Guide

Mange veier til Rom

Photoshop CS3 – bildemateriale for HDR-generering

 

Det optimale for HDR-funksjonen i Photoshop går for å være en bildeserie som kun har ett EV-trinn mellom hvert enkelt bilde, og som har et så stort omfang at bildet for de mørkeste skyggene ikke inneholder noe svart, og at bildet for de lyseste høylysene ikke inneholder noe hvitt eller utbrent.

Ideell bildeserie

Eksempel på bildeserie tatt med tanke på HDR-generering. Disse seks bildene dekker til sammen så godt som hele det dynamiske omfanget til scenen. Det kunne godt ha vært ett bilde til i hver ende av serien, men det er ikke nødvendig. (*.CR2 er råfiler fra Canon EOS 5D, her vist i programmet BreezeBrowser.)

Eksponeringsinnstillingene var som følger: 1/500 s, 1/250 s, 1/125 s, 1/60 s, 1/30 s og 1/15 s ved ISO 400 og blender f. 8.

Det er to årsaker til at avstanden mellom de enkelte bildene ikke bør være på mer enn ett EV-trinn (eksponeringstrinn):

For det første gjør en slik bildeserie det lettere for Photoshop å rekonstruere den såkalte responskurven til kameraet, og for det andre muliggjør det en høy grad av støyreduksjon.

Sa du responskurve?

La oss prøve å gi en kort forklaring på hva vi snakker om her. En responskurve sier noe om hva kameraet gjør med dataene som kommer fra sensoren. Hvilket forhold er det mellom virkelighetens EV-trinn og de tonene som det endelige bildet får? Hvordan jobber kameraet når det gjør om lineære data til et bilde som ser naturlig ut, og som kan vises på en vanlig skjerm?

Ulike kameraer, og til og med ulike eksemplarer av samme modell, kan ha ulike responskurver, både fordi sensorene har ulike karakteristika, og fordi kameraprodusenten ønsker å gi bildene et særskilt ”merkevare”-utseende. Slik filmprodusenter ofte bevisst ga filmene sine lett gjenkjennelige egenskaper i forhold til for eksempel fargegjengivelse, kan produsenter av digitale kameraer gi bildene som kommer ut av deres apparater en bestemt ”look” ved å justere responskurven som benyttes.

NB: Dersom man tar i bildeserien i RAW, er rekonstruering av responskurven sannsynligvis uaktuelt fordi RAW-filene neppe blir utsatt for responskurvebehandling i kameraet.

Gullholmsundet ved Jeløy. Dette bildet er satt sammen av to scannede Fuji Velvia 50 filmruter, og har et typisk Fuji Velvia-utseende. Før digitale kameraer slo igjennom, var Velvia en svært populær film, særlig blant landskapsfotografer. Dette på grunn av dens meget særpregede responskurve. Foto: Edmund Schilvold

En ideell form for støyreduksjon

Når det gjelder den nevnte støyreduksjonen, fungerer den omtrent som såkalt ”image averaging”, som man lett kan utføre i Photoshop ved hjelp av lag. Man legger flere like bilder oppå hverandre, og gir hvert lag en bestemt grad av gjennomsiktighet. Støyen, som er ulik i hvert bilde, vil da ulikne seg selv, mens det som er motivet, og som er likt i hvert bilde, ikke påvirkes.

Den store fordelen med denne metoden for støyreduksjon, er at den ikke påvirker de fine detaljene i bildet negativt (så sant kameraet sto bom stille da eksponeringene ble tatt). Så godt som alle andre former for støyreduksjon innebærer et kompromiss mellom reduksjon av støy og bevaring av detaljer.

Årdalen
Nattbilde fra Årdalen i Agder. Bildet ser kanskje enkelt ut, men er faktisk satt sammen av hele sju eksponeringer. Den ene grunnen til dette var at fotograferingen involverte lange eksponeringstider, noe som uvergelig fører til en del bildestøy. Ved å legge flere delvis transparente bilder oppå hverandre, oppnådde jeg en betydelig støyreduksjon. Den andre grunnen var at det måtte flere eksponeringer til for å dekke hele det dynamiske omfanget. Foto: Edmund Schilvold

Når man mater mer materiale inn i et HDR-program enn man strengt tatt behøver, oppnår man noe av det samme som ved ”image averaging”. Det er altså bedre å mate inn en serie på fem bilder med ett trinn mellom hvert bilde, enn å mate inn tre bilder med to trinn mellom hvert bilde (det sistenevnte er det man får hvis man setter vanlig eksponeringskompensasjon til pluss og minus 2 trinn).

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen