Mannen fra månen

Den 20. juli 1969 gikk Buzz Aldrin og Neil Armstrong på månens overflate.

Aldri før hadde noen berørt dette ukjente landskapet.

I går var Aldrin i Oslo for å fortelle om opplevelsen.

Les også:
Kina vil til månen
.
Disse forskerne vil påvirke din fremtid
.
19 millioner dollar for do
.

Hovedtaler under astrofestival
Det var under Astrofestivalen, arrangert av Universitetet i Oslo, at Aldrin var invitert som hovedtaler. Erik Tandberg, sivilingeniør og romfartsekspert, var også invitert for å ta en prat med den historiske personen. Tandberg bivånet selv romferden i 1969 som kommentator hos NRK.

Tandberg bemerket at det finnes to ekstremt viktige hendelser i romfartshistorien, da Sovjetunionen sendte Sputnik i bane rundt jorden, og den dagen Aldrin og Armstrong satte verdens første fotavtrykk på månen.


Følte seg liten
At måneferden var en enorm opplevelse levnet Aldrin ingen tvil om. Han var helt klart nervøs for hva som ventet dem i det ukjente landskapet.

- Mens vi gikk på månen kunne vi med store bestrebelser se jorden over oss. Selv om den var fire ganger så stor som månen sett fra jorden, var den ekstremt liten. Tanken som da slo meg var "Vi er kun to alene her, alle andre er der oppe", sa han til et fullsatt auditorium.

Heldigvis var det ingen som hadde glemt de to romfarerne, og heller ikke romfareren Michael Colins, som måtte bli igjen i romskipet når det to satte sine føtter på månens overflate. Aldri har vel tre mennesker fått så mye oppmerksomhet for en gåtur noen gang tidligere.

Aldrin la til at de alle var meget sikre på at romferden skulle gå bra. At de derimot skulle gå på månen var derimot ikke like sikkert. Det var nemlig 40 prosent sjanse for at denne delen av ferden skulle bli mislykket. Men i romkappløpet med Sovjetunionen var det bedre å forsøke enn å se seg slått på målstreken.

Ikke ny ekspedisjon på lenge
I alt har 12 personer, alle amerikanere, satt sin fot på månen, men Aldrin tviler på at USA vil sende en ny ekspedisjon til månen med det første.

- Vi har allerede vært der så det vil ikke være noe poeng å dra opp kun for turen. Månen må bli lønnsom før vi amerikanere vil dra opp på ny. Om vi kan finne nyttige mineraler eller elementer som kan brukes til fornybar energi, så vil saken se annerledes ut, forklarte Aldrin publikum.

Må forskes mer
Han tror det samme gjelder for utsiktene til å sende mennesker til Mars. Aldrin ser ikke noe poeng i å sende noen få astronauter på en farefull ferd kun for å bevise at det er mulig.

- Vi vil ikke se mennesker på Mars på lang tid ennå. Det er alt for mye som må utredes før det. Spørsmål som for eksempel om mennesker vil overleve langvarig stråling, og hvordan gravitasjonen påvirker oss er fortsatt ikke 100 prosent besvart. Personlig mener jeg det dessuten må sendes opp en skikkelig ekspedisjon med 40-50 mennesker som kan utføre et ordentlig forskningsarbeide når den tid kommer, forklarte Aldrin.

Å sende opp noen få astronauter som etter turen pensjonerer seg for å skrive bok annser han som lite lønnsomt.

Romteknologi kan løse klimakrise
Han mener det slett ikke er Mars romfarten burde fokusere på. Det er langt mer nyttig å hente nærmere jorden.

- Jeg tror romteknologi vil kunne være en løsning for bruk av fornybar energi i fremtiden. Via satellitter vil vi innen de neste 50 årene kunne hente energi fra for eksempel solen og sende denne ned til jorda, forklarte han.

Romteknologi kan altså, på tross av enorme utslipp ved oppskytning av satellitter og romskip, være med å løse verdens klimakrise.

Det uunngåelige spørsmål
Også skoleungdom fikk sjansen til å stille Aldrin noen få utvalgte spørsmål. Fra Bjørnholt skole kom det uunngåelige spørsmålet som vi skulle tro Aldrin selv har undret over mang en gang.

- Hvorfor ble det slik at Armstrong ble første mann på månen og ikke du?

- Vi kastet kron og mynt, og du vet når du kaster en krone opp i verdensrommet, så tar det en stund før den kommer ned. Derfor tapte jeg, svarte Aldrin med et smil om munnen.

Han legger raskt til at Armstrong var kommandør for romferden, og at han selv slett ikke bærer nag for at sjefen tok det første steget ned trappen.

- Hvis jeg hadde gått først hadde det nok kommet noen lite filosofiske gloser ut i stede for de historiske ordene "Det er et lite steg for et menneske, et stort sprang for menneskeheten". Vi skal derfor være glade for at Neil tok det første steget og ikke jeg, forklarte han publikum.

Aktiv pensjonist
Aldrin er i dag pensjonert, men han har slett ikke slått seg i ro for det. Nylig var han med og promoterte Nintendos nye spill "Mario Galaxy". Resultatet av dette kan du selv se her:

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen