Test

Miss Potter

Miss Potter handler om den kjente og ekstremt kjære barnebokforfatteren Beatrix Potter. Hun tilbragte barndommen, ungdommen og den yngre delen av sin voksentilværelse trygt forvart på pikerommet i barndomshjemmet. Her sysselsatte hun seg med tegning, maling og skriving. Slik så først "Eventyret om Petter Kanin" og deretter mange andre bestselgende barnebøker dagens lys. Filmen er mer eller mindre biografisk, historien og navnene er korrekte, og detaljene som betegner epoken ser også ut til å stemme.

Renée parodien

Miss Potter sitter og tegner i The Lake District.
Miss Potter sitter og tegner i The Lake District.

Filmens store problem, i den grad det kan kalles et problem, heter Renée Zellweger, og innehar hovedrollen, som Beatrix Potter. Hun spiller godt, ja, hun er rent sagt sjarmerende. Så hvorfor er det et problem? Vel, strengt tatt er det Bridget Jones som er problemet. Enda hun ikke ble født før omtrent 100 år etter Potter. De fleste har vel skjønt poenget nå: Zellweger gjør mer eller mindre den samme tolkningen som Miss Potter som hun gjorde som Bridget Jones, men der Jones var naiv, småirriterende og tidvis ganske dum, er Potter reflektert, søt og bestemt. Hvordan Zellweger klarer å fremstille to så forskjellige personer, med nesten de samme faktene og den samme mimikken, er vanskelig å forstå. Men hun klarer det, og når man først har klart å skyve Bridget Jones og dagboka hennes langt tilbake i hukommelsens mørkeste avkroker, blir det faktisk ålreit skuespill ut av det hele.

Ewan McGregor, som spiller Norman Warne, Potters forlegger, gjør også en habil jobb som den småklossete nyforelskede Warne, hvis person også er biografisk. Warne og Potter var forlovet i virkeligheten, men Potters foreldre anerkjente ikke giftermålet grunnet Warnes sosiale status, eller mangel på sådan. Foreldrene gjør også hederlige prestasjoner, med Barbara Flynn i rollen som småhysterisk mor og Bill Paterson som den forståelsesfulle faren. Litt typisk, men "Miss Potter" er et glimrende eksempel på hvorfor enkelte ting har blitt stående som klisjeer: det var slik det skjedde, og da kan man ikke bare klippe ut noe fordi det fremstår som litt typisk.

Norman og Beatrix inspiserer førstetrykket av Petter Kanin.
Norman og Beatrix inspiserer førstetrykket av Petter Kanin.


Søte animasjoner

Spredt gjennom hele filmen er små animasjoner, gjengitt på Potters akvarellpapir. Det er tegningene hun har laget som beveger seg, i takt med hennes fantasi. Det er stilig utført, tegningene og særlig fargene er lekre, og det er enkelt å la seg forføre når Petter Kanin eller Anden Jemima begynner å sprette rundt på papiret. Dessverre er det ikke brukt konsekvent, og dermed virker de mer som små smakebiter fra bøkene, nesten som en føring på hvordan bøkene bør leses, og står seg dårlig som selvstendige uttrykk. Av og til blir mimikken til Potter, kombinert med disse animasjonene, når noen for eksempel kommer inn i rommet, nesten litt barnslig: hun har blitt ferska i noe hun absolutt ikke skal drive med, og animasjonene hopper vekk. Damen er tross alt 32 år, og, etter de andre situasjonene i filmen å dømme, langt mer selvstendig og stolt av det hun driver med.

Potters hus i The Lake District.
Potters hus i The Lake District.

Klærne i filmen synes tidsriktige, det vil si ufattelig klumpete og upraktiske, og man får virkelig følelsen av å befinne seg i London rundt århundreskiftet. Zellweger klarer aksenten rimelig godt, hun er tross alt fra Texas, og skotten McGregor hjelper henne godt fremover i deres replikkvekslinger. Filmen gir oss også fine landskapsbilder fra The Lake District, et landbruksdistrikt som den virkelige Potter slo seg ned i, hvoretter hun kjøpte opp flere tomter for å beskytte området mot eiendomsutvikling. Hun får den dag i dag æren for at distriktet fremstår som det gjør.

Nordisk film får nok en gang smekk på lanken for den ekstremt enkle utgivelsen. Her er det mye vi vil vite mer om, som enkelt kunne vært dekket gjennom ekstramateriale. Omslaget er pent nok, men teksten på baksiden kunne hatt godt av en tur innom en ordentlig oversetter, ikke bare et program.

Konklusjon

"Miss Potter" er en god familiefilm med fint skuespill. Har du ikke sett Bridget Jones kommer du raskere inn i Zellwegers rolletolkning, mens du i motsatt fall må jobbe litt for å få Jones på avstand. Dramaet og konflikten i filmen er ikke så tung at den minste fansen utelukkes, men noen triste scener kan nok føre til litt gråt. På den annen side: ingen har noen sinne dødd av å grine litt. Tvert i mot.

Miss Potter   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen