Mye nytt i TOP500-listen

Listen ble presentert under International Supercomputing Conference i Dresden av Dr. Erich Strohmaier, en av grunnleggerne av liste-prosjektet i 1993. Han kunne fortelle at listen har hatt den største utskiftingen i sin snart 15-årige historie; hele 284 systemer gikk ut av listen. Ifølge Strohmaier var dette like forutsigbart som forklaringen er enkel. På den nye listen bruker 41,0% av systemene Intel Xeon 51xx (Woodcrest), mens for forrige liste, i november, var tallet omtrent 5 prosent.

Det var ikke bare på bånn det var forandringer; topp 10-listen så også en del nytt, dog ikke på toppen. Der rager for fjerde gang på rad IBM BlueGene/L-systemet som er installert i Lawrence Livermore National Laboratory i California. I Linpack-benchmarktesten klarte systemet en ytelse på 280,6 TFlop/s. Andreplassen innehas av et oppgradert Cray XT3/XT4-system ved Oak Ridge National Park, med 101,7 TF/s. Med den ytelsen klarte det såvidt å dytte et annet Cray-system, Cray XT3 (også kalt Cray Red Storm) med sine 101,4 TF/s, ned på 3. plass. Kun disse tre systemene yter over 100 TF/s.


<i>(Klikk for stort bilde)</i>
(Klikk for stort bilde)

IBM har et sterkt grep på topp 10-listen, med et BlueGene/L-system på 4. (ned fra 3.) og to nye BlueGene/L-systemer inn listen, på henholdsvis 5. og 7. plass. Disse er nylig installert hos New York Center for computational Science og Computational Center for Nanotechnology Innovations, begge i staten New York. Dette er de to største supercomputing-installasjonene i akademiske miljøer. Topp 10-listen inneholder også et nytt Dell-system (8. plass) og et nytt SGI-system (10. plass).


<i>(Klikk for stort bilde)</i>
Topp 10-listen
(Klikk for stort bilde)

I Europa er det Spania som igjen kan skilte med den raskeste superdatamaskinen, en IBM JS21. Denne står plassert i Barcelona Supercomputing Center og kommer på 9. plass med 62,63 TF/s. I Asia er det heller ingen forandringer på første plass. Der ses nok en gang det Sun Fire x4600-baserte NEC-systemet som på TOP500-listen kommer på 14. plass.

Økningen innen superdatamaskiners ytelse vokser raskt. For å komme inn på listen måtte et system for seks måneder siden yte minst 2 737 TF/s i Linpack-testen, mens tallet for den nye listen er 4 005 TF/s. Som nevnt falt 284 systemer av listen, eller sagt med andre ord: systemet som innehar 500. plass nå ville ligget på 216. plass for i november.

Total ytelse på alle systemene på listen er 4,92 petaflop/s (tusen teraflop), mot 3,54 PF/s for et halvt år siden og 2,79 PF/s for ett år siden.

Produsenter

289 systemer (57,8 prosent) benytter Intel-prosessorer, litt opp fra forrige liste hvor tallet var 52,5 prosent (261 systemer). AMD Opteron-familien er den nest mest brukte, med 21 prosent, ned fra 22,6 prosent. Med 17 prosent, ned fra 18,6, finner IBM Power-prosessorene seg på tredje plass.

Dobbelkjerne-prosessorer har mye av skylden for den totale økte ytelsen i listen. Spesielt Intels Woodcrest har hatt en dramatisk økning i listen, med 205 systemer som bruker disse, mot 31 seks måneder siden. 90 systemer bruker Opteron dobbelkjerne, opp fra 75 sist.

Mange systemers ytelse holdes nede grunnet for trege interconnects, altså kontakten mellom nodene. Der vokser InfiniBand sterkt, med 127 systemer som bruker dette mot 78 i november. Gigabit Ethernet ligger allikevel fortsatt foran, med 207 systemer, ned fra 211.


<i>(Klikk for stort bilde)</i>
Prosentandel systemer per produsent
(Klikk for stort bilde)

Hvilke produsenter som leder an på listen kommer selvfølgelig an på hvordan man måler. Totalt sett har HP tatt over for IBM når det gjelder antall systemer på listen. HP har gått opp fra 31,6 prosent til 40,6, mens IBM har gått ned fra 47,2 prosent til 38,4. Om man derimot titter på installert ytelse innehar IBM en klar førsteplass, med 41,9 prosent, ned fra 49,5, mot HPs 24,5 prosent, opp fra 16,5. Faktisk finnes det ingen HP-systemer blant de 50 kraftigste systemene, hvor IBM til gjengjeld har 46 prosent av systemene og 49 prosent av ytelsen.


<i>(Klikk for stort bilde)</i>
Prosentandel ytelse per produsent
(Klikk for stort bilde)

Dell, som har 4,8 prosent av systemene, har 9 prosent av installert ytelse, mot Crays 7,3 prosent og SGIs 5,7 prosent. Alle tre produsentene drar naturligvis fordel av å ha systemer inne på topp 10-listen.

Land

Det er også interessant å se på hvor i verden systemene er installert. Ikke overraskende leder USA fortsatt an, med 281 av 500 systemer installert der. Europa kan glede seg med 127 systemer, opp fra 95, mens Asia synker fra 79 til 72.


<i>(Klikk for stort bilde)</i>
Prosentandel systemer per land
(Klikk for stort bilde)

Innen Asia er Japan og Kina mest dominerende, med 23 og 13 systemer hver. Storbritannia og Tyskland ligger fortsatt øverst i Europa, med henholdsvis 43 og 24 systemer. For bare noen få år siden hadde Japan en andel like stor som hele Europa tilsammen.

Bærbar teraflop

Strohmaier kunne fortelle at trendene indikerer at det første petaflop-systemet vil komme innen utgangen av 2008. Per dags dato yter en bærbar PC omtrent 1 GF/s. Ifølge Strohmaier indikerer de samme trendene at vi i 2015 vil se bærbare datamaskiner med teraflop-ytelse. Det tar visstnok ca. 14-18 år før teknologi fra høyytelsessystemene drypper ned på oss vanlige dødeliges datamaskiner. Innen teraflop når våre maskiner vil superdatamaskiner trenge petaflop-ytelse for å komme inn på TOP500-listen.


<i>(Klikk for stort bilde)</i>
Ytelsestrend
(Klikk for stort bilde)

Samtidig er det visstnok snart bare å glemme dobbelkjerne og firekjerne. Utviklingen går ifølge Strohmaier mot et paradigmeskifte - fra singelkjerne til multikjerne til mangekjerne - som vil forandre hvordan alt gjøres. Innen 2020 vil personlige datamaskiner kunne ha hele tusen kjerner, mens antallet kjerner i superdatamaskiner vil være syv-sifret eller mer.

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen