Nå kan du «glemmes» på nettet

Nå kan du «glemmes» på nettet

Den første store overhalingen av nett-rettighetene dine siden 1995 er lagt frem.

EU vil nå fornye databehandlingsdirektivet, som har stått mer eller mindre uendret siden 1995. Blant de mer spennende lovforslagene er at nettbrukere skal kunne be nettsteder og sosiale medier om å slette all data om dem selv.

Loven er i dag den som blant annet krever at organisasjoner kun kan bruke data med ditt samtykke, og at de skal ha en spesifikk grunn til å bruke den. Loven setter også rammer for hvor lenge din persondata kan holdes, hvordan den skal oppdateres, behandles og at den skal beskyttes godt. Selskaper er også pålagt å informere organer, som Datatilsynet her i Norge, når de skal behandle persondata.

Loven ble formet bare ett år etter at Internet ble tatt i kommersiell bruk, og mye har skjedd på nettet siden den gang. EUs justiskommissær, Viviane Reding, fremmer nå et nytt forslag.

Vil styrke personvernet

Målet med lovendringen er å stryke personvernet, spesielt etter de sosiale medienes inntog og de enorme datamengdene slike tjenester samler inn.

Slik forslaget om det nye databehandlingsdirektivet står i dag vil det bli krav om at EU-borgere kan få tilgang til sin data, og flytte den direkte til andre selskaper om de ønsker det. Det legges også opp til at borgerne selv, ikke organer som Datatilsynet, må gi tillatelse før et selskap kan bruke dataene til noe. Det holder ikke at selskapet har skjellig grunn til å behandle dine data.

Videre må alle systemer må ha det som standardinnstilling at informasjonen du oppgir er privat.

Det er dette som gir deg en rett til å bli glemt. Med loven i din hule hånd kan du da kreve at aktører som Facebook, Google og Twitter gir deg dine data før de slettes fra tjenesten.

Noen unntak har imidlertid kommet på plass som i all hovedsak er til for å beskytte pressen. Har et selskap en legitim grunn til å holde personlig informasjon synlig, vil det overstyre forbrukerens rett til å få dette slettet. I praksis skal dette da gjelde nyhetsartikler og lignende materiale der navn og andre opplysninger har en grunn til å være synlig i tiden fremover.

Reding skriver på sin hjemmeside at dette vil bygge en trygghet og tillit på nettet. Hun mener man da vil være bedre informert og om sine rettigheter og i kontroll over ens egen informasjon.

En felles lov for alle

Slik direktivet fungerer i dag finnes det i like mange nyanser som det finnes EU-land. Det er implementert med forskjellige spesifiseringer og etterfylt med enkeltlandets lover, noe det nå skal bli slutt på. Datahehandlingsdirektivet skal være universalt og enkeltlandene kan ikke tilpasse det hver for seg.

Reglene vil også gjelde selskaper som prosesserer dataene utenfor EU. Så lenge selskapene markedsfører seg eller retter seg mot EU-borgere, skal direktivet følges.

Forslaget legger også opp til at selskaper som bryter direktivet kan straffes med store bøter. Det er det lokale datatilsynet som skal overse og straffe, med bøter på opp mot en million Euro eller to prosent av selskapets omsetting.

Slik det nye direktivet nå står er på ingen måte endelig, det er et forslag som de neste månedene skal opp til debatt. Ett av selskapene som har uttalt seg i saken er Google, som sier de støtter slike lover og ser frem til å debattere forslaget i tiden fremover.

(Kilde: Ars Technica, BBC)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen