt over dette – altså større fargedybder enn 24-bit/8-bit per subpiksel, omtales som "Deep Color".

Flere mulige fargekombinasjoner

Deep Color-begrepet omfatter fargedybder på 30-, 36- og 48-bit, med subpiklser med bit-dybder på henholdsvis 10, 12 og 16. Forskjellen mellom subpiksler på 8-bit og 10-bit høres kanskje ikke stor ut, men i praksis muliggjør sistnevnte mer enn én milliard ulike fargekombinasjoner: (2^10)^3 = 1 073 741 824.

Med andre ord gir disse to ekstra bit-ene pr subpiksel en mulig fargedybde, eller fargespekter om du vil, som er hele 64 ganger større enn ved 8-bit subpiksler. Skjermer med 12-bit og 16-bit subpiksler gir mulighet for henholdsvis 68,7 milliarder og 281,5 billioner farger.

Krever nødvendig støtte

En overgang til Deep Color krever at utstyret har den nødvendige støtten. Og det holder ikke at bare TV-en støtter teknologien, også signalkildene og bindeleddene i mellom må ha støtten på plass. Flere nye TV-modeller kommer nå med slik støtte. Den nyeste HDMI-revisjonen, 1.3, inkluderer også støtte for Deep Color.

PC-er og spillkonsoller som Playstation 3 Slim, skaper på en måte sine egne "fargeunivers" og støtter teknologien allerede (dog avhengig av skjermkortet som benyttes i PC-en). Mange mener at det er nettopp spillsegmentet som har størst potensiale for å dra nytte av Deep Color.

x.v.Color (xvYCC)

  • x.v.Color er ey fargerom for bruk innen videoelektronikk
  • Støtter 1,8 ganger så mange farger som sRGB-standarden
  • For å si det enkelt: Rødt blir rødere med x.v.Color
  • Godkjent som internasjonal standard i oktober 2005 (IEC 61966-2-4)
  • Del av HDMI 1.3c-spesifikasjonen

Det finnes også videokameraer som kan utnytte Deep Color, ved at de støtter et utvidet fargerom som x.v.Color. Det betinger støtte for AVCHD-formatet og at lagringen gjøres på minnekort eller harddisk. Et eksempel på et slikt kamera er Canon Legria HF200.

Imidlertid inkluderer verken Blu-ray- eller DVD-standardene støtte for Deep Color – 24-bit fargedybde er det maksimale. Det er uvisst om Blu-ray-filmer noensinne få støtte for mer enn 24-bit farger.

Kanskje vil filmstudioene få opp øynene for teknologien og mastre filmene på nytt med større fargedybde. Men det skal trolig mye til – for en Blu-ray-plate med f.eks. 30-bit fargedybde vil ikke kunne spilles av i dagens Blu-ray-spillere.

Sånn sett understreker dette også en av utfordringene i den digitale verdenen. Joda, utviklingen går fremover, men mulighetene kan ikke bare umiddelbart tas i bruk, for da ødelegger man bakoverkompatibiliteten.

Hva er egentlig vitsen?

Jo flere farger en skjerm kan vise, jo mer realistisk blir bildet. Et større utvalg av farger betyr at overgangen mellom de ulike fargene blir glattere og bildet oppleves som mest mulig naturtro. Iallfall i teorien.

I praksis er det slik at øynene våre kun kan skille mellom et begrenset antall farger. De fleste av oss kan kun skille mellom et sted mellom 1 og 10 millioner ulike fargenyanser. To-tre prosent av den kvinnelige befolkningen kan klare å se 100 millioner fargenyanser.

Det er ikke dermed sagt at Deep Color ikke har noe for seg en gang i fremtiden, men foreløpig skal det som vi skjønner svært mye for at du kan utnytte teknologien til noe som helst.

Vi applauderer den tekniske utviklingen, for all del, men inntil videre fremstår Deep Color mest av alt som verdifullt for PR-avdelingene. Det er definitivt ikke noe magisk vidundermiddel som du bør sluke rått.

(Kilder: Hometheatermag, Ecoustics, Presentationtek, Wikipedia, Ultimateavmag, Edepot, AVS Forum)

 

Kommentarer (14)

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen