Test

Metallica: Death Magnetic

Metallica, det kommersielt mest suksessrike metalbandet på planeten, leverte på 80-tallet en rekke album ansett for å være kremen av kremen innen thrash-metal. Hvor ofte har man ikke hørt Master of Puppets, Enter Sandman, og selv landets aldrende bestemødre synes å kunne kjenne igjen Nothing Else Matters.

I 1991 lanserte bandet det selvtitulerte albumet "Metallica", også kalt "The Black Album", en skive som markerte et klart skille i stil for bandet. Albumene utgitt etter 1991, som kulminerte med 2003-skiva St. Anger, blir stadig omtalt av både kritikere og fans som skuffende og underlegen de gamle klassikerne. Vel, for tilhengerne av god, gammeldags Metallica er ventetiden over: "Death Magnetic" leverer alt det man skulle begjære av beinhard, stilfull thrashmetal.

Albumet ble til over to år.
Albumet ble til over to år.

Magnetisk død

Ved første øyekast på den ferske herligheten er stemningen allerede hintet til: en likkiste, omrisset av metallspon som på magnetisk vis trekkes innover mot kisten. Tankene om hvordan dette skal tolkes blir i realiteten erstattet lynraskt av en kroppslig impuls om å dytte CD-en inn i spilleren, og i det plata spinner i gang er alt vi hører suggerende hjerteslag i takt med ens eget. Gitaren og bassen begynner rolig, melodisk. Stemningen er mystisk. Man rykker til i det trommene og kraftakkordene skyter ut fra høyttalerne. Platens introduksjon That Was Just Your Life, avdekker sin prakt minutt for minutt.

Åpningslåten setter listen for hva som kommer. Gitarriffene og trommene danner en heftig symbiose som til tider eksploderer i pulserende rytmer. Hetfields stemme er i toppform, og han viser allerede i de første låtene sin ekstraordinære evne til å kombinere kraftige brøl med melodisk kontrollert vokal. Godfølelsen topper seg rundt sangen Broken, Beat and Scarred, en melodisk og kraftig sak med et klassisk "old school" metallica-preg.

Lars Ulrich spiser fotografer til frokost.
Lars Ulrich spiser fotografer til frokost.

Atmosfærisk og kraftig

Med en gjennomsnittlig sporlengde på nesten 8 minutter er Death Magnetic en skattekiste hva lange epos angår. The Day That Never Comes er et sådan man ikke glemmer med det første. Etter en herlig atmosfærisk intro følger en ballade med klare nikk til klassikeren One, og når sangen nærmer seg andre halvdel fyrer bandet opp jetmotoren, taxer ut på rullebanen og tar av med en dødsmagnetisk kraft. Andre låter som er verd omtale er jo selvfølgelig forventningsklimakset Unforgiven III, hvor undertegnede føler gruppa har truffet blink. Dette er ikke enda en nyinnspilling av Unforgiven, men en ny, deilig ballade med samme følelse og stemning som nevnte klassiker. Videre drysses kremtoppen med en av platas beste gitarsoloer, trilogien er verdig avsluttet.

Ved første lytting føles denne CD-en knallhard og akkurat slik en ny Metallica-skive skal være. Dessverre inneholder platen noen få nedturer; anonyme låter som ikke er noe annet enn fyllstoff. Skiva har varende kvaliteter i mange gjennomført herlige verk, men her og der i albumet føles det som om gruppen mister litt sjel. Når det gjelder den 10 minutter lange instrumentalen Suicide & Redemption er det klart at mye burde vært kuttet ned. Låten er dog på grensen til fantastisk i perioder, men det blir for mye av de svakere periodene. Det kan virke som om gruppa har gått litt over styr; Washington Post beskrev albumet som "en midtlivskrise". Kanskje er det noe i det?

Ikke uten kritikk

Metallicas nye skive er blitt offer for en massiv heksejakt hva det lydtekniske angår. De lærde mener albumet har falt offer for The Loudness War, til den grad at gruppas masteringtekniker Ted Jensen uttalte "I'm not proud to be associated with this one". Da dette så klart er uheldig, er det neppe noe en hardcore metallicalytter bryr seg nevneverdig om. Denne anmelderen derimot, minner om at anmeldelsen er av et produkt, CD-en i sin helhet trekkes ned av dårlig produksjon.

Konklusjon

"Death Magnetic" er et særdeles friskt pust i Metallica-katalogen, og er definitivt den beste utgivelsen fra Hetfield & co på lang, lang tid. Platen er spekket av herlige og slagkraftige rytmer, imponerende riff og mektig vokal. Det er dog som nevnt noen mangler som gjør at plata ikke går helt til topps, men for all del, dette er bra saker.

Metallica Death Magnetic (Mission: Metallica Platinum)   Les mer »

Kommentarer (30)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen