Anmeldelse

Matmos – Supreme Balloon

Matmos er en duo (hva ellers?) som lager elektronisk musikk. Stilen deres kalles "glitch", som er en slags sjanger som baserer lydbildet sitt på veldig, veldig digitale lyder. Lyder man får når for eksempel datateknologi krasjer eller bugger, eller lyder tatt rett fra maskinvarens natur. Musikken preges altså av særdeles unaturlige lyder som kanskje kan forbindes med Commodore 64 og tidlige dataspill. Rytme og harmoni er fremdeles viktig, men med sitt særegne utgangspunkt blir glitchmusikk virkelig noe for seg selv. "Supreme Balloon" er Matmos' syvende studioalbum i rekken og fortsetter langs denne utradisjonelle musikalske stien.

Stengt inne på gutterommet

Matmos på en pyntet versjon av gutterommet.
Matmos på en pyntet versjon av gutterommet.

Etter flere gjennomlyttinger av "Supreme Balloon" sitter jeg igjen med et inntrykk av å ha hørt på et par karer som har lekt seg noe alvorlig på gutterommet. De har sittet i mørket foran PC-skjermer, keyboards og annet fiksfakseri og eksperimentert i det uendelige, men kun med tanke på egenunderholdning, for særlig underholdende for utenforstående er dette ikke. Albumet er og forblir en eneste stor lek, men dessverre er leken lite oppfinnsom og går mye rundt i ring. Helheten blir fort for monoton, repetitiv og kjedelig.

Går det an å huske akkurat låta Mister Mouth etter å ha hørt albumet? Selv om man måtte sitte igjen med en liten følelse av overraskelse når det gjelder albumets rett og slett rare natur, er det vanskelig å peke ut konkrete inntrykk som denne og flere andre låter presenterer. Til og med noe så sprøtt som glitch kan altså være middelmådig. De korte låtenes gjennomgående kjedsommelighet og mangel på retning blir på en måte supplementert gjennom det 24 minutter lange tittelsporet Supreme Balloon. Her tar M. C. Schmidt og Drew Daniel seg god tid til å bygge opp en psykedelisk ferd gjennom digitale sfærer. Låta er suggerende og drar lytteren inn i sin verden, men det er også lett å falle på utsiden og ha musikken gående uten at man legger spesielt merke til den. Da er det godt at det også finnes et par frekkaser av noen spor på albumet.

Noen besøk utendørs

Noen ganger lønner det seg å gå ut for å få litt frisk luft.
Noen ganger lønner det seg å gå ut for å få litt frisk luft.

For enkelte ganger tar herrene seg et besøk utendørs, og ikke bare det, utenlands til og med. Som tittelen antyder, er Les Folies Françaises et besøk til en annerledes kultur. Låta er intet annet enn en synthesizer med heftig bruk av gjenklang som trasker gjennom barokk og klassisk musikk. Det er litt interessant å høre hvordan barokke melodier høres ut med glitch, men det blir dessverre også bare med det; interessant. Det er ikke særlig fengende eller følelsesskapende, man lytter kun av ren og skjær nysgjerrighet. Ikke nødvendigvis noe negativt, men når resten av albumet ikke makter å gjøre noen av delene, da klamrer man seg fast til låter av denne typen.

Et annet artig eksempel fra albumet er Polychords, som er noe så sjeldent som både underholdende og bemerkelsesverdig. Låta høres ut som det er tatt rett ut fra et gammelt Mario-spill, med innslagsvis barnlige temaer og fancy bruk av blippelyder. Med tilskudd av trommer blir det hele en fornøyelig affære, helt klart albumets hit. Mens resten av albumet går inn i blippbloppens glemsel, er det altså langferdig psykedelia, barokke takter og Mario på syre som redder skuta fra et totalhavari. Det får "Supreme Balloon" faktisk til å høres ut som en morsom opplevelse, og ja, deler av den er. Resten er for fans av Matmos og spesielt interesserte av glitchsjangeren.

Konklusjon

"Supreme Balloon" er nesten et totalt forglemmelig album. Det er litt spesielt med tanke på musikkens helsprø natur, men kjiphet kjenner ingen sjangergrenser. Noen låter stikker seg ut og gjør opplevelsen betraktelig mer spiselig, men helheten blir altfor tung å svelge. Glitch er vel egentlig kun for spesielt interesserte og dette albumet er ikke noe unntak. Glitchfans anbefales å sjekke det ut, andre kan styre trygt unna.

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen