Avisa Nordlys var designet som en stor Ipad tirsdag morgen. (Bilde: Einar Eriksen)

– Media bør passe seg for Apple

"Hvis det er med Steve Jobs' velsignelse at man tjener penger, ja da tråkker man ham ikke på tærne."

Bildet ovenfor er tatt 21. desember ved frokost. Avisa Nordlys bruker ordet "historisk" om at de nå har laget en Ipad-applikasjon, etter å nylig ha delt ut 50 slike nettbrett til heldige nordlendinger. Nå har vi to aviser i landet med egne applikasjoner for Ipad-brukere; VG og Nordlys.

Les også vår omtale av VG på Ipad »

Tanken er god. De som ikke koser seg med papiravisa ved frokostbordet kan kanskje lese Ipad-utgaven i stedet. Og som redaktøren i Nordlys nevner i artikkelen i papiravisa, er det jo kjekt å få levert lokalavisa på morgenen også når du reiser.

Kritikerne har lenge holdt til på forum og i blogger, men mediene har ikke plukket opp kritikken før nylig - noe som fører til litt ekstra spekulasjoner.

Når man utvikler noe for App Store må man først skrive under på strengt formulerte papirer. Kritikernes budskap er at mediehusene som har Ipad-applikasjoner samtidig har ansatt Steve Jobs som en slags superredaktør. Og sant nok bestemmer han jo innholdet i sin egen App Store.

Vi skal ta en nærmere titt på denne problemstillingen.

Når folk menger seg om Ipad, er det klart at mediehusene gjør det samme - eller var det omvendt?
Når folk menger seg om Ipad, er det klart at mediehusene gjør det samme - eller var det omvendt?

Mange Ipad-brukere

Årsaken til at et mediehus ønsker å lage et eget program til en plattform er selvfølgelig at det fins lesere å nå på plattformen.

Vi begynner med å se nærmere på egne tall. Amobil hadde i forrige uke 1802 unike Iphone-brukere, 1445 unike Ipad-brukere og 210 unike Ipod-brukere innom. Man må regne med at enkelte Ipad-brukere også kan ha vært innom med sin Iphone, slik at tallet totalt for eplesurfere er litt kunstig høyt.

Det var til sammenligning 2077 Android-brukere innom. Her skilles det ikke mellom mobiltelefoner og nettbrett.

Det er rimelig å lese ut ifra tallene at vi har flere Ipad-brukere innom enn brukere av Android-baserte nettbrett som Samsung Galaxy Tab.

For å hente ut et mer representativt publikum som ikke nødvendigvis er veldig interessert i teknologi, snoker vi litt på tallene til vår søsterside Kvinneguiden. Her har det vært 2299 Ipad-brukere, 1120 Iphone-brukere og 110 Ipod-brukere innom den samme perioden. Til sammenligning teller Android-brukerne 457, inkludert både nettbrett og mobiltelefoner.

Når vi snoker på vår søsterside Tindes tall ser vi at IOS er 22 ganger bedre representert enn Android OS.

Mediehusene...

...sliter som kjent med å tjene penger. Mange lesere har sluttet å kjøpe papiraviser, og leser heller nyhetene på nettet gratis. Annonsene er ikke effektive nok, og det er generelt svært vanskelig å tjene penger bare på internettjournalistikk.

Tjenester som rubrikkløsninger der leserne kan betale for å legge ut annonser, prisfinnere for både fysiske produkter og teleabonnementer og andre tjenester har tettet hullene i skroget inntil videre.

Men mediehusene har hatt hjertet i halsen gjennom hele papiravisenes nedtur i antall lesere - som de må innse ser ut til å fortsette.

Gjenstanden å desperat klamre seg fast i ble Ipad. Det er en kjent sak at brukerne har stor betalingsviljen gjennom mobiltelefonen, og lav over PC-en, så hvorfor skal ikke nettbrett fungere? I første omgang prøver man ut gratisversjoner, men det blir nok betalingsløsning etter hvert.

Utelukker andre applikasjonsbutikker

Mediehusene vil altså komme i kontakt med brukerne av i-dingsene, og vi snubler da i problemenes kjerne. Det er gjennom App Store det må skje. For å installere programmer utenom App Store må du "jailbreake" telefonen din, noe det er rimelig å anta at svært få gjør.

Vel, det er bare delvis riktig med tanke på at webapplikasjoner er så åpent som du får det og kan sees gjennom alle nettlesere som støtter webstandarder. Men funksjonaliteten er selvsagt begrenset i forhold til en vanlig applikasjon. Webapplikasjoner blir kanskje en løsning senere, men akkurat nå er egne applikasjoner rett og slett raskere og bedre til de fleste bruksområder.

Ipad- og Iphone-brukerne kan altså bare nås via App Store. Og for å publisere et program i App Store må man være enig i et 37-siders skriv fra Apple, og selskapet må manuelt godkjenne applikasjonen.

Hvilket skriv?

Papirene sier alt om hvordan du skal utvikle applikasjoner for at de vil bli publisert i App Store. Blant annet må applikasjonen oppfylle egne retningslinjer for utseendet, og det er også begrensninger i funksjonalitet. Men la oss overse det tekniske.

Punkt 3.3.18 sier at applikasjoner kan bli nektet hvis de inneholder tekst, grafikk, bilder, lyder eller lignende som i "Apples fornuftige dom kan bli regnet som utilbørlig". Eksempler er materialer som kan regnes som uanstendig, pornografisk eller ærekrenkende.

Dette er ett av flere punkter i "IOS Developer Program License Agreement" som sier noe om hvilket innhold programmet skal ha.

Når du skal registrere et program får du også en lang avkrysningsside der du må fortelle hva applikasjonen inneholder, før det ferdige programmet går til manuell vurdering.

Lettkledde piker og politikk

Den danske tabloidavisen Ekstra Bladet har blitt nektet publisering av sin applikasjon på grunn av en fast lettkledd pike på side ni, selv om andre magasiner med tilsvarende bilder har blitt godkjent. Wikileaks-applikasjonen ble først godkjent men deretter fjernet av Apple. Den pulitzerprisvinnende karikaturtegneren Mark Fiore fikk ikke godkjent applikasjonen sin fordi han latterliggjør offentlige personer.

Tilsynelatende subjektiv vurdering skjer for å finne ut om applikasjoner godkjennes ikke, og selv etter at applikasjonen er godkjent kan Apple fjerne den igjen. Papirene applikasjonsutvikleren har skrevet under på understreker at Apple har full rett til dette.

Det er imidlertid en selvfølge at Apple skal få lov til å bestemme hva de skal selge i sin egen butikk, og hvilken butikk vi skal finne i IOS er jo også Apples valg. Selvsagt er det kjedelig at man ikke kan laste ned egne installasjonsfiler fra internett og installere dem, men om det hadde vært et utbredt ønske, så hadde ikke Apples produkter solgt så sabla godt.

Hvem bestemmer innholdet?

Ansvarlig redaktør skal ha det personlige og fulle ansvaret for mediets innhold. Da bør han vel også få lov til å bestemme innholdet.

Mediene skal og bør jobbe for ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet. Ja, dette står faktisk i Vær Varsom-plakaten, som er hellig for seriøse mediehus.

Med tanke på Apples sensurering av Ekstra Bladet grunnet side 9-piken, Mark Fiores karikaturtegninger og Wikileaks-applikasjonen er det vel akkurat det motsatte Apple driver med om dagen.

Likevel er det faktisk Apple som har siste ordet hva innhold gjelder i norske medier som utgis på Ipad. Ikke siste ordet i form av å kunne endre innholdet, heldigvis, men i form av å kunne fjerne applikasjonen hvis inneholder det Apple måtte finne på å mislike.

Hvis et mediehus endelig har funnet den perfekte måten å tjene penger på via Apples økosystem, og det klinger i kassa som bare det, hva skjer da når Apple misliker noe?

Det er vel nærliggende å tro at Apple vil si ifra om at innholdet strider mot ett eller annet i disse 37 sidene som en eller annen utvikler på huset skrev under på, og ber om at innholdet fjernes. Hvis Apple ikke får den viljen ser det ikke ut som de nøler med å fjerne hele applikasjonen – og kasseklingingen opphører.

Mediehus vil kanskje derfor droppe å sende karikaturtegningen av Steve Jobs ut i Ipad-utgaven, og kanskje holde en positiv kommentar om Wikileaks for seg selv eller bare i papirutgaven?

Det kan altså være fare for at Apple plutselig får farlig mye å si hva gjelder inneholdet i mediene. Hvis det er med Steve Jobs' velsignelse at man tjener penger, ja da tråkker man ham ikke på tærne.

La oss presisere: Vi mener ikke at noe relatert til Apples strenge økosystem har gått galt i Norge ennå, men dette er definitivt en problemstilling medie-Norge bør være svært oppmerksomme på. Det bør utvises stor forsiktighet blant all dagdrømmingen om betalingsvillige lesere og jublingen over en ny kanal å nå lesere på. Steve Jobs har skremmende god kontroll på sitt eget produkt, og det er nok lurt å passe seg.

Og enda en plakat...

Apropos jubel: Det er greit å strebe etter å selge applikasjonen sin til så mange Ipad-brukere som mulig, på kommersielt nivå, men det er ikke redaksjonens oppgave å få flest mulig til å kjøpe Ipad.

"Utvalg av produkter eller tjenester som omtales, og informasjon som formidles, skal skje på grunnlag av journalistiske vurderinger. Hensikten må aldri være å reklamere for produkter eller tjenester. Også presentasjonsformen må være slik at stoffet ikke oppfattes som reklamebudskap", sier Tekstreklameplakaten som i likhet med Vær Varsom-plakaten bør holdes hellig.

Vi skal ikke klandre noen for å ha krysset grenser, men journalister bør passe på å ikke holde enkelte produkter for tett til brystet. Spesielt viktig er påminnelsen når ansatte i minst fire norske mediehus har fått seg et nytt leketøy som begynner på i og ikke slutter på phone til jul.

Einar Eriksen
Fagredaktør, Amobil

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen