Guide

Makrofotografi - Hva og hvordan?

Hva er makrofotografi?

Makrofotografi er å ta bilder av ting på kloss hold - som regel bilder av små ting. Før i tiden var definisjonen på et makrofotografi at skalaen på fotosubjektet skulle være en til en i forhold til resultatet på filmen. Med andre ord, tar du et bilde av en mynt, fremkaller filmen, og legger mynten oppå, skal bildet av mynten være like stort, eller større, enn selve mynten.

I nyere tid (siste 10 år eller så) har denne definisjonen blitt mindre og mindre gjeldende. Objektivprodusentene (eller kanskje PR-folkene til objektivprodusentene) liker å sette "makro"-klistremerker på objektiver, og nå for tiden virker det som om definisjonen er at bildet på negativet må være halvparten så stort som originalobjektet.

Makrofotografi i digitalkameraer

Makroknappen på et Olympus Camedia C-750 Ultra Zoom (les vår test her)

Du har sikkert lagt merke til at dersom du trykker på makroknappen, kan kameraet ditt plutselig fokusere nærmere. På noen modeller betyr det at du kan fokusere ned til 20 cm, mens på andre - og spesielt Nikon har vært flinke til dette - kan du være ned til 2 cm unna det du fotograferer.

Fokuseringshastigheten på digitale kameraer - spesielt av den litt billigere varianten - er ofte noe laber. Dette er delvis grunnen til at makro-knappen fungerer: Om kameraet kan fokusere mellom 2 cm og uendelig, vil den måtte søke gjennom hele denne rekkevidden for å finne et punkt den kan fokusere på. Dette tar tid. Brukeren vet stort sett når det han / hun skal fotografere er spesielt nærme, og produsentene har dermed kommet med den smarte oppfinnelsen av en makroknapp. Når makromodus er av, prøver kameraet å finne fokus mellom f.eks 30 cm og uendelig. Når makromodus er på, vil den søke etter fokus mellom f.eks. 2 og 40 cm. På den måten er søkeavstanden halvert, og fokuseringstiden vil (i hvert fall i teorien) være drastisk redusert.

Den samme teknikken - å begrense autofokusens søkerekkevidde - brukes også på dyre speilrefleksobjektiver som brukes innen sportsfotografi. Canons EF 70-200 2.8 L objectiv, for eksempel, har en knapp hvor du kan velge om minste fokuslengde skal være 1.5 eller 3 meter. Dette kan virke litt pirkete, men for en sportsfotograf kan den litt minkede rekkevidden bety forskjellen på et bilde som er perfekt i fokus eller et objektiv som prøver forgjeves å finne fokus.

Makrofotografi med (digital) speilrefleks

Et Makroobjektiv fra Canon

Det finnes flere måter å dra noe nærmere linsa på en speilrefleks. Den enkleste måten er å kjøpe et såkalt makroobjektiv. Disse objektivene er egentlig temmelig normale objektiv, men med noen små endringer: Vanlige objektiv er produsert slik at skarpheten og kontrasten blir bedre jo nærmere du fokuserer til uendelig. Makroobjektiver er produsert slik at de samme egenskapene er på topp i andre enden av fokus-skalaen. Det er ikke dermed sagt at makroobjektiver ikke er gode for landskaper og liknende, men de er i alle fall betydelig skarpere på kloss hold, og kan som regel fokusere ned til 20-40 cm, avhengig av brennvidde og linsetype.

Selv om det nok er det vanligste, trenger du ikke et makroobjektiv for å bedrive makrofotografi med speilrefleks. Dette er mulighetene:

Så billig som mulig: Snu linsa!

Har du et 50mm standardobjektiv? Bruk den! Ta den av kameraet, og snu den slik at filtergjengene ligger mot kamerahuset. Du har nå et helt fint makroobjektiv. Du kan riktignok bare fokusere ved å bevege hele kameraet nærmere eller lengre fra, men til den prisen er det nesten ikke lov til å klage. Du kan bruke stort sett alle objektiv som makroobjektiv. Jo kortere brennvidde (28mm), desto nærmere kommer du. Vi vil ikke anbefale å bruke zoomobjektiver, selv om det er fullt mulig.

Til noen kameraer er det i tillegg mulig å kjøpe en vendering: Dette er en liten ring med en bajonettfatning på den ene siden (som du setter inn i kameraet ditt, der linsa vanligvis er), og filtergjenger på andre siden (her skrur du fast linsa), slik at linsa kan monteres baklengs på kameraet.

En Canon A1 og en Canon EOS D60 med mellomringer installert
Forskjellige typer og tykkelser mellomringer. Fra venstre: Canon FD 35mm og Canon EF 31mm, 21mm og 13mm
Et belg-system

Litt dyrere: Kjøp mellomringer

En mellomring er en mekanisk avstandsholder mellom kamerahuset og objektivet. Resultatet er det samme som når du snur linsa, men det er lettere (du trenger ikke holde linsa mot kameraet), sikrere (du risikerer ikke å miste dyre objektiver i bakken) og mer praktisk.

Ekstremt: Belger og venderinger:

Dette er en kombinasjon av de to ovenfor. Man bruker en belg og en vendering. Førstnevnte er et tøy- eller felt-rør som går på en skinne, slik at man kan holde linsa langt borte fra kameraet uten å få lyslekkasje. Sistnevnte er en ring som gjør at man kan snu et standardobjektiv baklengs for rimelig ekstreme forstørrelser.

Hvorfor er makrofotografi så kult?

Fotografi handler om å "fryse" lys, å vise hva du ser til andre. Med et vanlig 50mm standardobjektiv viser du det du så når du så det, som om de var der selv. Det morsomme med fotografi er at man kan vise ting som folk vanligvis ikke ser: Bruk et teleobjektiv, og du kan vise frem ting som vanligvis kun sees på lang avstand (idrettsutøvere, ville dyr osv). Makrofotografi er den andre siden av det spekteret, med nesten uendelige utforskingsmuligheter - om du ikke har prøvd enda, hvorfor ikke prøve nå?

Kommentarer (9)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen