Guide

Makro-/nærfotoguide, del 3

I samsvar med avslutningen av forrige artikkel går jeg i denne avsluttende artikkelen gjennom en hel del emner som er mer krevende såvel mht. opptaksteknikk som utstyr, herunder spesielle objektiver eller andre hjelpemidler samt ikke minst at dersom man vil komme langt så kan endel av utstyret etterhvert kreve økonomiske utlegg som ikke bli så små. Avhengig av hvor mange spørsmål etc. som kommer etter artikkel del 2 og del 3 kan det bli aktuelt med en supplerende artikkel på et noe senere tidspunkt. Det er dessuten under skrivingen oppdaget enkelte ting som kan fortjene en grundigere omtale, så sjansen for en artikkel del 4 blir ganske stor.

I dag går det aller meste digitalt. Det kan imidertid være grunn til å minne om at det fotografen og ikke utstyret som lager bilder, med erfaring og billedsyn blir det bilder, uten hjelper det lite om utstyret er på topp.

Opptak med 100mm makroobjektiv og 100 ISO film, hvor fotografen både følger prinsippet om å gjøre opptak fra samme nivå som motivet og holder de viktigste elementene i bildet i et plan vinkelrett på opptaksretningen. Med et diffust motlys står den duggete mogopen fint mot den mørke bakgrunnen.

1. Aktivitet og miljø med småkryp på nært hold

Opptak i området for nærfoto/makro kan ha to litt forskjellige siktemål, ren artsdokumentasjon eller noe med mer billedmessige formål, altså noe som kan interessere den som ikke er spesielt opptatt av arten men kanskje mer av naturen generelt. De to siktemål går naturligvis ofte over i hverandre.

Skal man få laget bilder som kan bli av mer generell interesse bør man nok etterhvert forsøke å komme videre enn til en ren avbildning av stillesittende eksemplarer, når det gjelder fuglebilder er også ”fugl på kvist” blitt litt mye klisjé. Det krever at fotografen setter seg inn i endel annet enn godt fotografisk håndverk. Det gjelder for all slags småkryp at man må kjenne til bevegelsesmønster, hvor, og på hvilke planter, de finnes, tidpunkt på året osv. Dette er noe som det fører svært langt å gå noenlunde grundig inn på, her er det nok stort sett individuell erfaringsoppbygging som må til. Sakområdet er omfattende, og artikkelen vil derfir mest dreie seg om det rent fototekniske.

Dette bildet av blodrød høstlibelle i parringsflukt er et godt eksempel på en kombinasjon av valg av utstyr, opptaksteknikk og kjennskap til når og hvor arten opptrer slik som i bildet.

Normalt skjer denne parringsflukten i ganske lav høyde (noen cm.) over bakken, det gjelder å finne et sted der bakgrunnen (bakken) ikke blir for påtrengende i bildet. Problemet er at med selv den minste nedblending øker man detaljeringen og (billedmessig) uro i den nære gressbakken. For å få minimal dybdeskarphet brukte jeg lang brennvidde (300mm + 1.4x kpnverter = 420mm) og satte f/2.8 = f/4 effektivt. Autofokus kan ikke brukes (virker ofte ikke raskt nok eller blir forvirret av bakgrunn), man fokuserer manuelt ved å bevege kamera slik at de flygende insektene kommer i fokus. Samtidig må man, når dybdeskapheten er sterkt begrenset, passe på å gjøre opptak når objektet ligger sånn omtrent i forkusplanet. Det er selvsagt ikke alltid man lykkes med det, men med litt øvelse er det faktisk ikke alltid man mislykkes heller. Bildet er forsåvidt også et eksempel på det som ble sagt i forrige artikkel, istedet for å satse på dybdeskarphet (som man egentlig ikke har) skal man satse på opptaksvinkel til objektet – motivet. Enten det er støvbærere i en blomsterkrone eller flygende insekter som her. Og så er dette noe som bare kan gjøre på frihånd, bruk av alle former for stativ er utelukket.

Her er imidlertid en situasjon hvor det var både mulig og ønskelig å bruke stativ. Med litt forsiktighet er det ikke så vanskelig å komme nær innpå, og om man er både rask og forsiktig med plassering av stativet så flykter ikke ekteparet. Men også i en slik situasjon er det helt abgjørende av man er nøye med opptaksvinkel, kroppene må stå vinkelrett i forhold til objektivaksen. Også da er det nødvendig å gjør kompromisser, ytre del av vingene går det ikke å få skarpt.

Svevefluer (blomsterfluer) står jo ”stille” (nesten) i luften, og har et forholdsvis forutsigelig fluktmønster foran blomster med nektar. Den som bruker litt tid på dette ser etterhvert hvor flukten går, på varme sommerdager i blomstereng, gjerne der det fins variert blomster- og ugressvegetasjon. Sveve/blomsterfluer flyr mest i solskinn, hardt lys krever omhyggelig tilpassing av eksponering. OBS! Med svært mørk eller svært lys bakgrunn blir flygende sveve/blomsterflue lett feileksponert, kan være nødvendig å sette eksponering manuelt evt. etter prøveeksponering.

Igjen noe som bare går på frihånd. Mitt valg var lang brennvidde, og EF 300/2.8 er veldig effektivt med følgefokus. Men så kort brennvidde som både 60 eller 100 mm. ville også vært greit, etter at dette bildet var tatt satt øyenstikkeren seg for sikkerhets skyld til på min solblender, trengte vel en pause. Det som er mye viktigere enn utstyr i et slik tilfelle er hvor og når, eller sagt mao, hvordan kommer man over en slik situasjon? Ved en dam i gammelt kulturlandskap, det er der de store øyenstikkerne holder til, og best om det er mange små insekter i luften (knott og slikt), det er hva en øyenstikker går på jakt etter. Øyenstikkerne ”eier” sin del av et område ved en dam, der patruljerer de regelmessig, Det kan ta lenger tid å fine patruljeruten og hvor det oftest ”stiller” mot egnet bakgrunn, men når først det er gjort kan vellykkete bilder komme som perler på en snor. Dette var i annen halvdel av september og ganske sent på dagen, overskyet. Vanligvis vil man ikke bruke så høy ISO som 3200 på slike motiver, men med neget nøyaktig eksponering og nøyaktig tilpasset støyreduksjon i NeatImage kan det gå bra likevel om ikke bildet skal opp i de helt store ustkriftsformater.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen