Meteorologisk Institutt

Et ukjent antall petabyte – altså millioner av gigabyte – med værdata er lagret hos Meteorologisk Institutt. (Bilde: Varg Aamo, Hardware.no)

Se serverparken de bruker for å regne ut ekstremværet

En hær av sensorer mater maskinene med data.

Hardware.no/Oslo: Hvis vi sier «Meteorologisk Institutt» er det godt mulig tankene dine straks flyr avsted til værmeldingen på NRK,  eller kanskje en gammel slager av en sang. I virkeligheten omfatter dog instituttet mye mer, fra satelitter til værballonger, til 80 ansatte IT-medarbeidere som stort sett benytter åpen kildekode – fra Ubuntu til Varnish.

Å overvåke, forske på og melde været har nemlig blitt en ganske avansert IT-jobb, og det er også en tjeneste som behøves for mye viktigere ting enn å finne ut om det blir grillvær på lørdag. Men hva er det som gjør alle meteorologene i Oslo i stand til å forutse været i hele landet?

Det måtte vi finne ut av, så vi stakk opp til hovedkvarteret for instituttet på Blindern, midt mellom Forskningsparken og Universitetet i Oslo. Selv om det sitter meteorologer og værforskere rundt omkring i hele landet, er det nemlig her mesteparten av datakraften er sentrert – trodde i alle fall vi.

Tusenvis av parallelle jobber

Så snart vi kommer i tale med IT-staben bak meteorologene viser det seg dog at de virkelig heftige tungregnemaskinene befinner seg på helt andre steder enn i Oslo. Den kraftigste ligger faktisk hos NTNU i Trondheim – uten at det er til hinder for statsmeteorologenes arbeid. De har nemlig et digert, automatisk system som holder orden i sakene, og flytter data til riktig regnesentral i korrekt rekkefølge.

– Det styrer dataflyten og sørger for at data som kommer inn blir prosessert. Det tar for seg både radardata, satelittdata og observasjoner, og drøyt 2000 forskjellige jobber og skript i systemet sikrer at alt går som det skal, forklarer senioringeniør Siri Spjelkavik hos Meteorologisk Institutt.

Les kommentarene (2)

Her er noen av sakene du kan lese på Ekstra i dag:

Til toppen