Test

Malevolent Rapture

Forventingene var store til denne plata, hør på navnet folkens. Smak på det. Legion of the Damned og "Malevolent Rapture". En skulle virkelig tro at dette var herlig, kompromissløs power-metal. Plata lander endelig i postkassa, og konvolutten forsvinner rasende fort. Med skeptisk blikk flyr øynene over coveret. Ikke stort å skryte av, en dårlig Gollum-etterligning med triste øyne sitter på huk ved siden av et blodig lik. Forventningene til musikken synker allerede her.

Gode tendenser uten strategi

Første spor, "Legion of the Damned", hever dog førsteinntrykket betraktelig. Greit nok, så var det ikke den rendyrkede powermetalen man kanskje hadde håpet på. Heller er det en slags symbiose mellom black- og power-metal som skriker ut fra høytalerne. Og det låter faktisk slett ikke dårlig i starten. Growlingen er ikke overdrevet uklar, trommene er akkurat passe aggressive, og gitarene, vel, de kunne strengt tatt fått lov til å leve sitt eget liv i en noe større grad.

Og tro det eller ei, Legion of the Damned gjør et fascinerende grep når det gjelder gitarsoloer. De er korte. For korte, rett og slett amputerte. Effekten blir at lytteren kaster all sin konsentrasjon ut i sangen på desperat jakt etter resten av soloen. Uheldigvis fullføres ikke grepet i det hele tatt. Etter hvert som plata snurrer sin gang i CD-spilleren blir det mer og mer tydelig at dette glimtet av musikalsk genialitet var lite gjennomtenkt og ytterst tilfeldig.

Svart for newbies

Uten å ha hørt enormt mye på black metal kan man tørre å påstå at "Malevolent Rapture" muligens kan være en slags mykere start på sjangeren for de av oss som hører prog- og powermetalen til. Trolig er det også det eneste virkelig positive en kan finne etter nesten en time med growling som til slutt virker pjuskete, avhakkede gitarsoloer og kjappe trommer uten fornyelsesevne. Det er synd at det blir slik, fordi magefølelsen skriker i vei om at dette kunne vært så mye bedre.

Som så mange andre metalband kaster Legion of the Damned seg med hals og hode inn i musikken og mister oversikten over det rytmiske landskapet totalt. Dette er ikke noe du nødvendigvis legger merke til med det første, følelsen kommer heller sigende etter hvert. Før eller siden, mens du plager vettet av trommehinnene dine, vil en av sangene på plata nå et stille øyeblikk. Som skjebnen gjerne gjør, vil den rent tilfeldigvis sørge for at en eller annen merkverdig lyd fra utenomverdenen trenger inn i ørene dine akkurat da. Det er da det slår deg; det er for lite musikalsk variasjon på dette albumet.

Konklusjon

Legion of the Damned har kulissene til å gjøre det stort på metalscenen. En kan dog lure på om bandet hadde hatt godt av mer tid i øvingslokalet for å finne ut hvem de er, og dyrke frem litt egenart. Slik som bandet fremstår på denne skiva havner de som mange andre band mellom to stoler uten helt å sparke verken den ene eller andre retningen.

Legion of the Damned Malevolent Rapture   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen