Nå kommer lesebrettene for fullt

Vi har allerede sett på det at de nye, små surfeorienterte tablet-PCene, de såkalte smartbooks eller nettbrett kommer til å bli ett av fokusområdene i 2010.

Men det er i tillegg en annen, beslektet produktgruppe som også ser ut til å virkelig blomstre opp i år - de såkalte lesebrettene. Her er det forresten også en viss navneforvirring, for andre ord som e-bokleser, leseplate og e-leser er brukt i tillegg. Men enn så lenge ser det ut til at benevnelsen lesebrett er mest utbredt.

På den andre siden av dammen var lesebrett faktisk en av de store julegavesuksessene nå nettopp, mens det her i Europa har vært stor forvirring angående de forskjellige brettene, konkurrerende formater, kopibeskyttelser og moms. I denne artikkelen skal vi forsøke gjøre deg litt klokere.



Hvorfor lesebrett?
Det er flere fordeler ved å bruke et lesebrett i stedet for å dra med seg en vanlig bok. For det første tar jo ikke en et lesebrett kun EN bok - du kan ha hundrevis av bøker på brettet, og bytte dem ut med nye når du vil. Å alltid ha et leksikon eller ordbok i bakhånd kan også være veldig praktisk.

Husk også at disse lesebrettene ikke kun er for bøker - dokumenter som Word- og PDF-filer, magasiner, aviser og blogger kan også gjøre seg bra på en slik sak. Dessuten kan lesebrett hjelpe deg som ikke har så alt for bra syn ved at du kan velge flere tekststørrelser, og noen lesebrett kan sågar lese teksten høyt. Det blir selvsagt ikke like elegant som en lydbok, men kan være smart når du skal "lese" til eksamen. Avhengig av modell vil også noen lesebrett la deg klippe ut innhold eller til og med legge til kommentarer.

Som med vanlige datamaskiner kommer lesebrett i forskjellige størrelser. Lesebrett med touch-teknologi finnes også. Noen modeller har i tillegg trådløs teknologi som Wi-Fi og sågar 3G (som Kindle), som i praksis gjør at du kan kjøpe og laste ned bøker, blader og magasiner så å si hvor enn du er - du trenger da ikke engang en datamaskin å overføre bøkene fra. Abonnementstjenester kan til og med sørge for at favorittavisen din blir lastet ned til deg automatisk.

Men bare gull og gøy er det ikke ennå, i det minste ikke her på berget. Norskspråklig innhold er enn så lenge sterkt begrenset, og selv om de nye lesebrettene er både lette og nette er det en grense for hva de tåler av fall og støt. Prisen er dessuten relativt stiv, så dette er ikke noe du vil miste i gulvet. Og så har vi dette med kopibeskyttelse da - e-bøker kan du ikke fritt selge dem videre. Mangelen på papir betyr også at at lukten av ny bok utgår og eventuell bokbrenning blir et problem. Men du sparer i det minste litt skog, og digital distribusjon er heller ikke dumt for miljøet.



Lesebrett vs nettbrett
Lesebrett er som nevnt beslektet med nettbrett, og de to ligner ved første øyekast på hverandre, men det er på ingen måte det samme produktet. La oss si det blir litt som en sykkel mot en motorsykkel, der lesebrettet er sykkelen. Men samtidig går utviklingen her såpass fort at de nyere og mer avanserte lesebrettene er mer som mopeder, og fremover vil nok mer og mer tilleggsfunksjonalitet bringe de to produktene nærmere hverandre. Enn så lenge er det likevel ett viktig område de skiller seg fra hverandre på, og det er skjermteknologien som brukes.

De aller fleste skjermer i dag bruker en eller annen form for LCD-teknologi - din TV, mobil, GPS og bærbare PC har alle bakgrunnsbelyste LCD-skjermer. Lesebrett bruker på sin side noe som kalles eletronisk papir eller e-papir, som reflekterer lys på samme måte som vanlig papir. Skjermteknologien er altså lagd for å imitere blekk på papir, og elektronisk papir kan dessuten holde bildet uten å bruke strøm. Dette betyr ikke bare langt bedre batterilevetid i forhold til hva man ville fått med en LCD-skjerm, men også et bilde som stresser øynene mindre da en LCD-skjerm tross alt flimrer (om enn nesten umerkelig) på grunn av oppfriskningsraten.



Dette betyr på ingen måte at elektronisk papir er overlegent et LCD-panel - enn så lenge er fargegjengivelsen så som så (faktisk kan de fleste lesebrett kun gjengi gråtoner), og for noe annet enn statisk tekst blir det for mye etterslep. Teknologien som brukes i disse skjermene er også patentert, noe som bidrar til å gjøre lesebrettene relativt dyre.

Foruten dette er selvsagt bruksområdene for nettbrett og et lesebrett vidt forskjellige. Lesebrettet er for lesing, mens et nettbrett (som navnet henspiller på), i hovedsak er ment for e-post, surfing og sosiale medier. Å ha dette klart adskilt er en stor fordel hvis du ikke klarer å konsentrere deg om særpensumet i nynorsk når Messenger og Facebook bare er et lite tastetrykk unna.

Format- og lesebrettkaos
Som så ofte skjer når en ny teknologi skal på banen er det ikke bare forskjellige produsenter som kommer med forskjellige produkter, men vi får også flere formater som skal konkurrere mot hverandre. Så har vi derfor fått en del forskjellig å forholde oss til på den fronten, i alt fra åpne standarder som ren tekst, HTML, PostScript, PDF og Mobipocket, til proprietære formater som Kindle, eReader, Broadband eBook og Tome Raider. Og typisk nok har har visse formater blitt knyttet opp mot spesielle lesebrett.

Å kunne lese flere formattyper av enkle bilder og ren tekst - som jo bøker, magasiner og aviser består av - er egentlig en smal sak for maskinvaren som sitter i dagens lesebrett, akkurat som en vanlig datamaskin kan vise alt fra jpeg-bilder og nettsider til Word-dokumenter og PDF-filer. Nøyaktig hvilke formater et gitt lesebrett støtter kommer hovedsaklig an på programvaren den kommer med.



Som bildet er akkurat nå er det ganske enkelt ikke ETT lesebrett som støtter alle formatene, og noen av formatene er svært tett knyttet mot en spesielle brett. Kremeksempelet her er nettbutikken Amazon sitt eget Kindle-format, som i beste Apple-stil kun kan leses på deres eget Kindle lesebrett. På samme måte er eReader-formatet bundet til Barnes & Noble (en annen stor bokhandel) sin Nook, og Broadband eBook-formatet er knyttet opp mot Sonys lesebrett.

To standarder i Norge...
Her på berget er det Den norske Bokdatabasen som skal distribuere brorparten av norske e-bøker gjennom en løsning de kaller DDS (Den Digitale Distribusjonssentralen). Merk at dette ikke er noen nettbutikk, det er mer å se på som en kanal som skal sørge for at e-bøkene som blir solgt fremover er av en felles standard.

DDS har bestemt at norske e-bøker skal komme i formatene EPUB og PDF, hvorav førstnevnte i størst grad er tilpasset bruk med forskjellig skjerm- og skriftstørrelse. Regn altså med at EPUB blir brukt på de aller fleste bøker med ingen eller få bilder. Når det gjelder kompatibilitet med forskjellige lesebrett støttes disse formatene av de aller fleste (en fin oversikt har du her), men merk at EPUB ikke kan leses med den mye omtalte Amazon Kindle. Et annet produkt som ikke kan brukes med EPUB er iRex iLiad, et lesebrett som i en god stund var tilgjengelig i Norge gjennom Digitalbok.no.



Men egentlig MÅ du heller ikke ha et lesebrett for å kunne lese e-bøker. For de aller fleste vanlige operativsystemer finnes det lesere - Windows, Mac OS X, Linux, Android, iPhone OS, Windows Mobile, BlackBerry OS og Symbian. Så det er altså ikke noe i veien for å lese på datamaskinen eller mobilen heller.

...pluss DRM
Når det gjelder å legge inn DRM (Digital Rights Management, altså kopi- eller opphavsrettighetsbeskyttelse) er dette opp til hvert enkelt forlag for hver enkelt bok. Videre finnes det to typer DRM - teknisk og sosial. Sistnevnte er også kjent som et "vannmerke" (som kan være synlig eller ikke synlig for vanlige brukere), og fungerer slik at en e-bok er merket med hvem som opprinnelig har kjøpt den. Dette gir ingen faktiske sperrer mot kopiering, men er mer å tenke på som en psykologisk sperre ettersom en eventuell "lekkasje" skal kunne spores.

Så langt, så godt. Men når vi nå hiver teknisk DRM inn i bildet knotes det til. For det første trenger du da en datamaskin med Adobe Digital Editions (ADE), som kun finnes for Windows og Mac OS. Du kan da bruke dette programmet til å lese og administrere dine e-bøker, men ønsker du å overføre noe med teknisk DRM til en annen enhet kreves det at denne støtter kryptering med Adobe Content Server 4. Lista over enheter som gjør det har du her.

Kopibeskyttede e-bøker skal kunne overføres til opptil 6 ulike lesebrett og 6 datamaskiner (12 enheter til sammen). I tillegg skal man hvert kalenderår få en ny autorisasjon.



Norsk lansering i mars - verd å vente på
Som nevnt er det slik med nye teknologier at det er litt knuffing og kaos i starten - de forskjellige aktørene ønsker jo å posisjonere seg så godt som mulig med hensyn til best mulig inntjening. Problemet med forskjellige formater og lesebrett er trolig noe som kommer til å "gå seg til" etter en stund, for hva et lesebrett kan og ikke kan lese er jo i stor grad er avhengig av programvaren, ikke maskinvaren. Så dersom ikke originalutviklerne etter hvert selv åpner for de mest populære formatene, vet vi godt at det finnes brukere som gjerne tar jobben i egne hender. Disse har som regel ikke noe særlig til overs for DRM heller.

I tillegg summer ryktebørsen høyere enn på lenge om at Apple selv skal slippe en iTablet/iSlate/iPad selv om, let's face it, det har vært summet om noe sånt i ganske mange år allerede. Som en konkurrent til haugen med kommende nettbrett kunne det vært gøy, men med mindre Apple i så fall kommer på banen med en helt ny skjermteknologi (eller en toskjerms-sak) vil det ikke bli noen "Kindle killer". Som nevnt er ikke en vanlig LCD-skjerm like god for ren lesing - og da tenker vi både på batterilevetid og for øynene.

En stor norsk felleslansering av e-bøker skal etter planen skje den 16. mars, og i perioden før (og etter) dette vil vi bli presentert for flere nye lesebrett, ikke minst på CES-messen som starter for fullt i dag. Så hvis du hovedsaklig er interessert i norske e-bøker anbefaler vi deg tt å vente med kjøp så lenge som mulig - da blir det flere modeller å velge mellom (som igjen betyr litt lavere pris).

I mellomtiden kan du låne vanlige bøker på biblioteket. Og det helt gratis.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen