Test

Mann, kvinne, kaffe

Dokumentargenren har i de siste årene fått et kommersielt løft. Vi skal ikke lenger enn noen få år tilbake før det nærmest var regnet som uhørt at en film av denne genren skulle gis bred distribusjon på kino. Med dette løftet har et stadig bredere spekter av dokumentarer funnet sitt publikum. Et av de siste tilskuddene er den norsk-italienske samproduksjonen "Mann, kvinne, kaffe". En film som kanskje best kan beskrives som en poetisk, interaktiv, metadokumentar.

På vandring i Italia

Tunfiskfangst på Sardinia.
Tunfiskfangst på Sardinia.

Vi følger backpacker- og regissør Carl E. Johanssen, eller "Carlos" som han tiltales av de lokale, på hans reise fra Nord-Italia sørover mot Sardinia. På turen snakker Carl med mange originaler om alt fra Federico Fellini til fotball, kvinner og kaffe. Underveis prøver han også å oppleve mange av sine samtaleevner, om dog ifra det litt distanserte perspektivet man kan få som filmskaper.

"Mann, kvinne, kaffe" har dog en helt annen, mye mer pretensiøs side ved seg, der filmen blir en slags poetisk storbysymfoni akkompagnert av en italiensk fortellerstemme som presenterer tilskueren for både banale og dype spørsmål om livet, så vel som å fungere som en slags stemme for filmskaperens indre.

Filmens to modi veksler konstant mellom å dominere lerretet. Som nevnt innledningsvis blir dermed selve reisen en slags interaktiv dokumentar, mens filmens andre modi bringer meta-elementene så vel som det poetiske inn i blandingen.

Interessant, men litt selvopptatt

Den norske filmen som kanskje minner mest om "Mann, kvinne, kaffe" i stil er "Gunnar goes comfortable". Begge veksler mellom rene filmatiserte opplevelser og mer iscenesatte sekvenser med voice-over, samtidig som de benytter seg av reisen for å forklare sitt indre. Med andre ord brukes den gode og gamle klisjeen om å reise ut i verden for å finne seg selv.

Mann, kvinne, kaffe. Hvor mange kopper har du drukket idag?
Mann, kvinne, kaffe. Hvor mange kopper har du drukket idag?

Paradoksalt nok fungerer "Mann, kvinne, kaffe" best når italienerne selv får snakke, og filmen er på sitt mest dokumenterende. Interessen faller raskt hver gang bildene glir over i sort-hvitt og fortellerstemmen opplyser oss; mann, mann, kvinne, hva tenker du på, mann, kvinne og så videre. På en måte kan en si at filmen klarer å fange det å være italiener, men den klarer ikke å fange Italia. Samme hvor dypt det fortellerstemmen har å fortelle deg prøver å være, så glir det alt for ofte over til å bli for "artsy fartsy".

På den tekniske siden er estetikken en blanding av digital video og film som i og for seg fungerer bra sammen. Musikken er også passende til bildene, om muligens litt vel generisk.

Se trailer til filmen her.

Konklusjon

Samlet sett vil jeg si at halvparten av "Mann, kvinne, kaffe" fungerer ganske greit, mens den poetiske biten er mer irriterende, kanskje fordi det føles som om filmskaperen har kommet hjem med videomaterialet fra sine reiser og så har blitt bedt om å reise tilbake og prøve å fange Italia ifra sin kunstneriske side.

For de med sansen for poetiske filmer med en europeisk vibe har nok denne filmen noe for seg, men det anbefales heller å se "Gunnar goes comfortable".

Mann kvinne kaffe   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen