Mye har skjedd på 10 år.
Mye har skjedd på 10 år. (Bilde: Montasje, Apple/Tek.no)

I morgen blir iOS nytt – slik har det utviklet seg

Første iPhone støttet ikke apper i det hele tatt.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Apple var ikke alltid den pengebingen selskapet er i dag, og det måtte et ganske håpløst forsøk sammen med Motorola til før de skjønte seg på telefoner. Men etter bittelitt øvelse var Steve Jobs klar til å presentere iPhone for verden. Få forutså at de skulle lage hakkemat av konkurrentene på så kort tid som de gjorde.

Selve presentasjonen, eller keynoten hvis du vil, er for lengst blitt en del av moderne teknologihistorie, og kan for eksempel ses på Youtube. Men selv om iPhone skulle ta markedet og lynraskt vippe sterke konkurrenter som BlackBerry og Nokia av sine respektive pinner var ikke alt som det er i dag. Ett av iPhones sterkeste kort måtte de tidlige brukerne vente lenge. Appstøtte var nemlig noe sjefen sjøl ikke ville ha i det som den gang het iPhone OS.

Ville ha nettleser-«apper»

Slik så hjemskjermen ut på den aller første iPhonen.
Slik så hjemskjermen ut på den aller første iPhonen.

Det tok noen måneder fra lansering til iPhone fikk appstøtte. For en del år siden meldte 9to5mac om at Steve Jobs i utgangspunktet hadde ønsket at utviklere skulle lage nettapplikasjoner for telefonen. Påstandene dukket opp i en biografi i 2011. Argumentet var at siden nettleseren i iPhone støttet standardene så godt, kunne nettapplikasjoner integreres side om side med vanlige iPhone-applikasjoner, uten at brukeren merket forskjell.

I dag vet vi at det ikke fullt ut var tilfelle den gang. Hvorvidt det er sant i dag er også usikkert, men det er stadig analytikere og eksperter ute med påstander om at den fullverdige appen er død, til fordel for nye og fjongere løsninger rett i nettleseren. Samtidig har også mulighetene for fullverdige apper økt i takt med nye og raskere løsninger for å utnytte maskinvaren i telefonene direkte.

Uansett er det slik at App Store med årene har blitt en av Apples store pengemaskiner, og en viktig del av grunnen til at man gjerne holder seg til iPhone om man har vært i økosystemet noen år.

Det er tidkrevende og dyrt å bytte ut bøttevis av apper man har samlet opp og betalt for over tid. Og i en del tilfeller er ikke appene tilgjengelige på andre plattformer. Det skal sies at så godt som alle større apper finnes både på Android og på iOS, og i de få tilfellene de ikke gjør det finnes det nesten alltid gode erstatninger.

Tok raskt knekken på konkurrentene

Selv om appene ikke var på plass i første generasjon iPhone og iOS, var det noe annet som alt var der; en brukeropplevelse hinsides alle andre telefoner på markedet.

Applikasjonsbutikken viste seg å bli en enorm suksess for Apple.
Applikasjonsbutikken viste seg å bli en enorm suksess for Apple.

Apple-uvennlige tunger vil hevde, og ha rett i, at mulighetene ikke var like gode. I de dager var det spesielt Windows Mobile eller Windows CE som sto for de virkelige mulighetene. De hadde et funksjonsnivå og styringsverktøy tett opp mot det man fikk på vanlige PC-er, men en brukervennlighet som gjorde løsningen til dels forhatt.

Relativt få som ikke strengt behøvde det, eller fikk telefoner tildelt fra jobb, hadde Windows-mobiler. Og mange av de som hadde det hadde sin egen mobil ved siden av som de fikk til å bruke. Både Nokias og BlackBerrys smarttelefoner hadde også vesentlig større muligheter enn iPhone og iOS hadde. Apputvalget for Symbian-telefonene fra Nokia var i utgangspunktet ganske digert, med ur-appbutikken Handango som en viktig kilde til innhold.

Men Nokia gikk fra paradis videre til aske og ild etter å ha sluppet en av sine mest bejublede modeller noensinne, N95, til å se iPhone løpe fra den også på ren brukervennlighet.

Mye raskere og enklere

iPhone 3G var den første Apple-mobilen som kom i salg i Norge.
iPhone 3G var den første Apple-mobilen som kom i salg i Norge.

Berøringsskjerm i det hele tatt var nytt for mange, og de få som kjente det var ikke vant til umiddelbar respons. Et sveip på skjermen med en Windows-telefon medførte som regel litt venting - før innholdet på skjermen endelig beveget seg et halvt til to sekunder senere. Ikke akkurat det man ville kalt responsivt.

Da var første iPhone og første iPhone OS det motsatte. Skjerminnholdet fulgte fingeren mens man sveipet, og alt fra innstillingsmeny til enkeltfunksjoner var selvforklarende og intuitive. Men selv om folk gikk mann av huse for å kjøpe telefonene haglet kritikken.

Noe så enkelt som å kunne kopiere og lime inn tekst dukket ikke opp før i tredje versjon av iPhone OS. Dette var forøvrig den siste utgaven som fortsatt hadde mobilnavnet i seg. Neste versjon hadde navnet vi kjenner i dag; iOS.

En merkedag for norske iPhone-fans var 11. juli 2008, et drøyt år etter første utgave. Da kom iPhone 3G i salg som den første av epletelefonene i norske butikker.

Noen viktige milepæler

Det var et herk å bytte mellom apper i gamle iOS.
Det var et herk å bytte mellom apper i gamle iOS.

iPhone 3G var også den første av Apples telefoner som kunne følge opp brukeropplevelsen med raskt nett på farten. Den første hadde kun 2G og WiFi som nettilkobling. Å falle ut av det trådløse hjemmenettet under nettsurfing var som å kollidere i en betongvegg.

Varslinger i iOS var også en ting flere hadde irritert seg over. Android som etter hvert kom godt igang hadde en nedtrekksmeny der fersk informasjon var samlet. I 2011 fikk iPhone også det, med iOS 5. Det året var i det hele tatt et år med ganske mye nytt for plattformen. Skytjenesten iCloud og mulighet til synkronisering uten kabel ble innført. En tidlig utgave av taleassistenten Siri dukket for første gang opp her.

Slik så det ut da Apple introduserte iOS 7.

Oppdateringene kom jevnt og trutt, og ikke alt ble bedre. Etter litt knuffing med konkurrent og kartleverandør Google ble kartløsningen byttet ut med Apples egen. Kontrasten mot knallgode Google Maps var så stor i begynnelsen at en av 2012s mest underholdende internettstormer var haugen av skjermdumper fra Apples nokså hjelpeløse kartløsning.

Det australske politiet så seg faktisk nødt til å advare mot å stole på løsningen etter at litt for mange turister klødde seg i hodet mens de lette etter en småby midt uti den heite australske villmarken. iOS 6 var på mange måter ett av de større gjespene i oppdateringshistorikken.

Apple snudde opp ned på kjente menyer

iOS 10 og nye, flate ikoner.
iOS 10 og nye, flate ikoner.

Et par år senere var det duket for en virkelig stor oppdatering igjen. I 2013 forsvant nemlig materialetterlikningene fra iOS, og designen ble flat og fin. Et stilretning som også Googles Android byttet til året etter.

Bokhylleetterlikninger og skygger ble borte, og langt renere symboler med noenlunde ensfarget bakgrunn tok over. Antakeligvis det største enkeltstående designskiftet i iOS' historie.

To år gamle iOS 9 ble også en nokså viktig oppdatering for norske brukere, og kanskje spesielt for dem som ønsket å snakke til telefonen sin. Her hadde nemlig Siri lært seg norsk. Vel, sånn noenlunde. Egennavn og dialekter var fortsatt ikke så enkelt for «henne» å forstå, men i mange tilfeller kunne man slippe å snakke engelsk til telefonen sin for å styre den.

Så langt siste storoppdatering var også kjedelig på sitt vis. Det var ikke veldig mye helt nytt i den, men antallet store og små forbedringer i de eksisterende løsningene var svært stort. Her ble både varslinger, låseskjerm, Siri og Apple Maps vesentlig forbedret.

Hva som ligger i neste generasjon iOS er som vanlig relativt greit hemmeligholdt. Men ryktene rundt neste telefon går tett om dagen. Ett av de heteste er at det kommer en rammeløs iPhone med tid og stunder, og det er ikke utenkelig at vi kan få noen hint om hva som kommer når iOS 11 slippes løs på tidligtesterne i løpet av WWDC-uken.

Norges beste mobilabonnement

April 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 12G


Jeg er superbruker:

Telipol Fri 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen