(Bilde: iStock, 1825467 / Stortinget)

– Mer overvåkning er ikke svaret

Dette mener partiene om den nye piratloven.

Forslaget til endringer i åndsverkloven som regjeringen har lagt frem for Stortinget, blir møtt med blandede følelser av opposisjonen. Selv om de fleste er enige i at lovverket må følge med i tiden, synes ikke alle at mer overvåking er riktig medisin mot problemene med piratkopiering.

– Vi lever i en digital og global tidsalder, og trenger et lovverk som tar høyde for dette. Mer overvåkning på nett er imidlertid ikke svaret på utfordringene knyttet til opphavsrett, sier Venstres leder Trine Skei Grande.

Krevende å forfølge noen

Olemic Thommesen i Høyre synes det virker som forslaget inneholder mye bra.
Olemic Thommesen i Høyre synes det virker som forslaget inneholder mye bra.Foto: stortinget.no

Olemic Thommesen i Høyre sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Han har ikke hatt tid til å finlese forslaget, men synes etter fremleggelsen fra kulturminister Hadia Tajik at det er mye bra i de foreslåtte reglene.

Han stiller likevel spørsmål om hvor praktiske de blir å håndtere, og mener hvordan ting skal gjøres i praksis er noe det må jobbes mer med, før det går an å forstå.

– For den enkelte opphavsmann er det en krevende prosess å skulle forfølge noen som stjeler vedkommendes verk. I praksis vil det bli interesseorganisasjoner som gjør den jobben for dem, sier han til Hardware.no.

Godt nok personvern

I utgangspunktet foreslår departementet at hvis det bare er snakk om om nedlasting av noen få verk, bør det som utgangspunkt ikke gis tilgang til abonnentens identitet. Ved bruk av bittorrent-teknologien vil det imidlertid både lastes opp og ned samtidig.

Thommesen mener det er positivt hvis det holder å ha piratkopiert ett verk før man får identiteten utlevert, og sier det vil medføre at den enkelte opphavsmann enklere kan få erstatsning for sine enkelte verk. Han ser heller ikke noe problem tilknyttet personvernet:

– Personvernet er tilstrekkelig ivaretatt ved at det er domstolene som skal avgjøre om identiteten til abonnenten bak en IP-adresse skal tilgjengeliggjøres eller ikke, mener han.

Venstreleder Trine Skei Grande er sterkt uenig i dette.

– Svært problematisk

Venstre-leder Trine Skei Grande er svært kritisk til lovforslaget.
Venstre-leder Trine Skei Grande er svært kritisk til lovforslaget.Foto: stortinget.no

– At innhenting og oppbevaring av IP-adresser skal kunne gjøres av private, og at disse aktørene attpåtil kan kreve å få vite hvem som sitter bak adressene, er svært problematisk, sier Skei Grande.

– En ting er at det er en nærmest umulig oppgave å vite sikkert at eieren av en IP-adresse er identisk med den som eventuelt skal ha brutt opphavsretten, en annen sak er at man med dette grepet overfører myndighet fra politiet til private, fortsetter hun.

I departementets uttalelser slår de også fast at det kan være vanskelig å vite om det er abonnenten som har gjort noe ulovlig.

Derfor er det grunn til å tro at det kan være behov for etterfølgende bevissikring i form av undersøkelse av datautstyr eller lignende. Her mener selv Høyres Olemic Thommesen at må trekkes et klart skille mellom hva som er privates oppgave, og hvor politiet skal inn.

– Hvis de skal gå inn i folks hjem høres det ut som en politioppgave, og det betyr at rettighetshaverne må anmelde slike forhold, sier Thommesen.

Ikke bevis for skyld

Øyvind Korsberg i Frp er umiddelbart mye mer skeptisk enn positiv.
Øyvind Korsberg i Frp er umiddelbart mye mer skeptisk enn positiv.Foto: stortinget.no

– Hvem som er koblet til en IP-adresse er ikke bevis for skyld.  Andre medlemmer i husstanden kan stå bak, eller det kan være andre som har kommet inn på et usikret trådløst nettverk, sier Skei Grande.

– Når kravet om konsesjon fra Datatilsynet for å registrere IP-adresser også fjernes, gjør dette at rettsstatens prinsipper undergraves ytterligere, mener hun.

Fremskrittspartiets Øyvind Korsberg sitter også i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, og han er adskillig mer skeptisk enn positiv til lovforslaget.

Korsberg peker på at ønsket om et sterkt personvern er hele bakgrunnen for at vi i det hele tatt har et Datatilsyn, og synes lite om at konsesjonskravet er fjernet fra lovforslaget.

– Jeg vil sette meg grundig inn i statsrådens begrunnelse for dette, men min umiddelbare reaksjon er at dette er ganske betenkelig, forteller Korsberg til Hardware.no.

Flere organisasjoner har vært skeptiske til idéen om å fjerne konsesjonskravet, blant annet har IKT-Norge uttalt at de synes hele dette forslaget er merkelig.

– Meningene som IKT-Norge har kommet med er positive, og Datatilsynets rolle vil være avgjørende for Fremskrittspartiets konklusjon. En slags blankofullmakt til innsanking ser jeg store betenkeligheter ved, avslutter han.

– Kan gå på bekostning av personvernet

Øyvind Håbrekke i KrF ser med skepsis både på overføring av ansvar fra politiet til private, og på personvernsutfordringene.
Øyvind Håbrekke i KrF ser med skepsis både på overføring av ansvar fra politiet til private, og på personvernsutfordringene.Foto: stortinget.no

Øyvind Håbrekke sitter i familie- og kulturkomiteen for Kristelig Folkeparti. Han uttrykker også skepsis, og da spesielt til IP-registrering, men klarer også å se noen lyspunkter.

– For det første er vi veldig glade for at det kommer forslag til en oppdatert åndsverklov. Det er svært viktig for hele norsk kulturliv, jeg vil tro at det sikkert er mye her vi kan være positive til, forteller Håbrekke til Hardware.no.

– Men på ett punkt er jeg veldig i tvil, og det er forslaget om at det skal være mulig for enkeltaktører å lagre IP-adresser ved mistanke om ulovlig bruk og piratvirksomhet. Det er jeg skeptisk til, sier han.

Håbrekke mener det er problematisk at private enkeltaktører skal få så mye spillerom som forslaget legger opp til, og tror dette kan gå på bekostning av personvernet.

Likheter med Datalagringsdirektivet

Venstres Skei Grande reagerer også på at det åpnes for at norske internettilbydere skal pålegges å blokkere tilgang til nettsteder «hvor opphavsrett krenkes».

– Det å blokkere nettsider er en rimelig ytterliggående handling, som vi kjenner fra land som vi ikke liker å sammenligne oss med. Selv om adgangen til å gi slike pålegg i følge departementet «skal brukes med stor varsomhet og forbeholdes bare de mest alvorlige tilfellene», er det umulig å forutsi nøyaktig hvor grensene skal gå, påpeker Skei Grande.

– Departementet sier at det må være tale om nettsteder som «i stort omfang» inneholder materiale som «åpenbart» krenker opphavsretten, men skyver definisjonsproblematikken videre til domstolene. Er det noe denne regjeringen har lært oss etter runden med Datalagringsdirektivet, er det at hva de definerer som «stort omfang» og «åpenbart» ikke samsvarer med alles definisjoner på det samme. Dessuten er tiltaket så lett å omgå for alle som vil det, at det vil bli et slag i luften, avslutter Skei Grande.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen