Guide

Makro-/nærfotoguide, del 2

Mens første del av denne artikkelserien redegjorde for noen grunnprinsipper med teknisk enkle og relativt billige løsninger, skal vi nå inn på bruken av litt mer spesialisert og noe mer kostbart utstyr.

Det skal vel i og for seg alltid gå an å lage store bilder av små ting med nesten alle typer kamera. Med diverse kompaktmodeller kan mye slikt gå ganske bra. Men når kravene til bildekvalitet og opptaket skal være i målestokken 1:1 (eller i forstørrelse) så blir nok speilreflekskamera det verktøyet som gir den den beste kvaliteten. Artikkelen her forutsetter speilrefleks med utskiftbar optikk – da kan både mellomringer. konvertere (telekonverter) og forsatslinser brukes.

Artikkelserien er også konsentert om opptak i det området som i første artikkel ble definert som området for makro-nærfoto, dvs. at man fokuserer så nær at det til en viss grad forrykker forholdet mellom nominell og effektiv blender.

Makroobjektiver

Med makroobjektiver forstår jeg i denne artikkelen i hovedsak objektiver som er beregnet for å virke godt rent optisk i området for nærfoto/makro, og som har mulighet for fokusering til en opptaksmålestokk på 1:1. Slike objektiver har stort sett også rimelig gode egenskaper for mer generell fotografering. Selvsagt fins det også andre typer makroobjektiver. Noen er beregnet for opptak i nærområdet (herunder 1:1) men kan ikke fokuseres nærmere enn til 1:2 uten hjelpemidler (f.eks. mellomringer). Det fins også spesialobjektiver som Canons MP-E 65mm f/2.8 1-5X Macro Photo som bare kan gjøre opptak i målestokken fra 1:1 til 5:1 (omtale av dette og andre avanserte metoder kommer i del 3 av denne artikkelserien).

Det fins et meget bredt utvalg av makroobjektiver som går til 1:1 og som alle har meget god optisk ytelse. Gode makroobjektiver har praktisk talt uten unntak fast brennvidde. Et objektiv med ”macro” i navnet er desverre ikke alltid en type objektiv som går inn under beskrivelsen over. Et ”all round” zoomobjektiv med brennviddeområde fra 70mm til 300mm kan ha en ”macro”-innstilling som gjør at det maks. kan fokuseres til f. Eks. 1:5/1:4. («Makro»-innstillingen på EF 24-105/4 går f.eks. til ca. 1:4 med et APS-kamera). Slikt kan være greit nok, men denne knøttlille svevefluen får du ikke et sånt bilde av med et slikt objektiv.

Forskjellen til originalobjektiver ligger stort sett i at disse kan være noe mer solid bygget og kan ha noe mer effektiv AF, samtidig som prisen også ligger tildels mye høyere. Rask og effektiv AF er det oftest ikke mye bruk for eller nytte av når det gjelder opptak i området for nærfoto/makro, men det kan selvsagt være en viktig egenskap når objektivene skal brukes til mer generelle oppgaver. Etter min erfaring er de såkalte tredjeparts-objektivene (dvs. ikke-originale) praktisk sett utmerkete valg også for den som er meget kritisk. Ved anskaffelse av makroobjektiv er nok det viktigste hva objektivet skal brukes til og hva brukeren foretrekker – dette mer enn hvem som har laget objektivet.

Vi kan dele inn makroobjektivene i tre grupper:

Makroobjektiver med brennvidde i området 50-60 mm
Slik egner seg bra hvor det er greit å ha ganske kort arbeidsavstand (kort motivavstand). En forholdsvis kort brennvidde er ganske lett å bruke på frihånd. Ulempen er at det kan være vanskelig å komme nær nok samt at en kan skremme bort de insekter man vil lag bilde av. Nærhet kan også bety av man skygger for lys og/eller kaster skygge på motivet.

Her er et bilde laget på frihånd med et objektiv av denne typen, Tamron 60 mm f/2 og Canon 40D:

Langt de fleste makroobjektiv har f/2.8 eller f/3.5 som største åpning, og det er da også fullt tilstrekkelig. F/2 gir imidlertid enkelte fordeler, man får et meget lyst søkerbilde og med det gode åpningsforholdet blir det enda lettere å få til nøyaktig fokus.

Makroobjektiver med brennvidde i området 90-100 mm
Etter min vurdering er ca 100 mm den mest unviverselle brennvidden for et makroobjektiv, dette også uten hensyn til om man bruker såkalt ”fullformat” eller APS-kamera. Brennviddeområdet 90-100 mm gir ofte en passe lang arbeidsavstand (motivavstand), enten det dreier seg om detaljopptak av blomster, av insekter, bobler eller annet småtteri. Det er litt, men ikke mye, mer krevende å bruke et objektiv med ca. 100 mm brennvidde fremfor et med 50-60 mm, på frihånd må man nok ha omtrent den halve lukkertiden. Ved makroopptak på frihånd er gjerne lukkertid – dvs. kort nok lukkertid – gjerne en minimumsfaktor (flaskehals). På den annen side er det atskillig lettere å bruke ca. 100 mm brennvidde fra stativ, en får da en mye større frihetsgrad når det gjelder plasseringen av stativ. Ved makroopptak er plassering av stativ ofte vanskelig. Her er et bilde av en type som egner seg fint for et makroobjetiv i denne gruppen:

Med denne brennvidden er det ganske lett å få en diffus bakgrunn som fremhever hovedmotivet, sommerfuglen.

Makroobjektiver med brennvidde i området 150-200 mm
Meget nyttige hjelpemidler dersom størst mulig arbeidsavstand er viktig eller det er vanskelig å komme tilstrekkelig nær. Samtidig er objektiver i denne gruppen ikke særlig greie å bruke på frihånd, men er antakelig det beste man kan bruke fra stativ. Objektivene i denne gruppen er gjerne både ganske kostbare og tunge, mange har f/3.5 som største åpning.

I dette bildet fra fjæra var det viktig å kamera/objektiv litt på avstand fra salt sjøsprøyt, til det passet Tamron 180/3.5 veldig bra:

Det sier seg vel egentlig selv at mellomringer, telekonvertere og forsatslinser også kan brukes på makroobjektiv, dels for å få en høyere opptaksmålestokk (f.eks. 1.5:1 el. 2:1), dels for å forlenge brennvidden slik at ”fjernt” blir mere ”nært”.

Da må man være oppmerksom på at mellomringer gir størst effekt på korte brennvidder, og at forsatslinser passer best å bruke med litt lengre brenvidder. Telekonverter kan i og for seg også brukes, best å bruke en 1.4x telekonverter, en 2x telekonverter reduserer som regel kvaliteten noe for mye (men det avhenger av egenskapene til både objektiv og konverter). Når det gjelder konverter til makroobjektiver er det meget viktig å passe på at fatningene passer! Det er slett ikke alle konvertere som kan brukes til alle objektiv. Noen konvertere (f.eks. Canon originale) har en liten ”tut” som stikker ut og gjør det umulig å bruke på mange objektiv, så pass på ved anskaffelse!

Noen ganger strekker heller ikke et makroobjektiv med 180 mm og en 1.4x konverter til. Da kan en virkelig lang brennvidde med mellomringer for å korte inn på nærgrensen være det som skal til. Dette bildet er laget med 400 mm brennvidde og og ca. 50mm mellomringer og ca. 2,5 meters avstand:

Valg av kamera har ikke stor betydning, hverken med hensyn til type (APS el. ”fullformat”), når det gjelder merke eller pris. Dette – sveveflue med vinger paralellt med fokusplanet - er laget med Canon billigste speilrefleksmodell EOS 1000D:

Hva ”Fullformat”, APS-C og 4/3 egentlig står for er illustert ved denne skissen:

Her er en skissemessig illustrasjon av det utsnittet man får med ulik opptaksmålestokk:

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen