GUIDE: Mekaniske tastaturer Slik fungerer mekaniske tastaturer

Guide Mekaniske tastaturer

(Bilde: Niklas Plikk, Tek.no)

Slik fungerer mekaniske tastaturer

Vi tar for oss de største begrepene og teknologiene, og forklarer hva som er best for deg.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Tastaturer har virkelig blitt et hett segment for både spillere og produsenter de siste årene. Spesielt er det tastaturer med mekaniske brytere som har blitt populære, og nesten alle spilltastaturer som blir sluppet på markedet har forlatt de såkalte Rubber Dome-tastene til fordel for mekaniske.

Men hvorfor har dette skjedd? Er ikke mekaniske tastaturer noe fra 80-tallet, som for lengst burde være utdødd?

Svaret er et rungende nei, og vi har tenkt å forklare deg hva de største forskjellene er mellom de tynne, vanlige tastaturene mange bruker i dag, og de store, tunge mekaniske tastaturene som har dukket opp i entusiast-segmentet. Men la oss først ta en liten titt bakover i historien.

Slik så Apple Extended Keyboard ut i 1987.
Slik så Apple Extended Keyboard ut i 1987. Foto: CC BY-SA 3.0

Mekaniske tastaturer slik vi kjenner dem i dag har eksistert helt siden 80-tallet. Et eksempel er Apple Extended Keyboard, som hadde mekaniske brytere som lignet mye på de vi har i dag.

IBM var imidlertid også aktive på 80-tallet. De lagdet sine egne «buckling spring»-tastaturer, hvor hver eneste tast hadde en fjær under seg som bøyde seg når du trykket. Dette fikk en liten hammer til å dytte ned på membranet under, og trykket ble registrert. Denne teknologien ga hvert trykk en helt særegen klikkelyd, og ble raskt populær blant skribenter.

Dyrere, men bedre

tynt.
Selv om mekaniske tastaturer ikke kan bli så tynne som dette, har de mange andre fordeler.

Utover 90-tallet gikk produsentene imidlertid vekk fra mekaniske tastaturer. Dette var det flere grunner til, men prisen var antageligvis den avgjørende faktoren. Det kostet rett og slett mye mindre å lage enten membran- eller Rubber Dome-tastaturer sammenlignet med mekaniske tastaturer, som krever separate brytere til hver eneste knapp. I tillegg kan de billigere tastaturene lages tynnere enn et mekanisk tastatur kan være, noe som alltid har gjort dem egnet til blant annet bærbare datamaskiner.

Mekaniske tastaturer har imidlertid en lang rekke fordeler som både skribenter og spillere kan sette pris på. I denne guiden vil vi forklare hvilke fordeler et mekanisk tastatur er, hvordan det fungerer, og hva som kan passe deg best. La oss begynne med forskjellene mellom et mekanisk- og et ikke-mekanisk tastatur.

Bli med videre til side 2, hvor vi ser på hva som gjør mekaniske tastaturer så unike »

Denne saken ble først publisert april 2012, men er nå oppdatert med ny informasjon og tastaturer til glede for nye lesere.

Mekanisk versus ikke-mekanisk

La oss først og fremst begynne med å forklare forskjellen mellom et mekanisk tastatur og et vanlig, «Rubber Dome»- eller membran-tastatur.

De aller fleste billige tastaturer, for eksempel de som følger med en datamaskin eller de som koster et par hundrelapper i butikken, er såkalte membran-tastaturer. Navnet kommer fra laget med fleksibelt membran de har under alle tastene. Når du trykker på en tast på et slikt tastatur vil tasten dytte membranen ned, slik at den kommer i kontakt med laget under membranen. Denne «lukkingen» av en krets gjør at tastaturer registrerer et tastetrykk, og akkurat hvor det kom fra.

Slik ser lagene med membran ut, i et vanlig, tynt tastatur. Brukeren har lagt over små teipbiter for å dekke over hullene ned til det nederste membranet, for å stoppe tastene fra å registreres.
Slik ser lagene med membran ut, i et vanlig, tynt tastatur. Brukeren har lagt over små teipbiter for å dekke over hullene ned til det nederste membranet, for å stoppe tastene fra å registreres.

I tillegg finnes det en videre utvikling av denne typen tastaturer, som kalles "Rubber Dome"-tastaturer. Disse har, som navnet tilsier, en gummikuppel under tastene som blir trykt ned hver gang du trykker på en tast. Dette gjør at den kommer i kontakt med et rutenett av kretser, som registrerer at tasten har blitt trykket.

I mekaniske tastaturer har hver knapp en egen bryter, som blir registrert separat.
I mekaniske tastaturer har hver knapp en egen bryter, som blir registrert separat.

Mekaniske tastaturer fungerer på en helt annen måte. Her har hver eneste tast en egen bryter, fremfor et membranlag som venter på å bli dyttet ned. Dette gjør at tastaturet har en mye lenger levetid enn et «vanlig» tastatur. De aller fleste mekaniske taster har en antatt levetid på 50 millioner tastetrykk, sammenliknet med 5-10 millioner trykk på et vanlig tastatur.

Her blir ikke trykket registrert før du trykker knappen helt ned, og gummikuppelen kommer i kontakt med membranet under.
I et «Rubber Dome»-tastatur blir ikke trykket registrert før du trykker knappen helt ned, og gummikuppelen kommer i kontakt med membranet under.

Ettersom hver eneste tast har en egen bryter fremfor å dele på et stort membran-lag, har det dukket opp et helt marked for ulike typer brytere. De mest populære bryterne er Cherry MX-serien, som kommer i flere ulike farger for å skille seg fra hverandre. Alle disse har ulike egenskaper, noe vi vil komme tilbake til. De siste årene har det imidlertid dukket opp andre konkurrenter også, fra blant annet Razer og Logitech. 

Ulempen med et membranbasert tastatur er flere, hvorav den største antageligvis er at du må trykke en tast helt ned for at det skal registreres som et trykk. Dette kalles på engelsk «bottoming out», men vi kaller det å «bunne» en tast. Tastene mangler også en skikkelig tilbakemelding når trykket blir registrert. Og da snakker vi ikke om at du kjenner at tasten blir registrert fordi du bunner den, men heller om den distinkte lyden som forteller deg akkurat når tastetykket ble registrert.

Et membran-tastatur vil heller aldri kunne få støtte for såkalt Full N-Key Rollover. Nøyaktig hva det vil si kommer vi tilbake til mot slutten av guiden vår.

Bli med over til neste side:
Vi ser nærmere på bryterne fra Cherry, og konkurrentene som har dukket opp i det siste »

En av de største fordelene med et mekanisk tastatur er hvor mye du kan tilpasse det for å få akkurat det du trenger. I tillegg til å kunne velge et tastatur basert på om det har macro-taster, taster med baklys og ulike fargetemaer, finnes det titalls forskjellige størrelser og kreative utførelser. Og ikke minst, du kan velge nøyaktig hvordan tastene skal være å trykke på.

Sistnevnte egenskap er helt særegen for mekaniske tastaturer, og noe mange fortsatt ikke har fått med seg. De aller fleste mekaniske tastaturer som selges er tilgjengelige med ulike brytere. Dermed holder det ikke å si at du vil ha for eksempel en Qpad MK-85. Du må si at du vil ha en Qpad MK-85 med MX Cherry black-, red-, brown- eller blue-brytere. Eller kanskje du heller vil ha noe annet enn Cherry MX-brytere, som har Razers grønne variant, eller Logitechs Romer-G-brytere. Men hva er egentlig forskjellen på alle disse bryterne, og har det egentlig noe å si hvilke du velger? Det skal vi se nærmere på nå.

Cherry MX Black-brytere

  • Taktil: Nei
  • Hørbart klikk: Nei
  • Nedtrykk: 60 gram
  • Vandring: Innslag ved 2 millimeter, bunner ved 4

Cherry MX-Black er regnet som brytere godt egnet til spilling. De er lineære, avgir ingen høy lyd og er ikke-taktile, det vil si at du ikke får noen ekstra tilbakemelding i fingertuppene når du trykker tastene ned. Mange spillere fortrekker disse fordi de byr på en jevn og glatt vandring. I tillegg er innslaget og slipp-punktet er det samme, som gjør at det er perfekt til raske dobbeltrykk. I det siste har imidlertid Cherry MX Red-bryterne blitt mer og mer vanlige å se i spilltastaturer på grunn av den lavere vekten på nedtrykket. Black-bryterne blir av og til harde og tunge, selv om nedtrykket ikke er noe særlig tyngre enn i Blue-bryterne, som skal være ekstra godt egnet til skriving.

Cherry MX Red-brytere

  • Taktil: Nei
  • Hørbart klikk: Nei
  • Nedtrykk: 45 gram
  • Vandring: Innslag ved 2 millimeter, bunner ved 4

Cherry MX-Red-bryterne er tilnærmet identisk Black-bryterne, sett bort ifra nedslaget. Disse trenger svært lite kraft for å trykkes ned, noe som kan være å foretrekke hvis du vanligvis ikke trykker veldig hardt på knappene. Disse har blitt mer og mer vanlige i spilltastaturer, selv om mange fortsatt sverger til de svarte bryterne, da de mener Cherry MX-Red er for lette, og fører til feiltrykk hvis fingeren glir over på en annen tast. Verken Red- eller Black-bryterne er laget for å brukes mye til skriving, da de begge har en lineær vandring, og mangler tilbakemelding på innslaget i form av en lyd eller en «dump» i trykket.

Cherry MX Blue-brytere

  • Taktil: Ja, presist
  • Hørbart klikk: Ja
  • Nedtrykk: 50-60 gram
  • Vandring: Innslag ved 2 millimeter, bunner ved 4

Disse bryterne er regnet som de beste for skriving på grunn av det hørbare «klikket» og den taktile dumpen du kjenner når innslaget er nådd. Mange sier også disse kan være gode til spilling, men ting som raske dobbeltrykk kan være problematisk på grunn av hvordan et trykk blir registrert, og når tasten er klar for å registrere enda et trykk. Vær imidlertid obs på at taster med Cherry MX-Blue-brytere bråker mer enn alle de andre bryterne, og kan være irriterende både for de rundt deg og deg selv.

Cherry MX Brown-brytere

  • Taktil: Ja
  • Hørbart klikk: Nei
  • Nedtrykk: 45-55 gram
  • Vandring: Innslag ved 2 millimeter, bunner ved 4

Hvis du ikke klarer å bestemme deg helt for hva du skal bruke tastaturet mest til, kan Cherry MX-Brown være noe for deg. Brown regnes som brytere egnet for en mellomting mellom et spill- og et skrivetastatur. Det har taktil tilbakemelding ved at du kan kjenne en «dump» når du trykker tasten ned, men det er ikke noe hørbart klikk som på Cherry MX-Blue. Som du kan se på animasjonen har den heller ingen ekstrablokk under seg, som gjør at Brown er mer egnet til raske dobbeltrykk enn det Cherry MX-Blue er. Den er lettere å trykke ned enn Cherry MX-Black, men tyngre enn Cherry MX-Red.

Razer Green-brytere

  • Taktil: Ja
  • Hørbart klikk: Ja
  • Nedtrykk: 50 gram
  • Vandring: Innslag ved 1,9 millimeter, bunner ved 4

Razers grønne brytere er egentlig laget av den kinesiske produsenten Kailh, men Razer har likevel fått lov til å sette navnet sitt på bryterne. Akkurat som Cherry MX Blue, de samme bryterne som var å finne i Razer BlackWidow Ultimate, er Razers grønne brytere taktile, og har en hørbar klikkelyd. Vandringen er imidlertid bittelitt kortere, 0,1 millimeter for å være eksakt, noe Razer sier gjør dem enda bedre for spillere. Forskjellen er imidlertid så liten at du neppe vil legge merke til det.

Razers brytere skal også ha bedre levetid enn Cherry-bryterne: 60 millioner klikk fremfor 50 millioner. 

Razer Orange-brytere

  • Taktil: Ja
  • Hørbart klikk: Nei
  • Nedtrykk: 45 gram
  • Vandring: Innslag ved 1,9 millimeter, bunner ved 4

Mens Razers grønne brytere ligner på Cherry MX Blue, er Orange omtrent den samme bryteren som Cherry MX Brown. Du kjenner når trykket «tar», men i motsetning til den grønne varianten lager ikke Razer Orange like mye lyd. De har også et innslag ved 1,9 millimeter, som er bittelitt mindre enn det Cherry MX-bryterne kan by på. 

Også disse har en oppgitt levetid på 60 millioner klikk. 

Logitech Romer-G

  • Taktil: Ja
  • Hørbart klikk: Nei
  • Nedtrykk: 45 gram
  • Vandring: Innslag ved 1,5 millimeter, bunner ved 4

Utstyrsprodusenten Logitech ble visst også lei av å måtte bruke brytere fra et annet selskap, og begynte for noen år siden å produsere sine egne. Navnet deres er Romer-G, og disse er langt mer spennende enn Razers kvasi-kopier av Cherry MX-bryterne. Romer-G-bryterne har nemlig et veldig tidlig innslag, noe som vil si at trykket registreres nesten så fort du trykker tasten nedover. Du kjenner klikket, men det gir ikke fra seg noen hørbart klikk. Resultatet er litt uvant hvis du har vært borti mange tastaturer med Cherry MX-brytere, og mange sammenligner tasteopplevelsen som en slags mellomting mellom membran- og mekanisk tastatur. 

 

SteelSeries QS-1

  • Taktil: Nei
  • Hørbart klikk: Nei
  • Nedtrykk: 45 gram
  • Vandring: Innslag ved 1,5 millimeter, bunner ved 3

I tillegg til Razer og Logitech har også SteelSeries ønsket å bryte seg fri fra Cherry MX-bryterne. Men der de andre produsentene har tilbudt brytere som ligner svært mye på de du får fra Cherry, med Romer-G-bryterne som et lite unntak, skiller QS-1-bryterne seg kraftig ut. De er lette å trykke ned, de har kort vandring og bunner tidligere enn noen annen bryter. I tillegg er de «dempet», slik at de bråker mye mindre enn andre brytere. Resultatet er ganske uvanlig, og tastefølelsen er litt som å ha en blanding av et mekanisk tastatur og et vanlig membrantastatur. Ikke at det er noe galt i det, noe vi poengterer i testen vår av SteelSeries-tastaturet Apex 800. 

Gå videre til neste side for en gjennomgang av et par viktige begrep du bør kjenne til når du skal kjøpe et nytt tastatur.

Sist, men ikke minst, alle de imponerende ordene som produsentene bruker for å skryte av tastaturene sine. Vi tar en rask titt på de viktigste ordene du bør vite hva betyr, og rydder opp i litt forvirring rundt hva ghosting egentlig er. La oss ta en titt:

Key Blocking og Ghosting

Ghosting skjer når du trykker to taster på tastaturet, og en tredje tast – som du ikke trykket – blir regstrert i tillegg. Dette skjer svært sjelden, selv på de billigste tastaturene.

Key Blocking er omtrent så enkelt som det høres ut som, og oppstår når tastaturet ikke klarer å registrere flere tastetrykk. Hvis du for eksempel trykker to taster inn samtidlig, og så trykker ned en tredje uten at det skjer noe, har du opplevd «Key Blocking». I dette eksempelet har tastaturet bare 2KRO, forklart nærmere under.

Key Rollover (#KRO og NKRO)

Med NKRO kan du trykke inn så mange knapper du bare vil, og alle vil bli registrert. Dette er kun mulig på mekaniske tastaturer.
Med NKRO kan du trykke inn så mange knapper du bare vil, og alle vil bli registrert. Dette er kun mulig på mekaniske tastaturer.

NKRO står for N-Key Rollover, og lar deg trykke inn så mange knapper du vil, hvor alle trykk vil bli registrert. Dette er det bare mekaniske tastaturer som kan, på grunn av måten de er bygd på. Dette er det samme som noen tastaturprodusenter feilaktig kaller Anti-ghosting, mens det egentlig er snakk om enten N-Key Rollover, eller det mer begrensede #KRO.

#KRO sier hvor mange taster du kan trykke før du kommer til Key Blocking-begrensingen. På et tastatur med for eksempel 6KRO, vil seks taster kunne trykkes ned samtidlig. Trykker du ned flere vil ikke alle trykkene bli registrert. Razers BlackWidow-tastatur reklamerer for eksempel med Anti-ghosting på opptil seks taster, selv om de egentlig mener at tastaturet har 6KRO. Dette er for øvrig nok for de aller fleste.

Lurer du på enda mer om mekaniske tastatur? Har vi gått glipp av noe? Gi oss gjerne beskjed i diskusjonstråden nedenfor.

Du finner alle våre tester av tastaturer i vår testseksjon »

Du kan også lese testene ved å trykke på lenkene under, hvor vi har plukket ut noen av favorittene våre: 

(Kilder: Overclock.net, DasKeyboard, Geekhack, Wikipedia, Mechanicalkeyboardguide)

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen